Vegetarkost og vegankost: Næringsstoffer du bør følge med på

For å sikre at du får i deg alt kroppen trenger, er det noen næringsstoffer som du bør være særlig oppmerksom på hvis du har et vegetarisk kosthold, og spesielt hvis du har et vegansk kosthold. Ekstra viktig er dette for gravide, ammende og små barn.

Familie spiser vegetarmat sammen

Uavhengig av hva slags kosthold du velger, er det en fordel å kunne litt om ernæring og vite hvordan du på en god måte kan sette sammen et balansert og variert kosthold med de viktige næringsstoffene. Noen næringsstoffer kan det være behov for å ta i form av kosttilskudd. Det gjelder spesielt vitamin B12, jod og D-vitamin.

Alle kvinner i Norge som er gravide eller som planlegger å bli det, anbefales i tillegg å ta tilskudd av folat (før svangerskapet og i de første tre månedene). Gravide og ammende kan få dekket anbefalt inntak av omega-3-fettsyren DHA ved å bruke et tilskudd med algeolje (vegetabilsk omega-3).

Mangelsykdommer

Hvis du over tid får for lite av vitaminer, mineraler eller andre næringsstoffer, kan du få mangeltilstander (mangelsykdommer). Det kan for eksempel gi seg utslag i at du føler deg trett, sliten, uopplagt, svimmel eller at du husker dårligere. Det kan være mange årsaker til slike symptomer, så spør legen din om å ta en blodprøve. Det kan være aktuelt å måle jern, vitamin B12 og D-vitamin i blodet. Jodstatus kan ikke måles via en blodprøve. Hvis du er gravid eller ammer, kan mangel på enkelte næringsstoffer gjøre at barnet ikke utvikler seg som det skal. Det er derfor særlig viktig å være påpasselig med tilskudd i disse fasene.

Under er det gitt anbefalt inntak av noen vitaminer og mineraler. De anbefalte mengdene av næringsstoffer er like for alle, enten du har vegetarisk/vegansk kosthold eller ikke.

Vitamin B12 (kobalamin)

Vitamin B12s funksjon i kroppen

Vitamin B12 inngår i mange reaksjoner i kroppen og er blant annet nødvendig for nervesystemet og for dannelse av blodceller. For foster og spedbarn er vitamin B12 nødvendig for utvikling av hjerne og nervesystem..

Hvor får vi vitamin B12 fra?

Vitamin B12 dannes av bakterier og finnes naturlig kun i kjøtt, fisk, meieriprodukter og egg, det vil si matvarer fra dyreriket. I vegetabilske matvarer kan det finnes spor av vitamin B12 på grunn av bakterier på maten. Noe kan finnes i melkesyregjærede grønnsaker, men dette vil oftest ikke være nok. Vitamin B12 er ofte tilsatt i plantedrikker og andre veganske produkter som vegansk ost.

Anbefalt daglig inntak av vitamin B12

  • Voksne og ungdom fra 15 år: 4,0 mikrogram (µg)
  • Barn 1-3 år: 1,5 mikrogram (µg)
  • Barn 4-6 år: 1,7 mikrogram (µg)
  • Barn 7-10 år: 2,5 mikrogram (µg)
  • Jenter 11-14: 3,5 mikrogram (µg)
  • Gutter 11-14: 3,0 mikrogram (µg)
  • Gravide: 4,5 mikrogram (µg)
  • Ammende: 5,5 mikrogram (µg)

Hvordan få nok vitamin B12?

Kumelk inneholder omkring 0,6 mikrogram vitamin B12 per 100 gram. Mange plantedrikker er tilsatt 0,4 mikrogram vitamin B12 per 100 gram (men ikke alle, så sjekk innholdet på pakken).

Det betyr at omkring 1/5 l kumelk vil gi omkring 3 mikrogram(µg) vitamin B12 og 1/2 liter plantedrikk vil gi omkring 2 mikrogram (µg) vitamin B12.

