Føflekkreft (Melanom)

Symptomer ved føflekkreft

Et melanom kan oppstå overalt på kroppen. Det kommer oftest som en ny

Symptomene kan være en føflekk eller en ny flekk som:

• endrer form eller farge (spesielt til svart)
• vokser
• klør
• blør eller danner sår​
• har asymmetrisk form
• har ujevn farge
• har uklar overgang til normal hud

Melanom, ofte kalt føflekkreft, er den mest alvorlige typen hudkreft. Andre former for hudkreft omtales for seg selv.

Melanom kan oppstå i både nye og gamle føflekker overalt på kroppen. Melanom oppstår i de aller fleste tilfeller i hud, men kan også oppstå i slimhinner (nese-, bihule-, munnhule-, kjønnsorgan- og tarmslimhinne), i øye, under negler og i lymfeknuter. Dersom melanomet oppdages tidlig er prognosen god.

Risikofaktorer og forebygging

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft. For den som får kreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler behandlingen bedre.

Opp mot 90 prosent av hudkreft har sammenheng med UV-stråler, som hovedsakelig kommer fra sol og solarium.

Endrede solvaner er den viktigste årsaken til økningen i antall melanomtilfeller. Vi har fått mer fritid og ferie, mange ønsker å ha solbrun hud, stadig flere reiser til steder med sterk sol, og en del bruker i tillegg solarium. Det er både det å bli solbrent og at huden utsettes for intens sol i korte perioder som kan være skadelig.

Slik kan du redusere risikoen for føflekkreft

• Ha gode solvaner – begrens tiden i intens sol og beskytt huden med klær og solkrem når du er i sola
• Unngå bruk av solarium
• Følg med på hele huden din, og kontakt lege dersom du ser en lesjon du er usikker på
• Følg med på huden til de rundt deg, og gi tips om legekontakt dersom du ser en lesjon du er usikker på
• Melanom er potensielt livstruende, men de aller fleste kureres dersom man fjerner lesjonen tidlig nok. Ha lav terskel for å oppsøke lege

Dette bør du vite før du tar solarium

Forskning viser at solarium øker risikoen for kreft. Her finner du råd om hvordan en bør bruke solarium og hvem som ikke bør ta solarium.

Illustration: Colourbox

Faktorer som er forbundet med økt risiko

• Lys hud og blondt eller rødlig hår
• Store medfødte føflekker, mange føflekker (over 50)
• Store fødselsmerker
• Tidligere melanom eller annen hudkreft.

Arv

Omtrent fem til ti prosent av tilfellene av melanom skyldes arv. I noen tilfeller bør legen henvise pasienten for genetisk vurdering:

• Hvis to av foreldre, barn eller søsken, eller minst tre medlemmer av øvrig familie har melanom
• Hvis to slektninger har melanom og en av disse har hatt to eller flere ondartede føflekker
• Personer med tilfeller av både bukspyttkjertel- og melanom blant nære slektninger, eventuelt hos én og samme person

Genetisk vurdering kan gjøres på avdeling for genetikk på universitetssykehusene.

Utredning og diagnose

Klinisk undersøkelse innebærer en grundig inspeksjon av huden, og legen ser eventuelt på føflekken med et instrument med innebygd forstørrelsesglass og lampe (dermatoskopi). Det er viktig at legen får god informasjon om forløpet for hudforandringen. Er det mistanke om kreft, skal føflekken fjernes og sendes til undersøkelse ved et laboratorium. Hvis det viser seg å være melanom, må du tilbake (som regel blir man henvist videre til plastikkirurg) for å fjerne en større del av området rundt arret der lesjonen (føflekken) satt. Dette gjøres for å være sikker på at alt kreftvev har blitt fjernet. 

• Ultralyd brukes for å sjekke lymfeknuter i nærheten av føflekken.
• CT for å vurdere om sykdommen har spredt seg.
• PET/CT kan være en undersøkelse som kan gi nyttig informasjon, men det er ikke nødvendig for å stille diagnosen.

Hvis det ikke er påvist spredning på diagnosetidspunktet, er melanomets tykkelse det viktigste kriteriet for prognosen og valg av behandling. Tykkelsen på svulsten kalles «Breslows tykkelse» og angis i mm.

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

• Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
• Skriv ned på forhånd det du lurer på.
• Ta med deg noen - det er lett å glemme mye av det som blir sagt.
• Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan evt misforståelser korrigeres.
• Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp

Pakkeforløp for føflekkreft (helsedirektoratet.no) har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid. Utredningsprosessen skal være mest mulig forutsigbar og minst mulig belastende for deg. Pakkeforløpet beskriver hvor mange dager de enkelte delene av utredningen bør ta. Det er et nasjonalt standardisert forløp som er faglig basert. 

