Basalcellekreft er den vanligste og minst alvorlige hudkreftformen. Som ved plateepitelkreft oppstår den i overhuden.
Melanom, som også kalles føflekkreft, er den mest alvorlige formen for hudkreft. Du kan lese om denne kreftformen på en egen side som omtaler melanom (føflekkreft).
Symptomene over kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Vårt råd er at man bør ta kontakt med lege dersom symptomene varer i over tre uker.
Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft. For den som får kreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler behandlingen bedre og har lavere risiko for senskader.
Opp mot 90 prosent av hudkreft har sammenheng med UV-stråling (ultrafiolette stråler) fra sol og solarium.
Ved mistanke om basalcelle- eller plateepitelkreft vil hudområdet bli nøye undersøkt. Dersom kreft mistenkes, skjæres hudområdet ut og sendes inn for undersøkelse. I tillegg gjøres klinisk undersøkelse av nærliggende lymfeknuter.
Er det mistanke om spredning, vil du bli utredet videre med bildeundersøkelser, som for eksempel CT eller MR.
Man skal ikke vente lenge med å gå til lege med symptomer på basalcellekreft. Sykdommen er unntaksvis dødelig, men hvis svulsten får vokse, vil den etter hvert gi plager og bli stadig vanskeligere å behandle. Det er sjeldent at basalcellekreft sprer seg til lymfeknuter eller andre organer.
Plateepitelkreft sprer seg hyppigere til nærliggende lymfeknutet enn basalcellekreft, og kan i sjeldne tilfeller spre seg til andre organer.
Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:
If there is sufficient evidence to indicate that you may have cancer, your doctor will refer you to a cancer patient pathway, which is intended to provide predictability and security for you and your next of kin.
Illustration: Katja Kircher/Mostphotos
Hvis du får ein kreftdiagnose, blir du inkludert i Pakkeforløp heim for pasientar med kreft, som skal avdekke dei individuelle behova dine for tenester og oppfølging utover sjølve kreftbehandlinga.
Illustration: Mostphotos / Wavebreakmedia
Valg av behandling avhenger blant annet av hvor på kroppen hudkreften er, størrelse og om pasienten har andre sykdommer i tillegg som kan påvirke behandlingsvalget.
Kirurgi, frysing og avskrapning, fotodynamisk behandling, krembehandling,
Å slutte å røyke før behandlingen starter gir flere fordeler – det øker blant annet sjansen for god effekt av kirurgi, strålebehandling og cellegift.
Målsetningen med kirurgi er å forhindre at kreften kommer tilbake og videre spredning av sykdommen. Hvor omfattende operasjonen blir, og hvilken operasjonsmetode som blir brukt, varierer noe og er avhengig av krefttype og om det er fare for tilbakefall. Dette er den vanligste måten å behandle hudkreft på.
Ved overfladisk basalcellekreft kan svulsten fjernes ved frysing. Hudområdet fryses da ned med flytende nitrogen.
Avskraping med varmebehandling vil si at man får lokalbedøvelse, deretter skrapes det syke vevet bort. Til slutt brennes «roten» som er igjen i huden ved hjelp av varme.
Fotodynamisk behandling, Photodynamic treatment – PDT (kreftforeningen.no), også kalt krem og lysbehandling, kan ha god effekt ved basalcellekreft. Huden smøres med en krem som inneholder et stoff som gjør cellene mer lysømfintlige, og lyset ødelegges kreftcellene. PDT må vanligvis utføres to ganger med 1-2 ukers intervall.
Krembehandling er også en behandlingsform som kan benyttes ved overfladisk basalcellekreft. Kremen stimulerer immunforsvaret i huden og angriper og ødelegger kreftcellene.
Ved utbredt basalcellekreft kan strålebehandling være et alternativ, vanligvis ved svulster i ansiktet og fortrinnsvis hos eldre. Behandlingen brukes også ved plateepitelkreft, men da som regel ved mer avansert sykdom og hvis andre sykdommer gjør operasjon vanskelig.
Strålebehandling gis også etter kirurgi (postoperativt) i situasjoner der det er vanskelig å fjerne svulsten i sin helhet, og der det ikke oppnås gode marginer til omliggende vev.