Enten du har et vegetarisk kosthold (som inkluderer meieriprodukter) eller et vegansk kosthold, vil de fleste derfor ha behov for et tilskudd som inneholder vitamin B12. Dette er spesielt viktig for kvinner som er gravide og som ammer, samt for små barn.

Jod

Jods funksjon i kroppen

Jod utgjør en viktig del av stoffskiftehormonet tyroksin, som er med på å regulere kroppens energiomsetning.

Hvor får vi jod fra?

Jod finnes i matvarer fra havet, i melk og egg (fordi dyreforet tilsettes jod) og i salt tilsatt jod. Innholdet i salt er svært lavt. Mel av tang, tare og alger fra havet inneholder mye jod. Innholdet i havplanter og taremel varierer svært, og noen har så mye jod at et høyt inntak bør unngås. Les mer på Matportalen.no: Er det trygt å spise tang og tare?

Anbefalt daglig inntak av jod

  • Voksne: 150 mikrogram (µg)
  • Barn 1-10 år: 100 mikrogram (µg)
  • Jenter 11-14 år: 120 mikrogram (µg)
  • Gutter 11-14 år: 130 mikrogram (µg)
  • Jenter 15-17 år: 120 mikrogram (µg)
  • Gutter 15-17: 140 mikrogram (µg)
  • Gravide: 200 mikrogram (µg)
  • Ammende: 200 mikrogram (µg)

Hvordan få nok jod?

Hvis du har et vegetarisk kosthold, det vil si at du inkluderer melk og andre meieriprodukter i kostholdet, vil disse matvarene bidra til inntaket av jod. Kumelk og yoghurt inneholder ca.15 mikrogram jod per desiliter, så 1/2 liter kumelk og yoghurt per dag vil gi ca. 75 mikrogram (µg) jod, det vil si halvparten av anbefalt inntak for voksne. Det er lite jod i gulost, men brunost inneholder 200 mikrogram per 100 gram ost. De fleste vil ha behov for et tilskudd som inneholder jod for å komme opp i anbefalt inntak.  

Hvis du har et vegansk kosthold uten tilskudd og matvarer tilsatt jod eller sjøplanter, kan inntaket av jod lett bli for lavt. Enkelte plantedrikker/meierierstatninger er tilsatt jod, men dette varierer, så sjekk innholdet på pakken. De fleste typer havsalt er ikke tilsatt jod, men heller ikke salt tilsatt jod, kjøpt i Norge, inneholder nok til å dekke behovet.

En knivsodd taremel er tilstrekkelig for å dekke dagsbehovet, men fordi innholdet av jod kan være svært høyt i enkelte produkter av tang og tare, er det tryggere å ta jod i form av tilskudd.

D-vitamin

D-vitamins funksjon i kroppen

D-vitamin er nødvendig for at kalsium skal kunne tas opp i tarmen og brukes til blant annet å gjøre skjelett og tenner sterke.

Hvor får vi D-vitamin fra?

D-vitamin dannes i huden når sola skinner på den. I Norge er det lite sollys vinterstid. De aller fleste får for lite D-vitamin i kosten til å kompensere for dette og bør ta tilskudd, uansett kosthold. Personer med mørkere hud er særlig utsatt fordi de produserer mindre D-vitamin i huden. I kostholdet finnes D-vitamin naturlig bare i fet fisk og produkter av fiskelever som tran. Noen typer kumelk og noen vegetariske produkter som plantedrikker/meierierstatninger er tilsatt noe D-vitamin.

Anbefalt daglig inntak av D-vitamin

  • Voksne under 75 år: 10 mikrogram (µg)
  • Voksne over 75 år: 20 mikrogram (µg)
  • Barn i alle aldre: 10 mikrogram (µg)
  • Gravide: 10 mikrogram (µg)
  • Ammende: 10 mikrogram (µg)

Hvordan få nok D-vitamin?

