Spiserørskreft

Det finnes to hovedformer for kreft i spiserøret (Oesophagus cancer). Det vanligste symptomet er problemer med å svelge.

Ulike typer kreft i spiserøret

Det finnes to hovedformer for kreft i spiserøret:

  • plateepitelkarsinomer som vokser ut fra spiserørets slimhinne
  • adenokarsinom som vokser ut fra kjertelvev

De siste 20 årene har spiserørskreft endret karakter. Fra å dreie seg nesten utelukkende om plateepitelkarsinomer, utgjør nå adenokarsinomer 75–80 prosent av all spiserørskreft.

Inndeling i fire stadier

Kreftsykdommen kan også deles inn i 4 stadier, avhengig av hvor dypt svulsten vokser og grad av spredning til lymfeknuter og eventuell spredning til andre organer.

Stadiene tar utgangspunkt i TNM-klassifikasjonen: T står for «tumor» og angir hvor stor svulsten er. N står for «nodes» som betyr lymfeknute og forteller hvor mye sykdommen har spredt seg til de nærmeste lymfeknutene. M står for «metastase» som betyr spredning og forteller om svulsten har spredt seg til andre organer i kroppen.

Symptomer ved spiserørskreft

Symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at du bør ta kontakt med lege dersom symptomene varer i over tre uker.

Problemer med å svelge

Problemer med å svelge er ofte det første symptomet. Dette kan gradvis forverre seg. Maten setter seg fast i halsen og man kan gulpe opp ufordøyd mat. På grunn av dette endrer mange matvanene sine og tilpasser det de spiser etter hva de klarer å svelge. For noen kan dette føre til vekttap fordi ernæringen blir dårligere.

Sure oppstøt

Sure oppstøt kan være et symptom fordi mat og magesyre får problemer med å passere videre i mage/tarmsystemet.

Smerter bak brystbenet, heshet og slimdannelse

Smerter bak brystbenet, heshet og slimdannelse er også vanlig ved kreft i spiserøret. Dette kommer av at svulsten vokser inn i eller trykker på omkringliggende vev.

Vekttap

Vekttap kommer av at det blir problemer med inntak av føde.

Undersøkelse og diagnose

Klinisk undersøkelse

Klinisk undersøkelse inneholder generell undersøkelse og samtale om sykehistorie.

Gastroskopi 

Gastroskopi vil si at legen kikker rett inn (ned) i spiserøret, for å se om det sitter en svulst der eller ikke. Vevsprøve (biopsi) tas av svulsten eller fra området som mistenkes å være kreft. For å vite hvor dypt svulsten vokser og om den har spredt seg i spiserøret, brukes noen ganger et gastroskop med ultralyd som viser bilder av veggtykkelsen i spiserøret (såkalt EUS). Ultralydapparatet sitter i spissen på det tynne bøyelige kikkertrøret.

CT-røntgen

CT-røntgen av brystregionen og magen brukes for å bedømme hvor stor svulsten er, og for å undersøke om kreften har spredt seg til andre steder i kroppen som lymfeknuter, lunger og/eller lever. Noen ganger gjøres en CT med «oppblåst» mage, det vil si at man legger ned en sonde til magen og setter inn luft/CO2 og blåser opp magen, deretter tas bildene. På denne måten visualiseres svulsten enda tydeligere. Få mer informasjon om CT-undersøkelse.

Dersom pasienten har hoste eller andre symptomer fra luftveiene, kan det være aktuelt å ta en kikkertrørundersøkelse av luftrør og luftveier – bronkoskopi.

PET/CT

PET/CT er en undersøkelse som kan gi ytterligere opplysninger om utbredelsen av sykdommen, og som kan være aktuell for dem som skal opereres.

​​Møte med legen

Det er lurt å forberede seg til møtet med legen. 

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen - det er lett å glemme mye av det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kaneventuelle misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.​​​

Pakkeforløp for spiserørskreft

Pakkeforløp for kreft i spiserør og magesekk​ (helsedirektoratet.no) har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Helsedirektoratet har utarbeidet et nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av spiserørskreft (helsedirektoratet.no).

For den som får kreft, vil det å være i best mulig form gjøre at man tåler behandlingen bedre.

