Barn og ungdoms bruk av legemidler

Her finner du gode råd om riktig bruk av legemidler hos barn, tips til hvordan gi medisiner, informasjon om godkjent bruk og oversikt over gode informasjonskilder.

Når bruker barn legemidler?

Mange barn trenger behandling med medisiner i løpet av de første leveårene. En viktig årsak er høy forekomst av forbigående, ufarlige luftveisinfeksjoner som kan gi høy feber. Barnet bør undersøkes av lege ved nedsatt allmenntilstand og ved plager som forverres eller ikke går over. Syke barn kan da trenge lindring av vanlige plager ved virusinfeksjoner og noen ganger antibiotika mot bakterieinfeksjoner. Les mer om antibiotika til barn her: 

For å unngå at bakterier blir resistente, bør vi unngå unødvendig bruk av antibiotika.

Antibiotika til barn

Barn under fem år får ofte antibiotika uten at det er nødvendig. For at antibiotika skal forbli effektive medisiner, må vi bruke dem riktig.

Illustrasjon: Johnér Bildbyrå AB

Noen barn får også kroniske og alvorlige sykdommer som kan kreve langvarig behandling, med livsviktige medisiner. Legen bør gi god informasjon om nytte og risiko ved behandlingen. Foreldrene, og større barn/ungdommer, bør få være med og påvirke valg av medisiner som skal brukes i behandlingen. Det er viktig å følge bruksanvisningen for medisinen nøye og gi legen beskjed ved bivirkninger eller mangelfull effekt.

Naturmidler er som regel ikke testet med tanke på bruk hos barn. Rådfør deg med lege eller farmasøyt hvis du ønsker å gi slike produkter til barnet ditt. Spør også om råd før du gir kosttilskudd til barn.

Barnevaksinasjonsprogrammet

Alle barn i Norge får tilbud om vaksiner gjennom barnevaksinasjonsprogrammet. Disse vaksinene beskytter barna mot en rekke plagsomme og farlige infeksjonssykdommer. Ved å bli vaksinert bidrar man til at det dannes flokk-immunitet, noe som beskytter de barna som på grunn av egen sykdom ikke kan vaksineres. Du kan lese mer om barnevaksinasjonsprogrammet på Folkehelseinstituttets nettsider.

Ungdom og legemidler

Det er viktig at voksne bidrar til å gi ungdommer fornuftige holdninger til medisinbruk, slik at de kan ta kloke valg for sin egen bruk av medisiner.

Etter fylte 12 år, har ungdom rett til å sperre reseptene sine (i e-resept) for innsyn fra foreldrene. Dette kan legen og ungdommen avtale. Etter fylte 16 år har ikke foreldre lenger innsyn i egne barns resepter. Les mer om hvordan foreldre kan se sine barns resepter.  

Bivirkninger og forgiftninger

Husk at også reseptfrie medisiner til barn kan gi bivirkninger eller ha mangelfull effekt. Det gjelder for eksempel hostestillende og slimløsende medisiner, som man bør være tilbakeholden med å bruke til barn. Les mer om medisiner mot hoste hos barn.

Meld bivirkninger

Det er viktig å melde bivirkninger, og særlig hos barn. Dette gjelder også ved mistanke om bivirkning. Helsepersonell skal melde bivirkninger, men også privatpersoner har mulighet til å melde selv.

Forgiftninger

Barn kan få i seg medisiner ved et uhell. Da kan Giftinformasjonen kontaktes på telefon 22 59 13 00 (døgnåpen). Det finnes også mye informasjon på Giftinformasjonen sine nettsider.

Oppbevar medisiner slik at barn ikke får tak i dem, gjerne i et låst medisinskap.

Hvordan gi legemidler til barn

Mange foreldre opplever at det er vanskelig å få barnet til å ta medisinen. Det kan skyldes at medisinen smaker vondt, at barnet er lite samarbeidsvillig, er slapt eller engstelig på grunn av sykdommen og situasjonen. 

De fleste små barn klarer ikke å svelge tabletter. Noen medisiner finnes i andre former som er lettere å bruke for barn, for eksempel mikstur, dråper, smeltetabletter, stikkpiller og brusetabletter. Det er viktig å gi barnet nøyaktig den mengden legen eller pakningsvedlegget har oppgitt. Miksturer og dråper gjør det enklere å tilpasse dosen til barnets vekt og alder. Gi flytende medisin med målesprøyte eller måleskje fra apoteket - teskje eller spiseskje fra kjøkkenskuffen er ikke nøyaktig nok. Se gode råd når barn skal svelge medisiner.

Mange medisiner finnes bare som tabletter eller kapsler. Dette kan skyldes at det er vanskelig å lage for eksempel en mikstur eller stikkpiller, eller at det ikke er lønnsomt for produsenten. Siden tabletter og kapsler i noen tilfeller ikke er egnet til barn, kan det være vanskelig å få gitt barnet riktig dose av medisinen. Da må man finne andre praktiske løsninger, for eksempel å dele eller knuse en tablett, eller løse den i vann. Ikke alle medisiner kan behandles på denne måten, og du må spørre på apoteket før du gjør dette.

