Seksuelle funksjonsproblemer kan ramme alle, uavhengig av kjønn, kjønnsidentitet og seksuell orientering.
Selv om seksuelle funksjonsproblemer er vanlig, snakkes det lite om dem. Mange problemer kan løses med informasjon, åpenhet eller hjelp fra helsepersonell.
Nedsatt sexlyst
Det går et viktig skille mellom å ha lyst på sex og kjønnsorganenes respons (ereksjon/lubrikasjon). Sexlyst og kjønnsorganenes respons henger ofte sammen, men ikke alltid. Du kan ha lyst på sex uten at kjønnsorganet reagerer. Du kan også få ereksjon eller våt skjede uten å ha lyst på sex.
Seksuell lyst er avhengig av situasjonen
Seksuell lyst er subjektivt og varierer i forhold til situasjon og relasjon til partner. Mange opplever nedsatt sexlyst under graviditet, etter fødsel eller i perioder med mye stress eller konflikt i parforholdet.
Nedsatt seksuell lyst innebærer å mangle seksuelle tanker eller ønske om å ha sex. Noen ganger kan man ønske at lysten på sex var der, men når disse følelsene ikke er der, oppleves det som problematisk.
Nedsatt lyst kan være generell. Da mangler du lyst på sex uavhengig av situasjon eller partner. Når nedsatt lyst er spesifikk, har du seksuelle tanker og ønsker, men har ikke lyst på sex i den aktuelle situasjonen eller med den aktuelle partneren.
Det er viktig å huske på at det å ha seksuell lyst er et tegn på en frisk og opplagt kropp, at man har en ønsket partner og en situasjon som passer.
Sexlyst er ikke et krav
Når en av partene i et forhold opplever nedsatt seksuell lyst, kan partner føle seg skuffet og avvist.
Seksuell lyst er ikke et krav eller en forpliktelse for partneren. Manglende seksuell lyst er ofte resultat av at en føler at seksualitet blir et krav.
Det kan da være nyttig å vite at noen kan tenne seksuelt på et tiendedels sekund, mens andre trenger 15-20 minutter på å hente frem lysten. Man kan også ha lyst på litt intimitet og nærhet, men ikke på samleie og orgasme.
Snakk om det
Snakk åpent med partner om seksuell lyst og hva begge ønsker, og forsøk å finne svar på hvorfor nedsatt lyst er et problem i deres forhold. Dette kan bidra til at dere begge blir tryggere på hverandre og lettere kan finne fram til den gode felles seksualiteten.
Snakk med venner om hvordan ulike livsfaser har påvirket deres seksualitet. Snakk også med fastlegen din. Dersom lystproblemene skyldes bivirkninger av medisiner, kan du be behandlende lege vurdere om det finnes en annen type behandling som ikke påvirker sexlysten like sterkt.
Sammenheng med nivået av kjønnshormoner
Sexlysten kan også falle dersom kroppens naturlige nivå av kjønnshormoner synker. Testosteron produseres i eggstokkene, testiklene og binyrene. Nivåene kan falle dersom disse opereres bort, eller hvis hormonproduksjonen i kroppen ikke fungerer som den skal.
Med økende alder fallet nivået av kjønnshormonene testosteron og østrogen. Dette er en naturlig kroppslig endring som kan føre til lavere interesse for sex hos noen. Kjønnshormoner som medisin kan lindre symptomer som følge av fallende hormonnivå.
Snakk med fastlegen din om hormonerstatningsbehandling er en egnet behandling for deg.
Andre årsaker til nedsatt sexlyst:
- overdrevent alkoholforbruk
- konflikter i forholdet
- smerter eller ubehag under samleie
- tretthet
- tidligere mentale eller fysiske traumer
- bivirkninger av medisiner
- helseproblemer, for eksempel diabetes, kroniske smerter, hudlidelser, depresjon eller utmattelse
- hormonforstyrrelser, for eksempel høyt eller lavt stoffskifte
Å ta seg tid til hverandre, snakke sammen og være intim og nær hverandre uten å ha sex kan fremme sexlyst. Å ha sex når en ikke har lyst kan føre til at problemene forsterker seg.
Du skal ikke la deg presse til å ha sex uten at du selv ønsker det. Du skal heller ikke presse eller mase på partner for å ha sex med deg.
Mange får god hjelp hos en sexologisk rådgiver til å finne tilbake til lyst og tenning. Finn en NACS-autorisert sexologisk rådgiver på www.finnensexolog.no.
Aseksualitet
Mennesker som opplever svak seksuell lyst eller interesse kan velge å leve som aseksuelle. Noen aseksuelle mangler seksuell lyst helt.
Andre har glede av å onanere, men har ikke interesse av å ha sex med andre mennesker. Aseksualitet er en seksuell orientering og ikke et seksuelt problem.
