Bakteriell lungebetennelse hos barn

Symptomer ved bakteriell lungebetennelse

• Som regel redusert allmenntilstand og ofte høy feber. 

• Pusten er ofte raskere og tyngre enn vanlig.

• En del har stønnende pust og «nesevingespill», dvs. at neseborene beveger seg i hovedsak pga. økt pustearbeid.

• Hoste, ofte med oppspytt av slim med farge.

• Barn med lungebetennelse kan også ha magesmerter, spesielt dersom lungebetennelsen er i nedre del av lungen(e).

Bakteriene pneumokokker eller Hemofilus influensae er vanligste årsak til bakteriell lungebetennelse hos barn.

Hos større barn er det vanligere med atypiske bakterier (Mykoplasma pneumoniae og Chlamydophila pneumoniae). Disse kan gi atypisk eller «stille lungebetennelse» som ikke alltid er så lett å høre når legen lytter på lungene.

Bakterien Legionella kan også føre til lungebetennelse i sjeldnere tilfeller og da mest hos personer med svekket immunforsvar.

Andre sjeldnere bakterier forekommer også hos barn med svekket immunforsvar. Tuberkulose-lungebetennelse kan forkomme i utsatte miljøer.

Alle med underliggende lungesykdom vil ha noe økt risiko for lungebetennelse.

Legen kan ved å lytte på lungene med stetoskop få sterk mistanke om lungebetennelse. I tillegg vurderer legen kliniske symptomer som hoste, tung pust, rask pust, blekhet, slapphet og feber.

Det finnes imidlertid andre lungesykdommer som har nokså like lyder som lungebetennelse, for eksempel  bronkiolitt. For å bekrefte diagnosen bakteriell lungebetennelse kan det tas et røntgenbilde.

Det blir tatt blodprøver med CRP og hvite blodceller.

For å bekrefte en atypisk lungebetennelse, finnes det metoder for direkte påvisning (PCR-analyse) for mykoplasmer, chlamydophila og kikhostebakterier. 

Å påvise tuberkulose er mer krevende og omfattende. Det kreves direkte påvisning og dyrkningsprøve fra sekret som kan ta opptil 8 uker og av og til supplerende prøver.

Både små og store barn får antibiotikabehandling enten i form av tabletter, mikstur (til mindre barn) eller intravenøs antibiotika til mer alvorlig syke barn.

Penicilliner er førstevalg av antibiotika. Ved penicillinallergi eller der bakterien ikke er følsom for penicillin er det en rekke andre antibiotikatyper barnet kan få. 

Ved atypiske lungebetennelser brukes makrolider (erytromycin, claritromycin, azitromycin) eller eventuelt doxycyclin til større barn.

Spesielt de yngste barna (2-3 år) kan ha behov for støttende behandling på sykehus, i tillegg til eventuell antibiotikabehandling. Støttende behandling kan være inhalasjonsbehandling, lungefysioterapi, respirasjonsstøtte i form av oksygentilskudd og/eller CPAP/High-flow (Oslo universitetssykehus). Det er sjelden at barna får behov for respirator.

De små barna får også ofte forstøverinhalasjoner (Oslo  universitetssykehus) med saltvann eller annet medikament for å hjelpe til med slimløsning fra lungene. På noen brukes PEP-fløyte spesielt hvis det foreligger lungekollaps (atelektaser).

Hvordan går det med barnet?

De fleste lungebetennelsene forløper ukomplisert og barna blir helt friske etter gjennomgått antibiotikabehandling. Barnet kan imidlertid være noe redusert en del uker etter gjennomgått behandling.

Noen ganger må man kontrollere røntgenbildet etter fullført behandling. Årsak til dette kan være ved manglende bedring, tilbakefall eller ved lungekollaps («lungeatelektaser»).

Noen har økt risiko for bakterielle lungebetennelser

Det er få eller ingen som må leve med kronisk lungebetennelse. De aller fleste blir friske av bakteriell lungebetennelse. Men noen har økt risiko av annen årsak, for eksempel ved cystisk fibrose (CF) eller svekket immunforsvar og kan få lungebetennelse gjentatte ganger. Hos disse barna bør det være lavere terskel for å starte opp med antibiotika for å forhindre at sykdommen utvikler seg til alvorlig sykdom.