Cancer patient pathways

If there is sufficient evidence to indicate that you may have cancer, your doctor will refer you to a cancer patient pathway, which is intended to provide predictability and security for you and your next of kin.

Illustration: Katja Kircher/Mostphotos

Pakkeforløp heim for pasientar med kreft

Hvis du får ein kreftdiagnose, blir du inkludert i Pakkeforløp heim for pasientar med kreft, som skal avdekke dei individuelle behova dine for tenester og oppfølging utover sjølve kreftbehandlinga.

Illustration: Mostphotos / Wavebreakmedia

Behandling

Kirurgi, immunterapi, målrettede legemidler, strålebehandling og cellegift kan være aktuelle behandlingsformer.

Her skjer det store fremskritt hele tiden, og det som beskrives på denne siden er en del av mulighetene. Det er viktig med god informasjon om mulighetene for behandling med legen.

Kirurgi

Behandling av føflekkreft skjer først og fremst med kirurgi. Hvor omfattende operasjonen blir, avhenger blant annet av hvor tykk svulsten er, hvor dypt føflekken går ned i huden, om svulsten har dannet sår (ulcerasjon) og om det er spredning til lymfeknuter.

Immunterapi og målrettet behandling

Det som er mest aktuelt ved behandling av føflekkreft er immunterapi og signalhemmere/målrettet behandling.

Immunterapi

• Yervoy/Ipilimumab er et medikament som endrer pasientens immunrespons slik at kroppen selv blir i stand til å bekjempe kreftcellene. Behandlingen består av fire kurer, som gis med tre ukers mellomrom via en blodåre. Effekten av Yervoy/Ipilimumab kan komme sent, ofte etter avsluttet behandling. Det er heller ikke uvanlig med en forbigående utvikling av sykdommen, før eventuell effekt. Denne medisinen brukes i behandling av visse tilfeller av melanom med spredning.
• Opdivo/Nivolumab er også et medikament som endrer pasientens immunrespons slik at kroppen selv blir i stand til å bekjempe kreftcellene, men har et annet angrepspunkt enn Ipilimumab. Behandlingen gis hver fjerde uke via en blodåre. Hvor lenge behandlingen skal foregå, vurderes av lege. Inntil 2 år kan være aktuelt. Behandlingen tåles godt av de fleste, men det er registrert både moderate og alvorlige bivirkninger. Denne behandlingen kan være aktuell ved melanom som har spredt seg eller ikke lar seg operere hos voksne. Opdivo kan i utvalgte tilfeller gis i kombinasjon med Ipilimumab, såkalt dobbel immunterapi.
• Pembrolizumab/Keytruda virker på samme måte som Opdivo og er aktuell for samme pasientgruppe. Dette medikamentet kan blant annet gis istedenfor Opdivo, ved plagsomme bivirkninger, og administreres hver tredje uke via en blodåre. Bivirkningene er som ved Opdivo. 

Ved immunterapi kan antall kurer og intervallet mellom kurene variere. Det avhenger av sykdomssituasjonen, og om du mottar en type immunterapi eller en kombinasjon av to. Behandlingen blir gittgis via en blodåre (intravenøst).

Målrettet behandling/signalhemmere

• Hos halvparten av pasienter med melanom kan man finne en mutasjon i et gen (BRAF mutasjon) i kreftcellene. Denne mutasjonen finnes kun i kreftcellene og kan ikke arves videre. Zelboraf®/Tafinlar®/Braftovi® er BRAF-hemmere, medikamenter som har en hemmende virkning på mutasjonen og dermed kreftcelledelingen. Behandlingseffekten sees vanligvis raskt. Alene varer effekten av BRAF-hemmere i relativt kort tid , derfor gis de i dag sammen med MEK-hemmere (et signalprotein som aktiverer en annen celledelingsvei), Cotellic®/Mekinist®/Mektovi® hemmer kreftcellene dobbelt opp. Behandlingen består av tabletter som tas hver dag, men man kan få bivirkninger som gjør at man må gå ned i dose eller slutte med behandlingen. Denne behandlingen kan være aktuell ved melanom som har spredt seg eller ikke lar seg operere hos voksne.

Strålebehandling

Strålebehandling brukes mest hos pasienter der sykdommen har spredt seg. Noen sjeldne ganger gis strålebehandling etter fjerning av lymfeknuter. Strålebehandling  kan gi god lindrende effekt og lokal kontroll ved spredning, som ellers ville ha gitt betydelige problemer. Stereotaktisk strålebehandling er en type behandling som noen ganger gis i stedet for operasjon dersom man kun har en eller få metastaser (spredning) i lunge, lever, skjelett eller hjerne. Strålebehandling kan gis flere ganger til samme pasient, men ikke helt i det samme område.