Har du et avklart forhold til seksualiteten din, vil aseksualitet ikke oppleves som problematisk for deg selv, men kan gjøre det utfordrende å finne en partner. Mange aseksuelle er derfor single. Å være aseksuell betyr ikke at du ikke kan ha romantiske følelser.
Ereksjonsproblemer
Ereksjonsproblemer er et vanlig seksuelt problem. Les om risiko, forebygging og behandling ved ereksjonsproblemer.
Orgasmeproblemer
Orgasme består av flere korte muskelsammentrekninger i bekkenbunnen sammen med en intens lystfølelse i forbindelse med seksuell aktivitet. Det kalles ofte "å komme".
Man kan imidlertid oppleve de fysiske sammentrekningene uten nytelse, og man kan oppleve orgastisk nytelse uten muskelsammentrekninger, eller sædavgang. De fleste mennesker kan ha orgasme, og orgasmen kommer oftest av seg selv når kroppen er klar.
Du trenger ikke å oppnå orgasme for å glede deg over sex. Men for mange er manglende evne til å nå orgasme et problem, både for den som ikke oppnår orgasme og for partneren. Dette kan for noen føre til problemer i forholdet.
Orgasmens intensitet varierer fra gang til gang og med ulike faser av livet. Orgasme endres også med alderen og kan bli påvirket av helseplager og medisiner du tar. Type, mengde og varighet av stimulering som er nødvendig for å utløse en orgasme varierer også.
Ved vaginalt samleie gir penetrasjon alene, for de fleste kvinner og transpersoner med vagina, ikke tilstrekkelig stimulering for å oppnå orgasme. Det er ofte nødvendig å i tillegg stimulere klitoris direkte eller indirekte for å oppnå orgasme.
En variant av orgasmeproblemer hos menn og transpersoner med penis er forsinket sædavgang. Det betyr at en ikke får utløsning, eller at det tar betydelig lenger tid enn ønsket.
Forsinket sædavgang er definert som en gjentatt og uønsket forsinkelse av utløsningen på 30 til 60 minutter eller at du ikke får utløsning minst halvparten av gangene du har sex.
Forsinket sædavgang kan også være en bivirkning av medikamenter du tar og som du kan snakke med legen din om.
Ikke bekymre deg dersom du ikke får orgasme en gang iblant. Det kan skje alle. Du bør kontakte fastlege dersom problemet varer over tid.
Anorgasme er den medisinske betegnelsen på orgasmeproblemer. Anorgasme er definert som fravær av eller sterkt forsinket orgasme selv om du har stimulert kjønnsorganet på rett måte lenge nok.
Problemer med å oppnå orgasme kan deles inn i tre typer:
- livslang anorgasme – du har aldri har hatt en orgasme
- ervervet anorgasme – du har hatt en orgasme tidligere, problemet har oppstått i senere tid
- situasjonsbestemt anorgasme – du oppnår kun orgasme i bestemte situasjoner eller med noen partnere
Årsaker til at problemer med orgasme oppstår kan være:
- helseplager, som ryggmargsskade, multippel sklerose, Parkinsons sykdom og psykiske plager
- gynekologiske operasjoner, for eksempel å fjerne livmoren
- operasjoner i bekkenet, for eksempel i blære og prostata
- bivirkninger av medisiner, for eksempel mot psykiske problemer, høyt blodtrykk og allergi
- ubehag eller smerter under samleie
- høyt alkoholforbruk
- røyking
- bruk av rusmidler
- frykt for eller mangel på kunnskap om sex
- å ikke kunne "gi slipp" under sex
- ikke tilstrekkelig effektiv stimulering av kjønnsorganet
- depresjon eller stress
- dårlig kroppsbilde
- tidligere traumatisk seksuell opplevelse
- vansker med å snakke åpent med partner om seksuelle preferanser og behov
- utroskap eller tillitsbrudd i forholdet
Bruker du medisiner bør du snakke med behandlende lege om du kan bytte til en annen medisin som har mindre innvirkning på seksuell funksjon.
Dersom du får orgasme i noen situasjoner, som når du onanerer alene, men har problemer med å komme sammen med partneren, kan det være en psykologisk forklaring på problemet, som for eksempel samspill i parforholdet.
Samtaler med en sexologisk rådgiver hjelpe. Finn en NACS-autorisert sexologisk rådgiver på www.finnensexolog.no.
For tidlig sædavgang
For tidlig sædavgang (prematur ejakulasjon) er definert som problemer med å kontrollere sædavganger/utløsningen lenge nok til at begge parter kan glede seg over det seksuelle samværet.
