Tarmkreft

Symptomer ved tarmkreft

• Endret avføringsmønster som vekslende treg/løs avføring er vanlig ved kreft i tykktarmen. Ved endetarmskreft er løs avføring og sterk avføringstrang et symptom når svulsten har nådd en viss størrelse.
• Følelse av at tarmen ikke tømmes ordentlig ved avføring forårsakes av at svulsten tar plass og kan føles som om at det fremdeles er avføring igjen i tarmen.
• Luft i tarmen, følelse av å være oppblåst kan forårsakes av at tarmen holder på å gå tett.
• Magesmerter kan oppstå dersom en svulst blokkerer tarmpassasjen slik at avføring og luft får problemer med å passere. Cirka 20 prosent av all kreft i tykktarm/endetarm starter med akutte smerter og tarmslyng (ileus).
• Blod i avføringen kan vise seg som synlig rødt blod hvis svulsten er i nedre del av tarmen eller som sortfarget avføring dersom svulsten er i øvre del av tarmen. Har du blod i endetarmsåpningen, i toalettskålen eller på papiret, bør du få sjekket dette hos legen din, selv om det bare er små mengder.
• Vekttap kommer av at matlysten ofte blir dårlig på grunn av problemene som er beskrevet over. Dette kan være tegn på at sykdommen er kommet langt.
• Blodmangel (lav blodprosent og/eller lave jernlagre) kommer av at svulsten ofte har blødd inn i tarmen over tid.

Symptomene på tarmkreft varierer etter hvor svulsten ligger. Området svulsten befinner seg i kan også være ømt, og selve svulsten kan noen ganger kjennes.

Symptomene over kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Vårt råd er at man bør ta kontakt med lege dersom symptomene varer i over tre uker.

Undersøkelse og diagnose

Ved mistanke om tarmkreft er disse undersøkelsene vanlige:

Klinisk undersøkelse hvor endetarmen blir undersøkt ved at legen kjenner i tarmen med fingeren. 

Blodprøver tas for å sjekke tumormarkører som kan være med på å styrke eller svekke mistanken om tarmkreft. CEA er en slik markør. Ved slapphet, blodmangel og uklare symptomer fra magen kan man undersøke for blod i avføringen.

Rektoskopi og koloskopi brukes til å undersøke og eventuelt ta vevsprøver (biopsi) fra endetarm og tykktarm.

CT og MR (av lunger, mageområdet og bekkenet) og eventuelt ultralyd tas for å finne ut hvor stor svulsten er, nøyaktig beliggenhet og om den har spredd seg til andre organer.

Invitasjon til tarmscreening fra året man fyller 55 år

Høsten 2022 startet tarmscreeningprogrammet hvor alle det året de fyller 55 år får en invitasjon om å delta. Screening er masseundersøkelse av personer som i utgangspunktet er friske, med et mål om å oppdage kreft tidlig.

Møte med legen

Det er lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

• Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
• Skriv ned på forhånd det du lurer på.
• Ta med deg noen - det kan være lett å glemme det som blir sagt.
• Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
• Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå. 

Pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft

Pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft​ (helsedirektoratet.no) har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid. 

Cancer patient pathways

If there is sufficient evidence to indicate that you may have cancer, your doctor will refer you to a cancer patient pathway, which is intended to provide predictability and security for you and your next of kin.

Cancer pathway – home

Anyone who is diagnosed with cancer will be included in the Cancer pathway - home.

Illustration: Mostphotos / Wavebreakmedia

Behandlingsvalg avhenger av svulstens beliggenhet og størrelse, om den har spredd seg, svulstens genfeil, pasientens alder og allmenntilstand, samt eventuelle tilleggsykdommer.

Dersom svulsten ikke kan opereres, kan det være aktuelt med strålebehandling og/eller cellegift.

Kirurgi

Kirurgi av kreft i tykktarm og endetarm kan utføres enten ved tradisjonell operasjon, eller ved kikkhullsoperasjon (laparoskopi). Hvilken metode som velges bestemmes utfra svulstens størrelse og beliggenhet.