Cellegift brukes kun som lindrende behandling ved hudkreft, og da hovedsaklig ved tilbakefall eller spredning som ikke kan behandles med kirurgi eller stråling.
Kreftpasienter er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene og vite hva man skal gjøre ved mistanke om sepsis.
Nytt fra 23. november 2020: Pasienter som har plateepitelkarsinom i huden som enten er lokalavansert eller med spredning, kan nå få tilbud om medikamentet Cemiplimab (Libtayo). Behandlingen er aktuell når verken kirurgi eller strålebehandling kan gis med kurativ (helbredende) hensikt. Cemiplimab er et monoklonalt antistoff. Monoklonale antistoffer binder seg til spesifikke molekyler som uttrykkes av kreftceller eller immunceller. De kan virke direkte på kreftceller, gjennom hemming av biologiske prosesser som fremmer ulike prosesser i kreftcellene. De kan også virke via immunceller og andre typer celler. Ved å blokkere «checkpoint»-proteiner på T-celler (immunceller), stimulerer disse antistoffene immunsystemets evne til å bekjempe kreft.
Oppfølging etter avsluttet behandling blir ofte tilpasset den enkelte. Det er legen som har hatt ansvar for behandlingen på sykehuset som skal skissere et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte pasienten skal inn til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.
Basalcellekreft : Oppfølging vurderes individuelt. Basalcellekreft kan ofte oppstå på nytt i nærheten eller andre steder på kroppen, som oftest der huden ikke er beskyttet av klær. Den kan også komme som et tilbakefall i kanten eller på samme sted, hvis ikke første behandling var effektiv nok. Det er viktig å følge med på huden, slik at et eventuelt nytt tilfelle blir oppdaget så tidlig som mulig (se symptomer over). Kreften er vanligvis ikke mer hissig neste gang den oppstår.
Plateepitelkreft: Oppfølging vurderes individuelt. Ved kontroll undersøkes det behandlede området for eventuelle nye svulster. Lymfeknutene som sitter i nærheten blir også undersøkt. Kontrollen kan gjøres av fastlegen.
Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkningen av nye medisiner og behandlingsmetoder.
Livet endrer seg når kreft blir en del av det. Mange opplever uvisshet og bekymring. Kreftforeningen har samlet noen råd og forslag til teknikker som kanskje kan hjelpe.
Å være pårørende er utfordrende, og det er mange måter å reagere på. Her er noen råd fra Kreftforeningen spesielt til pårørende.
Kreftkoordinator i kommunen (kreftforeningen.no) har oversikt over tilbud i nærheten og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.
Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp, blant annet gratis rådgivning og rettshjelp, mulighet for økonomisk støtte samt møteplasser, arrangementer og kurs.
Rehabilitering skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Spør legen om råd.
Flere opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert, og noen får senskader. De fleste vil ikke få alvorlige senskader, men mange vil oppleve noen plager.
Senskader er sjeldent ved hudkreft, dersom kreften blir oppdaget på et tidlig stadium. I noen tilfeller kan det være aktuelt med hudtransplantasjon, for eksempel hvis hudområdet som skal dekkes er stort eller risikoen for tilbakefall anses som stor.
I 2021 fikk 3097 mennesker plateepitelkreft i Norge, 1669 menn og 1428 kvinner.
De aller fleste som får denne sykdommen blir diagnostisert etter at de har passert 60 år.
For plateepitelkreft vil resultatene være gode ved lokalisert sykdom.
Ved spredning via blodsystemet er sykdommen vanskelig å helbrede.
Basalcellekreft blir ikke registrert i Kreftregisterets statistikk, men basert på forekomst i Sverige, anslås at det er 20 000-25 000 nye tilfeller årlig i Norge.
Melanom er en annen hudkrefttype, og er ikke en del av denne statistikken.
Tallene er hentet fra Kreftregisteret.
Monday-Friday from 09:00 to 15:45
På KreftTegn finner du en rekke filmer med informasjon om kreft rettet mot døve.
Kreftlex illustrerer organer, kroppsfunksjoner og sykdomsutvikling ved hjelp av 3D-graf, foto, tegninger og video.
I denne podkastepisoden fra SyktFrisk svarer tre leger på spørsmål om testikkelkreft stilt av pasienter og pårørende.
Content provided by Kreftforeningen
Last updated Thursday, March 18, 2021