For tidlig utløsning kan skyldes:
- seksuell prestasjonsangst
- nervøsitet og stress
- depresjon
- problemer i forholdet
- prostataproblemer
- bruk av rusmidler
- problemer med stoffskiftet
- overfølsom penis
- å forbinde sex med noe negativt eller galt
- å ha vært utsatt for seksuelt misbruk
En studie som målte varigheten på et vaginalt samleie før sædavgang blant 500 par, fant at det typisk varte i fem til seks minutter. Dette er ingen standard på hvor lenge et samleie skal vare. Det varierer fra par til par og fra gang til gang.
Ikke bekymre deg dersom du har for tidlig utløsning en gang iblant. Dette er vanlig variasjon. Dersom tidlig utløsning er til hinder for å tilfredsstille dine egne eller partners behov annenhver gang dere har sex, og problemet varer over tid, kan det være nødvendig å søke hjelp.
Husk at det er mulig å stimulere partner på andre måter enn med penis. Dersom dere begge ønsker det kan du stimulere partner med hånd eller munn dersom partner ikke er tilfredsstilt.
Kontakt fastlegen din dersom du har et vedvarende problem med utløsningen. Da kan du finne ut hva som er årsaken til problemet. Du kan bli henvist til spesialist dersom det er nødvendig.
Samtaler med en sexologisk rådgiver kan hjelpe. Finn en NACS-autorisert sexologisk rådgiver på www.finnensexolog.no.
Priapisme – forlenget ereksjon
Priapisme er en tilstand hvor ereksjonen varer i flere timer uten at du er seksuelt opphisset. Ereksjonen går ikke ned av seg selv fordi blodsirkulasjonen som regulerer ereksjonen ikke virker som den skal.
Oksygennivået i blodet synker, og svamplegemet i penis blir skadet. Priapisme kan derfor forårsake sterke smerter. Uten behandling risikerer du å miste reisningsevnen.
Priapisme kan være en bivirkning av PDE-5 hemmere som Viagra, Cialis og Levitra. I slike tilfeller er det viktig å oppsøke lege raskt.
Årsaker til priapisme kan være:
- alkohol
- bruk av rusmidler
- injeksjoner i penis for å behandle ereksjonsproblemer
- bivirkninger av medisiner, for eksempel testosteron, blodfortynnende, medisiner mot angst og depresjon
- skader i penis eller bekkenet
- sykdom og skade i nervesystemet, for eksempel ryggmargsskade og
- syfilis
- blodsykdommer som sigdcellesykdom, thalassemi, leukemi
- kreft i penis
Dersom du opplever at ereksjonen ikke går ned selv om du ikke er opphisset, kan du prøve å tisse, ta et varmt bad eller dusj eller å være fysisk aktiv, for eksempel gjøre knebøy, gå trapper, gå eller løpe en tur.
Du må unngå å ha kaldt vann eller is på penis, det kan gjøre problemet verre. Du bør også unngå å ha sex eller onanere, det hjelper ikke med å få ned ereksjonen. Du bør unngå å røyke og å drikke alkohol.
Dersom dette ikke hjelper, og ereksjonen varer i over fire timer, må du oppsøke legevakten eller nærmeste sykehus snarest mulig. Har du lang reisevei bør du vurdere å dra tidligere.
Smerter og ubehag i forbindelse med samleie
Du kan oppleve smerter i forbindelse med samleie (dyspareuni) uavhengig av kjønn, og vulvodyni og vaginisme hos kvinner og transpersoner med vagina.
Slike smerter er et vanlig problem som kan ha negative konsekvenser for livskvalitet, samliv og seksuelle relasjoner. Sex kan bli til en ubehagelig opplevelse.
Smerter i forbindelse med samleie kan derfor forårsake andre seksuelle problemer, som nedsatt seksuell lys og ereksjonssvikt.
Smerter i forbindelse med seksuell aktivitet kan være lokalisert i de ytre kjønnsorganene (vulva), i skjeden (vagina) eller dypt i bekkenet (muskelspenninger).
Dyspareuni
Dyspareuni er en betegnelse på smerter ved samleie, slike smerter kan være av ulik karakter og ha ulike årsaker. Smerter i forbindelse med samleie kan oppstå rett før, under eller etter at samleie er avsluttet.
Dyspareuni kan ofte behandles som spenninger i muskulaturen i bekkenet.
Smertene kan variere fra milde til uutholdelige. De er ofte beskrevet som stikkende, sviende, skarpe eller ømme. Hvor det gjør vondt er avhengig av årsaken til problemet.
Det kan være ulike grunner til at samleie gjør vondt:
- lavt østrogennivå
- tynne, såre slimhinner i skjeden
- tørrhet i skjeden
- endometriose, en tilstand hvor livmorslimhinnen vokser utenfor livmoren
- hudsykdommer som påvirker underlivet
- bivirkninger av medisiner
- allergisk reaksjon på kondomer eller sæddrepende midler
- seksuelt overførbare infeksjoner (kjønnssykdommer)
- kjønnslemlestelse
- å ha vært utsatt for seksuelle overgrep eller traumer
Vulvodyni
Vulvodyni er betegnelse på en smertetilstand som er lokalisert ved inngangen til skjeden, og som oppstår ved trykk eller berøring.
