Utsendte arbeidstakere i EU/EØS og Sveits
På denne siden kan du lese om dine helserettigheter som utsendt arbeidstaker i et annet EU/EØS-land eller Sveits.
Illustrasjon: Morten Rakke / Helfo
1
Medlemskap i norsk folketrygd
Du regnes som utsendt arbeidstaker når du jobber midlertidig i et annet EU/EØS-land eller Sveits for din arbeidsgiver i Norge og du mottar lønn fra denne arbeidsgiveren.
Du beholder ditt pliktige medlemskap i norsk folketrygd dersom du jobber i inntil to år i et annet EU/EØS-land eller Sveits for din norske arbeidsgiver og er statsborger i Norge, et annet EU/EØS-land eller Sveits.
Har du statsborgerskap i land utenfor EU/EØS og er utsendt til et annet nordisk land fra arbeidsgiver i Norge, har du de samme rettighetene som statsborgere i EU/EØS.
Har du statsborgerskap i land utenfor EU/EØS og skal jobbe utenfor Norden, bør du undersøke med NAV om du beholder medlemskapet i norsk folketrygd under arbeidsoppholdet. Beholder du medlemskapet, kan du ha rett til utvidet stønad på lik linje med utsendte arbeidstakere utenfor EU/EØS.
Eksempel
Petter jobber for et norsk oljeselskap, og skal nå jobbe for dem på nederlandsk sokkel. Stedet han skal jobbe på, drives av et annet selskap, men han mottar lønn fra sin opprinnelige arbeidsgiver. Petter beholder sitt pliktige medlemskap i den norske folketrygden fordi han betraktes som utsendt arbeidstaker.
2
Få med deg rettighetsdokument S1 før du reiser
Før du reiser, må du søke om rettighetsdokument S1 (tidligere blankett E106) fra Helfo. Dette rettighetsdokumentet bekrefter dine helserettigheter i landet du arbeider i.
Dersom du er utsendt arbeidstaker i et annet nordisk land, vil du ha rett til helsetjenester uten å ha med rettighetsdokument S1.
Du kan søke om å få rettighetsdokument S1 ved å bruke digitalt skjema:
Du må legge ved
- arbeidskontrakt
- bekreftelse på oppdraget/utstasjoneringen til et annet EØS-land eller Sveits
- attest A1 fra NAV som dokumenterer at du er omfattet av norsk trygdelovgivning – du finner lenke til søknad om attest A1 (skjema NAV 02-08.07) på nav.no
Du behøver ikke å legge ved attest A1 hvis du er utsendt som statsansatt tjenestemann.
Papirskjema
Dersom du ikke har mulighet til å benytte vårt digitale skjema, kan du i stedet fylle ut og sende inn
Søknaden sendes til: Helfo, Postboks 2415, 3104 Tønsberg.
Eksempel
Petter søker Helfo digitalt om rettighetsdokument S1. Han legger ved arbeidskontrakt og bekreftelse på at han skal arbeide i Nederland.
Veiledning helsenorge.no
+47 23 32 70 00
Telefontid: mandag–fredag kl. 08:00–15:30
Informasjon om digitalt skjema
3
Du må levere S1 i arbeidslandet ditt
Etter at Helfo har innvilget søknaden din, må du levere rettighetsdokumentet S1 til riktig trygdeinstitusjon i arbeidslandet.
Rettighetsdokumentet vil først være gyldig når Helfo har mottatt en tilbakemelding fra trygdemyndighetene i bostedslandet ditt.
Dersom du arbeider i et av disse landene, gjelder egne regler: Bulgaria, Estland, Tsjekkia, Hellas, Italia, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Romania, Slovakia, Slovenia og Ungarn. Les mer om egne regler for stønad til helsetjenester i visse EU-/EØS-land.
Eksempel
Petter tar med seg dokumentet til Nederland og kontakter trygdemyndighetene i Nederland for å få det registrert.
4
Dine rettigheter
Som pliktig medlem i folketrygden beholder du din rett til helsetjenester i Norge.
Siden du beholder din rett til helsetjenester i Norge, kan du velge å reise hjem for å motta behandling, men du må selv dekke reiseutgiftene.
Har du med deg forsørgede familiemedlemmer til arbeidslandet, må disse ta kontakt med trygdemyndighetene der for å få informasjon om sine rettigheter. De kan ha rett til å få innvilget et eget rettighetsdokument som viser at de har rett til helsetjenester både i arbeidslandet og i Norge.
Dersom du velger å motta behandling i arbeidslandet, får du rett til helsetjenester etter EØS-reglene. Det vil si at du får rettigheter i arbeidslandet på lik linje med de som er bosatt der. Du må derfor betale de samme egenandelene som landets øvrige innbyggere.
Helsehjelpen du mottar i arbeidslandet, må skje i det offentlige helsevesenet.
Eksempel
Da Petter har jobbet i Nederland i en måned, blir han akutt matforgiftet. Han oppsøker en offentlig lege for behandling. Siden han har registrert rettighetsdokument S1 i det nederlandske trygdesystemet, kan legen se at han har rett på behandling, på lik linje med en nederlender. Petter må betale en egenandel, i likhet med andre innbyggere i Nederland.
Brexit
Storbritannia gikk ut av EU fredag 31. januar 2020. Alle helserettigheter vil bestå i en overgangsperiode, som foreløpig gjelder til 31. desember 2020.
Les mer om konsekvenser av brexit på Helsedirektoratets nettsider.
Regelverk
5
Fullmakt ved Helfo-henvendelser
Kontakter du Helfo på vegne av noen andre, må du ha fullmakt.
Foreldre/foresatte må også ha fullmakt fra barn over 18 år. Gjelder det helseopplysninger, må du ha fullmakt fra barn over 16 år. Dette er fordi den helserettslige myndighetsalderen er 16 år.
Helseopplysninger er sensitiv informasjon som ikke bør sendes med e-post. Vi ber deg derfor om å sende fullmakten til Helfo som vedlegg i digitalt skjema, eller med brevpost til Helfo, Postboks 2415, 3104 Tønsberg. Husk å legge ved kopi av gyldig legitimasjon.