Aortastenose

Hvis du har aortastenose, betyr det at en av hjerteklaffene ikke fungerer som den skal. Tilstanden kan bli alvorlig, men den kan behandles kirurgisk ved å sette inn en ny klaff. Aortastenose rammer vanligvis eldre.

Cropped image of male caretaker examining senior man's chest with stethoscope at nursing home

Hva er aortastenose?

Hjertet har fire hjerteklaffer som regulerer blodstrømmen. De fungerer som tilbakeslagsventiler i en mekanisk pumpe. Disse styrer strømmen av blod fra hjertet til resten av kroppen.

Dersom den ene av disse ventilene, aortaklaffen, blir for trang, kalles det aortastenose (aortaforsnevring). Hvis ventilen blir veldig trang kan tilstanden være livstruende.

Aortastenose er forårsaket av en fortykning av klaffen. Denne fortykningen skyldes vanligvis forkalkning og oppstår når kalsiumavleiringer bygger seg opp på klaffen. Forkalkningen gjør klaffen stivere slik at den ikke lenger kan åpne seg normalt.

Om lag 2 av 100 personer over 75 år utvikler aortastenose.

Symptomer på aortastenose

Vanlige symptomer på aortastenose er:

  • tretthet
  • kortpustethet
  • brystsmerter
  • svimmelhet

Har du noen av disse symptomene, bør du ta det opp med legen din. Mange med aortastenose har imidlertid lite symptomer.

Risikofaktorer og forebygging

Menn har større sjanse for å utvikle aortastenose enn kvinner. Andre årsaker som øker risikoen for aortastenose er:

  • røyking
  • høyt blodtrykk
  • diabetes
  • høyt LDL-kolesterol (noen ganger kalt "dårlig" kolesterol)
  • kronisk nyresykdom
  • genetikk (aortastenose kan noen ganger være arvelig betinget)

Utredning og diagnose

En måte legen kan oppdage tegn på aortastenose er ved å lytte etter en bilyd over hjertet med et stetoskop.

Legen kan også forordne et elektrokardiogram (EKG). Før testen klistres elektroder på brystet. En EKG-undersøkelse kan avdekke en uvanlig hjerterytme eller unormal elektrisk aktivitet i hjertet.

Legen kan også anbefale andre tester, som for eksempel:

  • ekkokardiografi (ekko-cor), en undersøkelse som gjøres med et ultralydapparat og viser hvor godt hjertet og hjerteklaffene fungerer
  • arbeids-EKG som tester hvordan hjertet reagerer på fysisk belastning, for eksempel på en ergometersykkel
  • CT av hjertet, en avansert røntgenundersøkelse som viser strukturelle forhold

Behandling

Hvis du har aortastenose som ikke er alvorlig, kan legen anbefale deg å avvente situasjonen. Du vil da bli kontrollert med noen måneders eller års mellomrom, avhengig av symptomene, for å se om du utvikler sykdom som trenger behandling. 

Kirurgisk behandling

Behandlingen for alvorlig aortastenose er å erstatte den trange hjerteventilen ved hjelp av kirurgi. Det finnes to typer operasjoner. Hvilken operasjonstype som velges avhenger av:

  • alder
  • den generelle helsetilstanden
  • de strukturelle forhold i klaff, hjertet og blodårene

Kirurgisk aortaklaff-erstatning

Kirurgisk aortaklaff-erstatning er en type operasjon hvor den trange hjerteventilen fjernes helt og erstattes med én av to typer ventiler, mekanisk eller biologisk.

Mekaniske ventiler brukes oftest hos personer under 65 år med aortastenose fordi de varer lengre. Ulempen er at man etter inngrepet må ta blodfortynnende legemidler resten av livet. Disse forebygger at det dannes blodpropper på ventilen.

Biologiske ventiler er vanlig hos de over 65 år og personer som ikke kan ta blodfortynnende legemidler. Disse ventilene slites med tiden og varer vanligvis 8-15 år. Hvor fort de slites avhenger av alder, aktivitet og sannsynligvis av de samme faktorene som ellers disponerer for aortastenose.

Transkateter aortaklaff implantasjon (TAVI)

Med dette inngrepet blir en ny biologisk ventil plassert inne i din eksisterende hjerteklaff. Det er et enklere inngrep enn en komplett utskifting. Inngrepet kan vanligvis utføres via blodårene i lysken, men dersom disse er trange kan man tidvis bruke andre årer. Dette betyr at det er mer egnet for folk som ikke er friske nok til å få en fullstendig aortaklaff-erstatning.

Du må være innlagt på sykehus i tre til fem dager etter denne operasjonen, og det vil gå noen uker før du er tilbake i normalt gjenge.

Ballongdilatasjon

Hvis kirurgiske behandlinger ikke passer for deg, finnes det en behandling som kalles ballongdilatasjon. Dette betyr at man blåser opp en liten ballong inne i den trange aortaklaffen. Dette gjør ofte at den åpner seg bedre, men den kan også begynne å lekke. Behandlingen har kortvarig effekt, men den brukes ofte for å forbedre blodstrømmen midlertidig før en mer permanent behandling i form av operasjon.

Prognose

Uten behandling vil de fleste med alvorlig aortastenose dø innen 2 eller 3 år. En vellykket komplett ventilutskifting resulterer vanligvis i normal levetid.

Alle operasjoner innebærer imidlertid en risiko. Utskifting av aortaklaffen er en stor operasjon, og omtrent 1 av 100 vil ikke overleve kirurgi for aortastenose.

Dersom du gjennomgår en hvilken som helst type hjerteventilkirurgi, vil du få regelmessige kontroller og tester etterpå. Det er imidlertid viktig at du tar kontakt med lege straks hvis symptomene dine kommer tilbake. Du bør også fortelle lege og tannlege om operasjonen. Dette skyldes at du trenger antibiotika for å beskytte den nye klaffen mot infeksjon under enkelte medisinske-, kirurgiske og tannlegeprosedyrer.

Trenger du mer hjelp og støtte?

Landsforeningen for hjerte- og lunges​yke (LHL)​ driver et nettverk med lokale hjertegrupper rundt om i landet.​

Akutt medisinsk hjelp

113

Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113.

Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

Medlemsorganisasjon for hjerte- og lungesyke og deres pårørende.

Aortastenose. Helsebiblioteket, 2022. 

Aortic stenosis (PDF). Originalbrosjyre fra BMJ best practice, 2021. 

Content provided by Helsebiblioteket/BMJ

Last updated Tuesday, February 22, 2022