Ved operasjon av kreft i tykktarm fjernes svulsten og et stykke av tarmen på hver side, samt omkringliggende lymfeknuter. Stort sett er det mulig å skjøte sammen tarmen igjen slik at stomi (utlagt tarm) unngås.

Ved operasjon av kreft i endetarmen fjernes hele eller store deler av endetarmen. I tillegg fjernes omkringliggende lymfeknuter og fettvev.

For å gi tarmen ro til å leges etter operasjonen legges ofte en midlertidig stomi. Stomi er en kunstig tarmåpning som legges på magen. Avføringen tømmer seg i en pose. Siden det ikke er noen lukkemuskel i stomien kan pasienten ikke selv kontrollere når tømmingen av avføringen skal foregå. Likevel kan avføringen reguleres godt ved å tilpasse kostholdet. Når tarmen er bedre kan stomien legges tilbake.

Dersom svulsten ligger i det nederste område av endetarmen, slik at lukkemuskelen må fjernes, må stomien bli permanent.

Tilleggsbehandling med strålebehandling og/eller cellegift kalles neoadjuvant eller adjuvant behandling. Neoadjuvant betyr behandling før operasjonen, og adjuvant betyr behandling etter operasjonen.

Cellegift

Cellegift er en medisinsk behandling og kan gis både som intravenøs væske og i tablettform. Etter operasjon for tykktarmkreft får en del pasienter cellegift.

Standard behandling ved kreft i tykktarm eller endetarm som er operert, er cellegift gitt regelmessig i tre til seks måneder. Enkelte ganger kan det være nok med tre måneder. Dette tilbys først og fremst de under 75 år, mens det gjøres individuell vurdering av pasienter over 75 år. Cellegift er en behandling som krever at en ikke har for mange andre sykdommer og at nyrer, lever og hjerte fungerer så godt at cellegift kan gis.

Cellegift brukes også dersom tarmkreften har spredt seg til andre deler av kroppen (fjernmetastaser).

Viktig å vite om sepsis (blodforgiftning)

Kreftpasienter er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene og vite hva man skal gjøre ved mistanke om sepsis.

​Strålebehandling

Strålebehandling kan brukes i tillegg til operasjon for endetarmskreft for å redusere svulstens størrelse før operasjon og redusere risikoen for tilbakefall. I tilfeller der svulsten ikke kan fjernes med kirurgi kan strålebehandling gis for å begrense vekst av svulsten.

Strålebehandling gis ofte i kombinasjon med cellegift. Cellegiften forsterker effekten av strålebehandling.

Strålebehandling kan også brukes hvis kreften har spredt seg til andre deler av kroppen, for eksempel skjelettet.

Immunterapi

Studier viser at en liten gruppe pasienter kan ha god effekt av immunterapi (kreftforeningen.no). Felles for disse pasientene er at de har et spesielt uttrykk i kreftcellene sine. Det kalles MSI (mikrosatelitt instabilitet).

Høsten 2019 ble det bestemt i Beslutningsforum at bruk av immunterapi – PD-1 hemmere – til pasienter med MSI-uttrykk i kreftcellene sine skulle bli et tilbud for pasienter i det offentlige helsevesenet.

MSI forekommer hos 15 prosent av alle som har tarmkreft. Hos de resterende 85 prosent kan det være andre genfeil eller mekanismer som er årsak til at en har fått kreft.

Av pasienter med spredning, så er det 3–5 prosent som har svulst med MSI.

På bakgrunn av gode resultater brukes immun-sjekkpunkthemmere ved visse diagnoser. Det er legemidler som fjerner «bremseklossene» i immunforsvaret. Med denne behandlingen utnyttes pasientens eget immunsystem til å angripe kreftcellene direkte. Målet med behandlingen er å gjøre immunsystemet i stand til å oppdage og fjerne kreftcellene/kreftsvulsten.

Målrettet behandling

I tarmkreftbehandling brukes også såkalte målrettede legemidler (kreftforeningen.no). Dette er legemidler som går under navnet antistoffer, og som dreper eller skader kreftcellene ved at de rettes direkte mot den genetiske forandringen.