Hos noen kan smertene utløses ved berøring av undertøy eller vanlig bevegelse. For mange er det umulig å gjennomføre samleie med penetrasjon på grunn av smerter.
Vulvodyni (tidligere kalt vestibulitt), kan oppstå etter betennelsestilstander (urinveisinfeksjon), soppinfeksjoner, eller etter samleie (penetrasjon) uten tilstrekkelig fuktighet.
Vulvodyni kan best behandles gjennom en kombinasjon av medisinsk behandling (riktig diagnose er viktig), fysioterapi (muskelavspenning), sexologisk rådgivning, og psykologisk behandling (der prestasjonskrav er en del av problemet).
Vaginisme
Vaginisme er en tilstand hvor de ytre musklene i skjeden strammer seg slik at skjedeåpningen lukkes. Det er umulig eller smertefullt å føre en finger, dildo eller penis inn i skjeden. Muskelspenningen er ufrivillige.
Vaginisme kan deles inn i to typer:
- primær vaginisme – muskelspenningene har alltid vært der, samleie har alltid gjort vondt
- sekundær vaginisme – du har hatt samleie uten spenninger, problemet har oppstått i senere tid
Årsaken til vaginisme er ukjent, men det er grunn til å tro at følgende kan forårsake problemet:
- smerter i og rundt vagina
- å ha vært eller være redd for smerter i forbindelse med samleie
- å forbinde samleie med noe negativt eller galt
- å ha vært utsatt for seksuelt misbruk
- komplikasjoner under eller etter fødselen
- frykt for å bli gravid
- gjentatte urinveisinfeksjoner eller soppinfeksjoner
- problemer eller konflikter i forholdet
Behandlingen vil variere med årsaken til vaginismen.
For noen er sexologisk rådgivning til hjelp, for eksempel til å bruke vaginale dilatorer. Dette er sylindriske former i ulike størrelser som settes inn i skjeden med gradvis økende diameter og lengde for å utvide vagina eller holde den åpen.
Man kan også bruke egne fingre istedenfor dilatorer.
Noen trenger hjelp fra fysioterapeut, der spenningene sitter ekstra hardt i. Du kan leser mer om vaginisme og smerter i underlivet på www.vulva.no. Du kan også finne oversikt over autorisert helsepersonell som behandler smerter i vulva.
Smerter i penis, testikler/pung og prostata
Smerter i penis, testikler/pung og prostata er et vanlig seksuelt problem for menn og transpersoner med penis. Smertene kan oppstå
- ved ereksjon
- ved seksuell opphisselse
- under samleie eller annen seksuell aktivitet
- under eller etter sædutløsning
Årsaker til smerter i penis, testikler/pung og prostata kan være:
- arrvev under overflaten av penis som får den til å bøye seg eller vri seg ved ereksjon
- trang forhud
- seksuelt overførbare infeksjoner (kjønnssykdommer)
- betennelse i prostata
Smerter i forbindelse med ereksjon, opphisselse og samleie kan føre til andre seksuelle problemer, som nedsatt seksuell lyst. Snakk med lege dersom du har slike smerter regelmessig.
Søk hjelp ved seksuelle problemer
Årsaken til seksuelle problemer kan være sammensatt. Ofte er det nødvendig å søke hjelp for å løse et seksuelt problem.
Det er flere grunner til at det er viktig at du søker hjelp. Ett seksuelt problem kan føre til flere seksuelle problemer. For eksempel kan smerter under samleie føre til redusert seksuell lyst, ereksjonsproblemer og orgasmeproblemer.
Seksuelle problemer kan også være et symptom på annen underliggende sykdom, som hjerte-karsykdom eller diabetes.
Snakk med fastlegen din eller annet helsepersonell dersom du har et seksuelt problem som vedvarer.
For å finne ut årsaken til og løsningen på ditt problem vil du få spørsmål om helsen din, seksuell praksis og forhold til partner. Dette gjøres for å kartlegge om årsaken til problemet er kroppslig, psykologisk eller relasjonelt.
Søker du hjelp tidlig er muligheten for å løse problemene større.
Du kan få hjelp hos
- Fastlegen
- Behandlende lege i spesialisthelsetjenesten
- Sexologisk rådgiver i spesialisthelsetjenesten
- Spesialister i klinisk sexologi
- Fysioterapeut
- Helsestasjons- og skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom
- Helsestasjon for eldre
- Frisklivssentraler i kommunene
- Sexologisk poliklinikk i Bergen (helse-bergen.no) og sexologisk poliklinikk i Stavanger (helse-stavanger.no)
- NACS-autorisert sexolog på www.finnensexolog.no
- www.vulva.no