Noe D-vitamin kan du få gjennom kumelk, plantedrikker og meierierstatninger, eventuelt andre matvarer, som er tilsatt vitaminet. Dette vil oftest ikke være nok, og D-vitamin bør derfor tas i form av tilskudd, fortrinnsvis i form av vitamin D3.  

En del veganske tilskudd inneholder vitamin D2 som tas noe dårligere opp i kroppen enn vitamin D3, så det kan være lurt å innta noe høyere mengde, f.eks. 20 µg D-vitamin per dag.

D-vitamin i høye doser kan være skadelig, så følg anvisningen på pakningen og unngå inntak over 100 mikrogram per dag.

Omega 3-fettsyrer

Omega-3 fettsyrers funksjon i kroppen

De lange, flerumettede omega-3-fettsyrene EPA og DHA har en rekke viktige funksjoner i kroppen, blant annet som bestanddeler av cellemembraner. DHA er av særlig betydning for utvikling av syn, hjerne og nervesystem hos foster og spedbarn. EPA har trolig positiv effekt på hjerte- og karhelse for voksne.

Hvor får vi omega-3-fettsyrer fra?

Fettsyrene EPA og DHA finnes naturlig kun i alger og algeolje – i tillegg til i fisk og tran. Den plantebaserte kortere omega-3-fettsyren alfa-linolensyre (ALA) kan omdannes til de lange, flerumettede omega-3-fettsyrene i kroppen. I hvilken grad denne omdannelsen skjer, varierer fra person til person.

Gode kilder til alfa-linolensyre er linfrø/linfrøolje, valnøtter/valnøttolje, soya/soyaolje, rapsolje, hampfrøolje og gresskarkjerner.

Anbefalt daglig inntak av omega-3-fettsyrer

DHA

  • Gravide: 200 milligram (mg)
  • Ammende: 200 milligram (mg)
  • Barn 0-24 måneder: 100 milligram (mg)

Hvordan dekke behovet av omega-3-fettsyrer?

Tilskudd av fettsyrene EPA og DHA kan tas i form av algeolje eller algetilskudd. Dette blir tilsvarende å ta tran. Gode kilder til alfa-linolensyre; nøtter, frø og oljer, bør inngå i det daglige kostholdet.

Protein

Proteins funksjon i kroppen

Protein er musklenes byggesteiner og deltar i en rekke prosesser i kroppen. Protein kan også brukes som energikilde, og det skjer hvis kroppen ikke får nok energi fra de andre energikildene karbohydrat og fett. I proteiner finnes 20 ulike aminosyrer. Noen av disse kan kroppen lage selv, mens andre må tilføres gjennom maten vi spiser. Disse kalles essensielle aminosyrer.

Hvor får vi protein fra?

Gode kilder til protein i vegetarkost er bønner, linser, erter, soyaprodukter, korn og fullkornsprodukter, nøtter og frø. Andre vegetabilske matvarer inneholder også protein, men i mindre mengder. Alle essensielle aminosyrer finnes i vegetabilske matvarer. I en variert vegetarkost vil ulike matvarer bidra med ulike aminosyrer slik at proteinkvaliteten blir god.

Anbefalt inntak av protein

Protein bør utgjøre 10-20% av energiinntaket (kaloriinntaket) fra to års alder. Fra 65 års alder bør protein utgjøre 15-20% av energiinntaket. En tommelfingerregel kan være ett gram protein per kilo kroppsvekt per dag, dvs. 70 gram hvis du veier 70 kilo. Barn som har et vegansk kosthold, har et noe høyere proteinbehov (om lag 2-14 gram ekstra per dag).

Hvordan dekke behovet for protein?

Både vegetarisk og vegansk kosthold dekker enkelt proteinbehovet så lenge kosten inneholder nok energi (kalorier) og gode kilder til protein. Også idrettsutøvere og de som trener styrke kan fint få dekket et høyere proteinbehov med vegetarisk kost. For barn er det særlig viktig med nok protein, siden proteiner er "byggestener" i kroppen, og barn skal vokse. Også barn får enkelt nok protein fra en variert plantebasert kost som gir nok energi.