Ved å teste svulsten for hvilke forandringer (mutasjoner) som finnes, vil pasienten kunne få den riktige behandlingen som er relevant for nettopp den aktuelle genfeilen. I motsatt fall vil pasienter som ikke har den genfeilen slippe å bli utsatt for behandling som ikke vil ha effekt, og unngå unødvendige bivirkninger.

Det er viktig å huske at immunterapi og endel av den målrettede behandlingen ikke hjelper alle, men bare pasienter som har feilene disse medikamentene har effekt på.

Kliniske studier

​​Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkningen av nye medisiner og behandlingsmetoder.

Etter behandling

Oppfølging etter avsluttet behandling blir ofte tilpasset den enkelte. Det er legen som har hatt ansvar for behandlingen på sykehuset som skal skissere et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte pasienten skal inn til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.

Når du er ferdigbehandlet vil du få tilbud om regelmessige kontroller. Kontrollene foregår delvis ved ditt lokalsykehus og delvis der du har fått behandling.

Kontrollene etter avsluttet behandling tilpasses den enkelte pasient. Diskuter dette med kreftlegen når behandlingen avsluttes slik at det blir en forutsigbarhet om når og hvor kontrollene skal gjennomføres.

Vær oppmerksom på symptomer som blod i avføringen, endrede avføringsvaner, smerter og vekttap i tiden etter behandling. Dette trenger ikke å være tegn på at sykdommen er tilbake, men det bør undersøkes av lege.

Å leve med kreft

Psykiske reaksjoner

Livet endrer seg når kreft blir en del av det. Mange opplever uvisshet og bekymring. Kreftforeningen har samlet noen råd og forslag til teknikker som kanskje kan hjelpe.

Å være pårørende er utfordrende, og det er mange måter å reagere på. Her er noen råd fra Kreftforeningen spesielt til pårørende.

Hjelp, støtte og møteplasser

Kreftkoordinator i kommunen (kreftforeningen.no) har oversikt over tilbud i nærheten og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp, blant annet gratis rådgivning og rettshjelp, mulighet for økonomisk støtte samt møteplasser, arrangementer og kurs.

Kreftforeningen jobber også for at de som kan og vil skal få mulighet til å stå i arbeid, både under og etter kreft. Se Kreftforeningens råd om arbeid, utdanning og kreft.»

Rehabilitering

Rehabilitering skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Spør legen om råd.

Pasientforeningen NORILCO (Norsk Forening for stomi, reservoar og mage – tarmkreft) har utarbeidet et hefte for trening etter stomi/reservoaroperasjon. 

Senskader

Flere opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne, energinivå  og seksualfunksjon kan bli redusert, og noen får senskader. De fleste vil ikke få alvorlige senskader, men mange vil oppleve noen plager.

Stråle- og cellegiftbehandling kan gi en del plager. I de fleste tilfellene er de forbigående. Plagene opptrer som regel i løpet av de første seks ukene etter behandlingen og forsvinner i løpet av 2-6 måneder. Hos andre kan plagene utvikle seg gradvis gjennom måneder og år. 

Strålebehandling mot tarm og urinveier kan på sikt føre til flere ulike plager som for eksempel diaré, forstoppelse, blødninger, sterk trang til avføring, tarmslyng, betennelsestilstander og smerter.

Behandlingsmulighetene er medisiner, operasjon og/eller ernæringstilskudd. Hyperbar oksygenbehandling (helse-bergen.no)(HBO) også kalt “trykktankbehandling”, har også vist gode resultater ved stråleskadet tarm.

Etter strålebehandling skal den delen av huden som er bestrålt ikke utsettes for sol det første året. Deretter bør huden i dette området ikke bli solbrent. Beskyttelse med klær og bruk av solkrem med minimum faktor 15 anbefales.

Stråling på bekkenfeltet kan påvirke menns evne til å få barn. Yngre kvinner kommer i tillegg i for tidlig overgangsalder. Strålebehandling i forbindelse med tarmkreft kan også indirekte føre til benskjørhet dersom eggstokkene er innenfor strålefeltet. Man prøver imidlertid å skjerme eggstokker og testikler så langt det lar seg gjøre.