Behandlingen av kreft i spiserøret avhenger av hvor utbredt sykdommen er, hvilket stadium kreften er i, allmenntilstand og eventuelle tilleggssykdommer. Siden behandlingen kan få store følger for livskvaliteten vil pasientens ønsker være viktig for valg av behandling.

Rundt 25 prosent av alle pasienter med kreft i spiserøret kan opereres. Det er størrelsen og beliggenheten av svulsten og eventuelle lymfeknuter med spredning som avgjør dette. Operasjon med eller uten forbehandling er standard behandling for pasienter som vurderes til å være aktuelle for behandling med helbredende intensjon. Mer informasjon om operasjonen får du hos Kreftforeningen.

Hos noen pasienter med begrenset sykdom, men hvor operasjon likevel ikke er mulig, gis helbredende behandling i form av cellegift i tillegg til strålebehandling. Cellegift og strålebehandling brukes også ved lindrende behandling der helbredelse ikke er målet.  

Av og til er det nødvendig å legge stent eller å blokke opp for å åpne evt. trange forhold i spiserøret. Dette kan være midlertidig eller bli permanent.

Kirurgi

Kirurgi gjøres med helbredende målsetting.

Den syke delen av spiserøret og den øverste delen av magesekken og lymfeknuter blir fjernet under operasjonen. Den friske gjenværende delen av spiserøret blir deretter sydd sammen med resten av magesekken.

Det å fjerne hele svulsten kalles en radikaloperasjon, og regnes som et stort inngrep.

Behandling med slyngereseksjon innvendig i spiserøret er et alternativ til kirurgi ved alvorlige celleforandringer (grov dysplasi). En elektrisk slynge føres da inn gjennom endoskopet og fjerner vev i det aktuelle området. Denne måten å fjerne sykt vev på kan også gjøres i tilfeller der svulsten er liten og hvor det ikke er spredning.

Cellegift

Når målet med behandlingen er å gjøre pasienten frisk, gis cellegift som regel sammen med strålebehandling for å minske svulsten før endelig operasjon. Hos de pasientene der det fortsatt er rest-svulst igjen, kan pasientene få tilleggsbehandling med immunterapi i inntil ett år etter operasjonen.

Denne behandlingen gis til de fleste pasienter som skal opereres. Noen ganger gis cellegift alene i tillegg til operasjon. Da gis en noe kraftigere cellegiftkur.

Cellegift benyttes også i kombinasjon med strålebehandling hos pasienter som ikke kan opereres som et kurativt alternativ til operasjon.

Hos pasienter der kreftsykdommen har spredd seg og ikke kan kureres, benyttes cellegiftbehandling for å forsinke den videre utviklingen av kreftsykdommen. Les mer om cellegift hos Kreftforeningen.

Immunterapi sammen med cellegift benyttes hos pasienter der svulsten er av en spesiell type (høyt PD-L1 uttrykk). Du finner mer informasjon om immunterapi hos Kreftforeningen.

Viktig å vite om sepsis (blodforgiftning)

Kreftpasienter er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene og vite hva man skal gjøre ved mistanke om sepsis (kreftforeningen.no).

Strålebehandling

Strålebehandling ved spiserørskreft kan ha kurerende eller lindrende målsetning. Hvor stort strålefeltet skal være avhenger av hvor stor svulsten er og om lymfeknutene også skal behandles.

Strålebehandling alene vil ikke ha en helbredende målsetning, men kan ha god effekt i lindrende behandling. Ved helbredende målsetning, vil man gi strålebehandling kombinert med cellegift. Les mer om strålebehandling hos Kreftforeningen.

De fleste pasientene er i en palliativ situasjon, det vil si at de ikke kan bli friske, men får lindrende behandling. Da blir behandlingen tilpasset den enkelte pasients sykdom og tilstand for øvrig.

Kliniske studier

​​Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkningen av nye medisiner og behandlingsmetoder. Få mer informasjon om kliniske studier hos Kreftforeningen.

Etter behandling

Oppfølging etter avsluttet behandling blir ofte tilpasset den enkelte. Det er legen som har hatt ansvar for behandlingen på sykehuset som skal skissere et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte pasienten skal inn til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.

