Covid-19

Covid-19 er en luftveisinfeksjon som først og fremst smitter gjennom dråpesmitte. Symptomer på covid-19 kan være feber, hoste, tung pust, hodepine, slapphet, nedsatt lukt- eller smaksans og muskelverk.

Pasient får pustehjelp for covid-19

Illustrasjon: Dragos Condrea / Mostphotos

  • Symptomer på covid-19
  • Sykdomsforløp
  • Risikofaktorer
  • Behov for helsehjelp
  • Behandling av covid-19
  • Covid-19, forkjølelse, influensa eller allergi?
  • Smittsomhet og inkubasjonstid
  • Hvordan forebygge smitte

Symptomer på covid-19

Symptomer på covid-19 kan være:

  • Feber
  • Hoste
  • Tungpustethet
  • Hodepine
  • Slapphet
  • Nedsatt lukt- eller smaksans
  • Muskelverk
  • Sår hals
  • Rennende nese og nysing
  • Magesmerter
  • Diare og oppkast kan forekomme

Sykdomsforløp

Sykdomsforløpet kan variere mye fra person til person. Vaksinerte som blir syke ser ut til å ha mildere symptomer enn ikke-vaksinerte. De typiske forløpene er:

  • Mildt forløp (dette gjelder for de aller fleste syke, om lag åtte av ti): Symptomene går over i løpet av én til to uker, og det er sjeldent behov for behandling i helsetjenesten.
  • Moderat forløp: Etter fire til sju dager med milde symptomer får noen lungebetennelse med tung pust, forverring av hoste og stigende feber. Dersom du opplever tung pust, bør du kontakte lege. En del vil ha behov for innleggelse i sykehus.
  • Alvorlig forløp: Noen få vil ha behov for intensivbehandling. Symptomene vil da ofte vare i tre til seks uker. Dødsfall forekommer hos noen av dem som blir alvorlig syke.

Senfølger etter Covid-19

Senfølger er når du har plager i mer enn 4 uker etter at du har vært syk med korona. Her finner du råd og forslag til øvelser ved senfølger etter covid-19.

Risikofaktorer

De viktigste risikofaktorer for alvorlig sykdomsforløp av covid-19 er:

  • alder
  • underliggende sykdommer
  • vaksinasjonsstatus

Koronavaksine

Det viktigste du kan gjøre for å beskytte deg selv mot å bli alvorlig syk av korona, er å ta koronavaksine.

Illustrasjon: Mostphotos / Jason Baxter

Unge mennesker uten risikofaktorer kan også få et alvorlig sykdomsforløp, men sannsynligheten er liten.

Les FHI sin oversikt over alle kjente risikogrupper.

Behov for helsehjelp

Hvis du er syk og trenger legehjelp, eller har behov for individuell helserådgivning, kontakt fastlegen.

Har du behov for akutt helsehjelp og ikke kommer i kontakt med fastlegen, ring legevakten på 116 117.

Ved livstruende sykdom eller skade, ring 113.

Behandling av covid-19

Paxlovid

Fra torsdag 8. desember 2022 vil medisinen Paxlovid være tilgjengelig på norske apotek. Medisinen reduserer risikoen for alvorlig sykdom hos de med høy risiko for å bli alvorlig syke.

Paxlovid erstatter ikke vaksine. Den beste beskyttelsen mot korona får du ved å ta vaksine.

Det er viktig å starte behandling tidlig

Paxlovid hemmer koronaviruset fra å kopiere seg selv og spre seg i kroppen. Medisinen er derfor mest effektiv om du starter behandlingen tidlig.

  • Medisinen er aktuell for to hovedgrupper:

    Du som har alvorlig immunsvikt

    Dette kan for eksempel være du som har beinmargskreft eller lymfekreft og får medisiner som slår ut immunforsvaret.

    Andre med høy risiko for alvorlig sykdom

    Alder er viktigst. Det er særlig du som er over 65 år, som vil ha nytte av medisinen.

    Det er også viktig hvor lenge det er siden du fikk vaksine. Hvis det er mer enn et halvt år siden du fikk siste vaksine, er det økt risiko for alvorlig sykdom. Hvis du er over 50 år og aldri har tatt koronavaksine, har du også økt risiko for å bli alvorlig syk.

    I tillegg har alvorlige kroniske sykdommer betydning.