Cellegiftbehandling ved tarmkreft kan gi varige bivirkninger. Bivirkningene varierer avhengig av total dose på cellegiften, type cellegift som er gitt og eventuelt tilleggsbehandling. 

Polynevropati (legehandboka.no) er en tilstand preget av prikkinger, nummenhet og kuldefølelse i fingertupper og føtter, samt “putefølelse” under føttene. Polynevropati som oppstår etter kreftbehandling vil oftest forsvinne, men tilstanden kan vare opp til et par år.

Årsak, forebygging og risiko

Faktorer som kan gi økt risiko

• Polypper og adenomer (godartede små svulster) i tarmen, og som ikke blir behandlet
• Betennelsessykdommer som ulcerøs kolitt og Crohns sykdom
• Tidligere strålebehandling mot bekken
• Infeksjoner på grunn av Humant papillomavirus (HPV) eller Helicobacter pylori (H pylori) gir økt risiko for kreft i anus (endetarmsåpning
• Fedme, overvekt, høyt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt, samt inaktivitet, kan assosieres med økt forekomst av tarmkreft

HPV og kreft i anus (endetarmsåpning)

HPV-infeksjon gir økt risiko for flere kreftformer. For kreft i anus (endetarmsåpningen) skyldes 80 % av tilfellene HPV-smitte (humant papillomavirus). Barn får HPV-vaksine gratis gjennom vaksinasjonsprogrammet. Vaksinen kan også tas av voksne, men da må man betale for den selv. Vaksinen kan ikke behandle en infeksjon man allerede har, men kan forebygge fremtidig infeksjon.

Overføring av HPV skjer ved seksuell kontakt, som samleie, oral- og analsex, og annen intim kontakt uten samleie. Det kan være nok med én seksualpartner for å bli smittet. Med mange partnere øker risikoen. HPV kan smitte fra hud som ikke er dekket av kondom, men bruk av kondom vil redusere risikoen for smitte.

Arv

Et høyt antall polypper ved såkalt familiær adenomatøs polypose, kan oppstå i ung alder, og kan være arvelig. Familiær adenomatøs polypose gir økt risiko for tarmkreft. Dette er den vanligste og mest kjente formen for arvelig kreft. Det er trolig få tilfeller der arv er eneste årsak til tarmkreft, men de som har nære slektninger med tarmkreft har økt risiko.

Utbredelse og overlevelse

I 2022 fikk 4745 tarmkreft/endetarmskreft i Norge, 2489 menn og 2256 kvinner.

Tilfellene fordeler seg slik mellom kreft i tykktarm og endetarm:

• tykktarm: 1603 menn, 1649 kvinner​
• endetarm: 886 menn, 607 kvinner

Tarmkreft er nummer to på lista av flest antall nye krefttilfeller i Norge i 2022 (etter prostatakreft).

Tarmkreft har hatt en rask økning de siste 50 årene. Økningen er større i Norge enn det som er observert i de andre nordiske landene. Årsaken til dette er ikke kjent.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen tykktarmskreft er det nå 69,2 prosent av mennene og 71,2 prosent av kvinnene som fortsatt lever.

Hvis sykdommen oppdages tidlig, (Stadium I), er det 98,4 prosent av kvinnene og 96,5 av mennene som lever etter fem år.

Hvis sykdommen har spredd seg til andre organ (Stadium IV), er det 21,7 prosent av kvinnene og 17,7 prosent av mennene som lever etter fem år.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen endetarmskreft er det nå 71,8 prosent av mennene og 73,4 prosent av kvinnene som fortsatt lever.

Hvis sykdommen oppdages tidlig, (Stadium I), er det 95,7 prosent av kvinnene og 97,1 av mennene som lever etter fem år.

Hvis sykdommen har spredd seg til andre organ (Stadium IV), er det 24,2 prosent av kvinnene og 25,4 prosent av mennene som lever etter fem år.

Tallene er hentet fra Kreftregisteret.