Selvstendig næringsdrivende i EU/EØS og Sveits

På denne siden kan du lese om dine rettigheter som selvstendig næringsdrivende i et annet EU/EØS-land eller Sveits.

To kvinner smiler og snakker sammen

1

Medlemskap i norsk folketrygd

Om du beholder medlemskapet i den norske folketrygden, er avhengig av flere forhold.

Hvis du som selvstendig næringsdrivende driver virksomhet i et annet EU/EØS-land eller Sveits, er du ikke lenger medlem av den norske folketrygden. Det betyr at du ikke har rett til dekning av utgifter til helsetjenester fra norsk folketrygd. Dette gjelder selv om du bor i Norge mens du arbeider i utlandet.

Når du etablerer deg i et annet EU/EØS-land eller Sveits, må du undersøke om du blir medlem av det aktuelle landets trygdeordning.

Hvis du derimot arbeider midlertidig som selvstendig næringsdrivende i et annet EU/EØS-land, vil du kunne beholde ditt pliktige medlemskap i folketrygden. Det betyr at du både vil ha rettigheter i Norge og i det landet du arbeider i. Forutsetningen er at du normalt driver lignende virksomhet i Norge. På de neste stegene kan du lese mer om hva du må gjøre før du reiser og om dine rettigheter.

Du bør kontakte NAV for å undersøke om du som selvstendig næringsdrivende beholder medlemskapet ditt i folketrygden.

Les mer hos NAV om medlemskap i norsk folketrygd.

NB: Dersom du arbeider i et av disse landene, kan du i tillegg ha rettigheter etter andre regler: Bulgaria, Estland, Tsjekkia, Hellas, Italia, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Romania, Slovakia, Slovenia og Ungarn. Les mer om egne regler for stønad til helsetjenester i visse EU/EØS-land her.

Eksempel

Ida er musikkprodusent. Hun driver sitt eget firma og jobber i perioder i Tyskland. Ida tar kontakt med NAV. Hun får bekreftet at hun er å anse som utsendt selvstendig næringsdrivende i de periodene hun jobber i Tyskland og at hun beholder medlemskapet i den norske folketrygden.

2

Få med deg rettighetsdokument S1 før du reiser

Beholder du medlemskapet i folketrygden, bør du sørge for å få med deg rettighetsdokument blankett S1 (tidligere blankett E106).

Før du reiser må du søke Helfo om rettighetsdokument S1, som dokumenterer dine helserettigheter i arbeidslandet.

Dersom du jobber i et annet nordisk land, vil du ha rett til helsetjenester uten å ha med rettighetsdokument S1.

Du kan søke om å få rettighetsdokument S1 ved å bruke digitalt skjema:

Du må sørge for å legge ved

Papirskjema

Dersom du ikke har mulighet til å benytte vårt digitale skjema, kan du i stedet fylle ut og sende inn

Søknaden sendes til: Helfo, Postboks 2415, 3104 Tønsberg.

Eksempel

Ida søker Helfo på et fastsatt søknadsskjema om rettighetsdokument S1, og hun får dette innvilget av Helfo.

3

Du må levere S1 i arbeidslandet ditt

Etter at Helfo har innvilget søknaden din, må du levere rettighetsdokumentet S1 til riktig trygdeinstitusjon i arbeidslandet.

Rettighetsdokumentet vil først være gyldig når Helfo har mottatt en tilbakemelding fra trygdemyndighetene i bostedslandet ditt.

Eksempel

Ida tar med seg rettighetsdokument S1 til Tyskland og kontakter trygdemyndighetene der for å få det registrert. Trygdemyndighetene i Tyskland gir tilbakemelding til Helfo om at de har godkjent Idas S1.

4

Dine rettigheter

Du som har fått rettighetsdokument S1, får rettigheter i arbeidslandet på lik linje med de som er bosatt der.

S1 dokumenterer at du har rett til nødvendige helsetjenester innenfor det offentlige helsetilbudet på lik linje med øvrige innbyggere i arbeidslandet ditt. Det er lovgivningen der som avgjør hvor stor del av utgiftene dine du får dekket. Du må derfor betale de samme egenandelene som landets øvrige innbyggere.

Helsehjelpen du mottar i arbeidslandet, må skje i det offentlige helsevesenet. Dersom du mener du har betalt mer enn en innbygger i det aktuelle landet ville betalt, kontakt Helfo.

Som pliktig medlem i folketrygden beholder du din rett til helsetjenester i Norge. Det vil si at du kan velge å reise hjem for å motta behandling, men du må selv dekke reiseutgiftene.

Har du med deg forsørgede familiemedlemmer til arbeidslandet, må disse ta kontakt med trygdemyndighetene der for å få informasjon om sine rettigheter. De kan ha rett til å få innvilget et eget rettighetsdokument som viser at de har rett til helsetjenester både i arbeidslandet og i Norge.

Eksempel

Da Ida har jobbet i Tyskland i en måned, får hun tinnitusplager. Hun oppsøker en offentlig lege for undersøkelser. Siden hun har registrert rettighetsdokument S1 i det tyske trygdesystemet, kan legen se at hun har rett på behandling, på lik linje med enhver tysk borger. Ida må betale en egenandel, i likhet med andre innbyggere i Tyskland.

Brexit

Storbritannia er ikke lenger medlem av EU/EØS. Fra 1. januar 2021 vil bare enkelte persongrupper ha rett til å få dekket utgifter til helsehjelp.

Les mer om konsekvenser av brexit her.

5

Fullmakt ved Helfo-henvendelser

Kontakter du Helfo på vegne av noen andre, må du ha fullmakt.

Foreldre/foresatte må også ha fullmakt fra barn over 18 år. Gjelder det helseopplysninger, må du ha fullmakt fra barn over 16 år. Dette er fordi den helserettslige myndighetsalderen er 16 år.

Helseopplysninger er sensitiv informasjon som ikke bør sendes med e-post. Vi ber deg derfor om å sende fullmakten til Helfo som vedlegg i digitalt skjema, eller med brevpost til Helfo, Postboks 2415, 3104 Tønsberg. Husk å legge ved kopi av gyldig legitimasjon.  

Innholdet er levert av Helfo

Sist oppdatert mandag 16. mars 2020