    Blant de viktigste kroniske sykdommene i denne sammenhengen er:

    • Aktiv kreftsykdom eller pågående/nylig behandling mot denne
    • Alvorlig hjerte- eller lungesykdom
    • Dårlig regulert diabetes
    • Alvorlig overvekt – kroppsmasseindeks høyere enn 35
    • Kronisk nevrologisk sykdom med betydelig nedsatt funksjon
    • Alvorlig psykisk sykdom, spesielt alvorlig schizofreni
    • Alvorlig demens
    • Downs syndrom

  • Paxlovid er ikke aktuell for deg som:

    Bruker medisiner som absolutt ikke kan kombineres med Paxlovid. Dette gjelder blant annet de  fleste som har fått transplantert et organ.

    Ikke har høy risiko for alvorlig sykdom. For deg vil Paxlovid ha liten nytte, derfor vil du ikke få tilbud om denne behandlingen.

  • Hvis du er i en av risikogruppene og får luftveissymptomer, kan det være aktuelt at du får behandling med Paxlovid.

    Luftveissymptomer er først og fremst tett nese, hoste og sår hals. Ofte får du også feber eller vondt i hodet.

    Det er legen som vurderer om behandling med Paxlovid er aktuelt for deg.

    Hvis du har alvorlig immunsvikt og får luftveissymptomer er det viktig at du følger rådene du har fått fra sykehuset og tar raskt kontakt med lege.

    For andre med høy risiko for alvorlig sykdom

    • Hvis du får luftveissymptomer, bør du ta en selvtest.
    • Hvis testen viser at du har korona, bør du kontakte fastlegen din eller legevakt.
    • Hvis testen ikke viser at du har korona, kan du vente med å kontakte fastlegen. Så lenge du har luftveissymptomer, bør du ta en ny selvtest hver dag - fram til den fjerde dagen du har symptomer.
    • Hvis selvtesten viser at du har korona, bør du kontakte lege.
    • Hvis symptomene blir verre, bør du kontakte fastlegen din, selv om selvtesten ikke viser at du har korona.
    • Paxlovid og mange vanlige medisiner kan påvirke effekten av hverandre. Det er derfor svært viktig at legen får vite om alle medisinene du bruker, inkludert reseptfrie medisiner og naturpreparater – særlig johannesurt (perikum)
    • Legen vil vurdere om det er behov for å endre bruken av andre medisiner under behandlingen med Paxlovid

Covid-19, forkjølelse, influensa eller allergi?

Både covid-19 og influensa er luftveisinfeksjoner, forårsaket av virus. Symptomene på covid-19 er veldig like symptomene på influensa og det kan være vanskelig å skille mellom hva som er hva.

Symptomene på allergi, kan i noen tilfeller være ganske like symptomene på covid-19. Dette kan for eksempel være tett eller rennende nese, nysing, rennende eller kløende øyne, og hos noen symptomer som ligner astma. Pollenallergi gir derimot ikke vondt i halsen, kroppsverk eller feber slik som covid-19 kan.

Hvis du har nyoppstått luftveisinfeksjon og føler deg syk, bør du holde deg hjemme.

FHI har laget informasjon om hva du bør gjøre med nyoppståtte luftveissymptomer.

Smittsomhet og inkubasjonstid

Koronavirus smitter først og fremst gjennom dråpesmitte, ved direkte kontakt og ved indirekte kontakt. Dråper kommer ut gjennom munn og nese når en person som er smittet hoster, nyser, snakker eller synger.

Den vanligste smittemåten er at du puster inn dråper med smitte som svever i lufta, eller at du får virus på hendene og får det i deg hvis du tar deg i ansiktet. Ved direkte kontakt overfører en syk person viruset til en frisk person for eksempel via håndhilsning. Ved indirekte kontakt har en syk person virus på hendene og tar for eksempel på et dørhåndtak som en frisk person så tar på.

Du kan smitte andre når du holder på å bli syk og er helt i starten av sykdomsforløpet. Det er gode holdepunkter for at du er mest smittsom en til to dager før du får symptomer. 

Inkubasjonstid

Innen 10 dager har de aller fleste som har blitt smittet utviklet symptomer.

Hvordan forebygge smitte

Dette kan du gjøre for å forebygge smitte:

  • Host inn i et papirlommetørkle eller i albuekroken.
  • Vask hendene ofte og grundig med såpe og lunkent vann, eller bruk et desinfeksjonsmiddel som inneholder alkohol.
  • Hold deg hjemme om du er syk. 

Bruk av munnbind kan redusere smittefaren dersom du har luftveissymtomer og er i kontakt med risikogrupper. 

Folkehelseinstituttet

Nyheter, tall, informasjon og råd fra Folkehelseinstituttet

Folkehelseinstituttet. Fakta om koronaviruset og sykdommen. [Internett]. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2021 [hentet 2021-11-24]. 

Innholdet er levert av Helsedirektoratet , Folkehelseinstituttet

Sist oppdatert fredag 2. desember 2022