Kalsium

Kalsiums funksjon i kroppen

Kalsium er nødvendig for å danne og vedlikeholde skjelett og tenner. Kalsium er også viktig i en rekke andre vev og har betydning for en normal nerve- og muskelfunksjon. Beinvevet brukes som kroppens lager og avgir kalsium til nødvendige funksjoner om tilførselen i maten blir for liten. Under vekst trengs rikelig kalsium for å danne et sterkt skjelett.

Hvor får vi kalsium fra?

Meieriprodukter har et høyt innhold av kalsium, men en del typer plantedrikker er også tilsatt kalsium, slik at innholdet er det samme som i kumelk, 120-130 mg per 100 gram. Ost og meierierstatninger er gode kilder til kalsium. Det er også kalsium i:

  • grønne grønnsaker, som for eksempel brokkoli, grønne bønner, spinat og grønnkål
  • bønner
  • linser
  • erter
  • soyaprodukter
  • appelsin
  • mandler
  • frø

Anbefalt daglig inntak av kalsium

  • Voksne over 25 år: 950 milligram (mg)
  • Voksne 18-24 år: 1000 milligram (mg)
  • Barn 1-3 år: 450 milligram (mg)
  • Barn 4-10 år: 800 milligram (mg)
  • Ungdom 11-17 år: 1150 milligram (mg)
  • Gravide: 950 milligram (mg)
  • Ammende: 950 milligram (mg)

Hvordan dekke behovet?

I vegetarkost vil kumelk og ost være gode kilder til kalsium. Har du et vegansk kosthold bør du bruke plantedrikker og/eller andre meierierstatninger som er tilsatt kalsium. Sjekk innholdet på pakken. En halv liter kumelk eller plantedrikk tilsatt kalsium vil gi ca. 650 milligram kalsium. Velg i tillegg matvarer med et bra innhold av kalsium.Hvis det er vanskelig å dekke anbefalt inntak av kalsium gjennom kosten kan kalsium tas i form av tilskudd, men for de fleste er ikke dette nødvendig.

Helsedirektoratet. Vegetar- og vegankost – ekspertuttalelse fra Nasjonalt råd for ernæring. Oslo: Helsedirektoratet; 27.09.2021.

Fadnes LT, Meltzer HM, Henriksen C, Arnesen EK, Hay G. Hvordan kan vegetar- og vegankost gjøres helsefremmende? Tidsskr Nor Legeforen 2022. doi: 10.4045/tidsskr.21.0846

Melina V, Craig W, Levin S. Position of the academy of nutrition and dietetics: vegetarian diets. Journal of the Academy of Nutrition and Dietetics. 2016 Dec 1;116(12):1970-80.

Nordic Council of Ministers. Nordic Nutrition Recommendations 2012: integrating nutrition and physical activity. Nordic Council of Ministers; 2014.

Agnoli C, Baroni L, Bertini I et al. Position paper on vegetarian diets from the working group of the Italian Society of Human Nutrition. Nutr Metab Cardiovasc Dis 2017;27:1037–52.

Dinu M, Abbate R, Gensini GF et al. Vegetarian, vegan diets and multiple health outcomes: A systematic review with meta-analysis of observational studies. Crit Rev Food Sci Nutr 2017;57:3640–9.

Oussalah A, Levy J, Berthezène C et al. Health outcomes associated with vegetarian diets: An umbrella review of systematic reviews and meta-analyses. Clin Nutr 2020; 39: 3283–307.

Helsedirektoratet. Referanseverdier for energi og næringsstoffer. Oslo: Helsedirektoratet; 22.11.2023.

Innholdet er levert av Helsedirektoratet

Helsedirektoratet. Vegetarkost og vegankost: Næringsstoffer du bør følge med på. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert tirsdag 21. november 2023 [hentet mandag 26. februar 2024]. Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/vegetarisk-kosthold/pass-pa-naringsstoffer-vegetar/

Sist oppdatert tirsdag 21. november 2023