Pasienter som har vært operert og fått fjernet deler av spiserøret eller vært behandlet med cellegift eller strålebehandling, kontrolleres som oftest med en kikkertundersøkelse (endoskopi) første gang seks uker etter avsluttet behandling.

Kontrollene skal fange opp allmenntilstanden og behovet for veiledning med tanke på ernæring og smertebehandling.

Det skal også vurderes om det har blitt trange forhold i spiserøret etter behandling slik at det eventuelt er behov for å utvide spiserøret (stentbehandling).

Det er ikke uvanlig å ha nedsatt matlyst og gå ned i vekt de første månedene etter operasjonen. Noen kan få halsbrann fordi magesyre føres tilbake til spiserøret.

Å leve med kreft

Psykiske reaksjoner

Livet endrer seg når kreft blir en del av det. Mange opplever uvisshet og bekymring. Kreftforeningen har samlet noen Kreftforeningen har samlet noen råd og forslag til teknikkersom kan hjelpe.

Å være pårørende er utfordrende, og det er mange måter å reagere på. Her er noen råd fra Kreftforeningen spesielt til pårørende.

Hjelp, støtte og møteplasser

Kreftkoordinator i kommunen (kreftforeningen.no) har oversikt over tilbud i nærheten og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp, blant annet gratis rådgivning og rettshjelp, mulighet for økonomisk støtte samt møteplasser, arrangementer og kurs.

Vi jobber også for at flere som kan og vil skal få mulighet til å stå i arbeid, både under og etter kreft. Se Kreftforeningens råd om arbeid, utdanning og kreft.

Rehabilitering

Rehabilitering skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Spør legen om råd.

Senskader

Flere opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert, og noen får senskader. De fleste vil ikke få alvorlige senskader, men mange vil oppleve noen plager. Få mer informasjon om senskader etter kreft.

Forebygging og risiko

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft. 

Slik kan du redusere risiko

Andre faktorer som kan gi økt risiko

  • Arbeid i foroverbøyd stilling gir økt risiko for refluks av magesyre opp i spiserøret som kan medføre betennelse i spiserøret. Det kan føre til Barrets øsofagus, en tilstand der slimhinnen nederst i spiserøret omdannes til kjertel-slimhinne, som gir noen økt risiko for kreft (adenokarsinom). Dette skjer hos cirka 1–5 prosent hos de som har Barrets øsofagus.  
  • Etseskader av lut, som fører til arrdannelse kan øke faren for spiserørskreft flere tiår etter at skaden har skjedd.
  • Røyk og snus

Utbredelse og overlevelse

I 2022 fikk 363 mennesker spiserørskreft i Norge, 274 menn og 89 kvinner.

Kreft i spiserøret er en forholdsvis sjelden kreftform i Norge. Gjennomsnittsalderen for dem som rammes er 71 år.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen er det nå 22,6 prosent av mennene og 31 prosent av kvinnene som fortsatt lever.

Hvis sykdommen blir oppdaget før den har spredd seg (Stadium I), lever 59,5 prosent av mennene og 60,4 prosent av kvinnene etter fem år.

Hvis sykdommen blir oppdaget når den har spredd seg til andre organ (Stadium VI), lever 1,9 prosent av mennene og 11,6 prosent av kvinnene etter fem år.

Tallene er hentet fra Kreftregisteret.

Norwegian Cancer Society

21 49 49 21

Monday-Friday from 09:00 to 15:45

Norsk forening for stomi, reservoar og mage- og tarmkreft

Informasjon om kreft på tegnspråk

På KreftTegn finner du en rekke filmer med informasjon om kreft rettet mot døve.

Oppslagsverk om kreft (kreftlex.no)

Kreftlex illustrerer organer, kroppsfunksjoner og sykdomsutvikling ved hjelp av 3D-graf, foto, tegninger og video.

Spiserørskreft. Kreftforeningen, 2023

Content provided by Kreftforeningen

Kreftforeningen. Spiserørskreft. [Internet]. Oslo: The Norwegian Directorate of Health; updated Thursday, February 23, 2023 [retrieved Friday, June 21, 2024]. Available from: https://www.helsenorge.no/en/sykdom/kreft/spiserorskreft/

Last updated Thursday, February 23, 2023