Barn får medisin

Medisininntak hos barn - enkle teknikker

Små barn forstår ofte ikke hvorfor de trenger medisin. Med tålmodighet, bestemthet og enkle teknikker kan det være lettere å få gitt medisinen til barnet.

Illustrasjon: Nenad Nedomacki / Mostphotos

Reseptfrie smertestillende legemidler

Reseptfrie medisiner til barn er hovedsakelig smertestillende og febernedsettende, og medisiner som kan lindre forkjølelsesplager som hoste og tett nese. Ibux og andre medisiner med ibuprofen kan også brukes, men ikke dersom barnet har vannkopper. Det er viktig å lese pakningsvedlegget og følge anbefalt doseringsveiledning nøye.

Reseptfrie smertestillende medisiner som paracetamol og ibuprofen kan gi god lindring ved kortvarig bruk mot for eksempel feber og ubehag ved infeksjoner, hodepine, menstruasjonssmerter og idrettsskader. Noen ungdommer utvikler et overforbruk av slike medisiner og bruker dem mot alle slags fysiske og psykiske plager. Slikt overforbruk kan blant annet føre til kronisk hodepine (paracetamol) og magesår (ibuprofen). De fleste hverdagsplager er forbigående og kan forebygges med nok søvn og hvile, sunn mat og regelmessige måltider, samt regelmessig fysisk aktivitet.

Paracetamol kan gi alvorlig, livstruende leverskade ved inntak av større mengder. Det hender barn og ungdommer får i seg mer enn anbefalt dose av paracetamol ved et uhell eller som følge av en impulshandling ved selvmordstanker. Kontakt legevakt eller ring 113 om du eller noen andre fått i seg en overdose paracetamol.

Legemidler mot psykiske plager

Psykiske plager blant barn og unge er blitt vanligere de siste tiårene. En av årsakene er trolig raske samfunnsendringer og forventninger om å lykkes på mange livsområder. Statistikken kan også påvirkes av større åpenhet om psykiske plager og lettere tilgang til utredning og behandling. Ved psykiske problemer er det ofte best å starte med tiltak uten medisiner, slik som miljøtiltak, psykoterapi eller kurs i livsmestring. For noen diagnoser og ved alvorlige symptomer kan det være helt nødvendig å bruke medisiner.

Godkjent bruk av legemidler til barn

Forskning på virkning hos barn

Hittil har de fleste medisiner blitt utviklet gjennom forskning på dyr og voksne mennesker. Barn og unge er i stadig vekst, og er på mange måter forskjellige fra voksne. Derfor gir ikke alltid forskning på voksne riktig informasjon om hvordan medisiner virker på barn. Nytt lovverk i Europa krever at legemiddelprodusentene også undersøker hvordan medisinene virker på barn, og det drives derfor mer forskning på barn i dag enn tidligere. Norge deltar også i internasjonale samarbeid for å utvikle trygge metoder for å forske mer på hvordan eldre og nye medisiner virker på barn. Les mer om forskning på medisiner og barn.

Legemidler som ikke er godkjent i Norge

Medisiner som selges i norske apotek, må i utgangspunktet ha markedsføringstillatelse i Norge, det vil si at de er godkjent av Direktoratet for medisinske produkter (tidligere Statens legemiddelverk). Noen barn trenger behandling med medisiner som ikke er godkjente i Norge. Da må legen søke om godkjenningsfritak, slik at barnet kan få nødvendig behandling. Teksten på pakningen og i pakningsvedlegget vil da være på et annet språk enn norsk. Du kan lese mer om dette på Direktoratet for medisinske produkter sine nettsider.

At en medisin ikke selges i Norge kan skyldes at legemiddelfirmaet ikke har interesse av å selge medisinen i Norge eller få den godkjent her i landet. Det trenger ikke ha sammenheng med hvor god eller dårlig myndighetene mener medisinen er.

Dosering eller bruk utenfor det som er godkjent

Såkalt «off label»-bruk av medisiner til barn er vanlig, særlig på sykehus. «Off label»-bruk betyr at medisinen brukes på en annen måte enn den er godkjent for, for eksempel ved at medisinen brukes for en annen sykdom, til en annen aldersgruppe eller med annen dose. Legen påtar seg et spesielt ansvar for at det er trygt å bruke medisinen på denne måten.  Slik bruk utenfor godkjenning er vanlig hos barn ettersom de ofte trenger medisiner som ikke er godkjent til bruk hos denne aldersgruppen.

Les mer om barn og legemidler

Dersom du lurer på noe om medisiner, er det best å oppsøke fastlegen, apoteket eller helsestasjonen. Du bør holde deg til nettsider som er kvalitetssikret av helsepersonell. På den måten kan du unngå feilinformasjon, misforståelser og unødvendig bekymring.

Hvis du er interessert i mer informasjon om bruk av medisiner hos barn generelt, kan du for eksempel bruke disse kildene:

Innholdet er levert av Direktoratet for medisinske produkter (DMP) , Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn

Direktoratet for medisinske produkter (DMP) , Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn. Barn og ungdoms bruk av legemidler. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert tirsdag 12. januar 2021 [hentet onsdag 16. oktober 2024]. Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/medisiner/barn-og-medisiner/

Sist oppdatert tirsdag 12. januar 2021