Cellegiftbehandling

Cellegift ​benyttes i dag mer sjeldent ved melanom ettersom vi kan tilby bedre systemisk behandling. DTIC/Temodal brukes dersom andre medisiner ikke har hatt effekt. Disse cellegiftene tolereres som regel bedre enn mange andre cellegifttyper, og man bevarer håret, men effekten er ofte kort.

Viktig å vite om blodforgiftning (sepsis)

Kreftpasienter er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene på sepsis og vite hva man skal gjøre.

Etter behandlingen

Oppfølging etter avsluttet behandling blir ofte tilpasset den enkelte. Det er legen som har hatt ansvar for behandlingen på sykehuset som skal skissere et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte pasienten skal inn til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.

Fordi det er en viss risiko for tilbakefall skal pasienter gå til jevnlig kontroll etter avsluttet behandling. Hensikten med kontrollene er å oppdage eventuelle tegn på tilbakefall eller spredning tidlig, samt observere andre føflekker eller hudforandringer. Kontroller kan utføres av fastlege eller behandlende lege, og de vil også fortelle hva man selv skal være oppmerksom på.

Ved melanom er det ulike typer oppfølgning:

• Ved melanom som er svært begrenset, gjøres det en kontroll hvor arret undersøkes.
• Dersom melanomet er mindre enn 1 millimeter tykk, er det kontroll hver 3. måned i 3 år, deretter ved behov.
• Dersom melanomet er større enn 1 millimeter tykk, eller ved spredning til lymfeknuter, er det kontroll hver 3. måned i 3 år, så hver 6. måned i 2 år. Det er ikke rutinemessig oppfølgning utover 5 år.

Kliniske studier

​​Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkningen av nye medisiner og behandlingsmetoder.

Å leve med kreft

Psykiske reaksjoner

Livet endrer seg når kreft blir en del av det. Mange opplever uvisshet og bekymring. Kreftforeningen har samlet noen råd og forslag til teknikker som kanskje kan hjelpe.

Å være pårørende er utfordrende, og det er mange måter å reagere på. Her er noen råd fra Kreftforeningen spesielt til pårørende.

Hjelp, støtte og møteplasser

Kreftkoordinator i kommunen (kreftforeningen.no) har oversikt over tilbud i nærheten og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp, blant annet gratis rådgivning og rettshjelp, mulighet for økonomisk støtte samt møteplasser, arrangementer og kurs.

Rehabilitering

Rehabilitering skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Spør legen om råd.

Senskader

Flere opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert, og noen får senskader. De fleste vil ikke få alvorlige senskader, men mange vil oppleve noen plager.

Senskader er sjeldent ved melanom dersom kreften blir oppdaget på et tidlig stadium, men alle får et arr etter operasjonen.

Finner man kreftceller i en lymfeknute i området rundt svulsten, og det ikke er spredning til andre organer, vil alle lymfeknutene i området bli fjernet. Dette kalles lymfeknutetoilette og kan medføre lymfødem  (kreftforeningen.no), som skyldes at transportkapasiteten i lymfesystemet er redusert. Lymfødem kan lindres ved blant annet støttestrømper og fysioterapi gjort av fysioterapeuter med kompetanse i lymfedrenasje. Snakk med legen ved mistanke om lymfødem.

Hverdagen og opplevelsen av å ha fått senskader etter behandling av melanom vil være ulik avhengig av hvordan man hadde det før man ble syk, hvor utbredt sykdommen er og hvilken type behandling man har fått. 

Prognose

I 2021 fikk 2443 mennesker føflekkreft (melanom) i Norge, 1279 menn og 1164 kvinner.

Risikoen for å få melanom stiger med alderen. Det er svært sjelden noen får denne kreftformen før puberteten, men melanom er den nest vanligste kreftformen i aldersgruppen 25–49 år, både blant menn og kvinner. Det var 23 kvinner og 6 menn som fikk påvist melanom før fylte 30 år i 2021.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen er det nå 90,3 prosent av mennene og 95,2 prosent av kvinnene som fortsatt lever. Dersom sykdommen oppdages før den har spredd seg (stadium I), lever 95,2 prosent av mennene og 98,4 prosent av kvinnene etter fem år.

Hvis sykdommen har spredd seg til andre organ (stadium IV) lever 41,4 prosent av mennene og 52,2 prosent av kvinnene etter fem år.

Tallene er hentet fra Kreftregisteret.