Peniskreft

Peniskreft vil i de aller fleste tilfellene starte på penishodet eller i forhuden. Det er viktig med regelmessig egenundersøkelse.

Symptomer på peniskreft

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over 3 uker, bør du ta kontakt med en lege.

  • sår, skorpe eller vortelignende utvekst
  • vond lukt
  • kløe
  • svie
  • smerte, som ikke lar seg forklare av andre tilstander
  • rødhet
  • hudforandringer

Peniskreft, og forstadier til dette, vil i 95% av tilfellene starte på penishodet eller i forhuden. Det er viktig med regelmessig egenundersøkelse. Et sår eller en utvekst på penis som forandrer seg må du alltid gå til lege med. Hvis peniskreft får utvikle seg vil det oppstå større sår og eventuelt dødt vev, såkalt nekrose, og vond lukt kan da forekomme.

Undersøkelse og diagnose

Klinisk undersøkelse 

Ved symptomer vil legen undersøke penis for eventuelle sår eller infeksjoner. Spesielt vil det være viktig å undersøke under forhuden da sår oftest oppstår der.

Vevsprøve

Vevsprøve (biopsi) (kreftforeningen.no) skal tas dypt nok ned i vevet til at man kan vurdere hvor dypt inn svulsten har vokst, vevstyping (histologi) og veksthastighet. Svarene på dette vil avgjøre hvor omfattende behandlingen blir. Biopsi blir tatt med en nål og pasienten vil få lokalbedøvelse på innstikkstedet. Hvis forhuden er trang, må det samtidig med biopsien utføres en omskjæring (radikal circumsisjon). Dette inngrepet utføres under narkose.

Undersøkelse av lymfeknuter

Undersøkelse av lymfeknuter gjøres ved at legen kjenner på (palperer) lymfeknutene i lysken. I noen tilfeller blir også ultralyd brukt, da tas det samtidig ut celler via en tynn nål for å se om det finnes kreftceller i lymfeknuten. Kreft kan spres med lymfebaner til lymfeknuter, i første omgang i lysken. Spredning med blodbanen til lever, lunger og andre steder i kroppen kan også oppstå

CT

CT av bekken med lyske, mageregionen/abdomen og brystkasse (thorax) gjøres for å se om det finnes spredning i disse områdene.

Å oppdage peniskreft tidlig er viktig da behandlingen kan føre til store konsekvenser, alt etter hvor omfattende behandlingen blir.

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen - det kan være lett å glemme det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan evt misforståelser korrigeres
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for peniskreft

Pakkeforløp for peniskreft (helsedirektoratet.no) har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid. 

Behandling

For den som får kreft, vil det å være i best mulig form gjøre at man tåler behandlingen bedre.

Hovedbehandlingen er kirurgi der en fjerner kreftsvulst og tilstrekkelig friskt vev rundt (såkalte frie marginer). Noen pasienter blir henvist til vurdering for cellegift i forkant av kirurgi hvis man har veldig store lymfeknuter, såkalt neoadjuvant kjemoterapi. Andre pasienter vurderes for cellegift i etterkant av kirurgisk behandling.

Dette er en sjelden krefttype og man skal derfor utredes og behandles ved et universitetssykehus.

Kirurgi

Hvor omfattende det kirurgiske inngrepet er være er avhengig av om svulsten er i overfladisk eller dypereliggende vev og hvor på penis den sitter.

Forstadier, og overfladisk peniskreft behandles som regel nå med immunstimulerende terapi (Aldara eller Efudix) som førstelinje. Deretter reseksjoner (operativt inngrep), laser eller total glans resurfacing (fjerning av hud) hvor man bruker delhud for å rekonstruere epithelet på penishodet. Det brukes mindre og mindre laser, delvis på grunn av høy residivrate (tilbakefall), men også fordi dette går utover følsomheten i glans.

Der svulsten sitter i dypereliggende vev er det ofte kreftceller også i lymfeknutene i lysken og i bekkenet. Da vil disse fjernes samtidig under operasjonen. Alternativt fjerner man vaktpostlymfeknuten (den nærmest liggende) i begge lysker hvis man ikke har mistanke om spredning. Dette er for å se om det er kreftceller i den første lymfeknuten penis drenerer til på hver side.

Det er alltid et mål at mest mulig av penis spares ved operasjon, samtidig som dette ikke skal gå på bekostning av at det fjernes tilstrekkelig kreftvev. Dersom sykdommen har utviklet seg dypt i vevet kan det være aktuelt med delvis eller total amputasjon av penis.

Operasjon kan påvirke seksuell aktivitet. Valg av operasjonsmetode har stor betydning for hvordan seksuell funksjon kan opprettholdes.

Etter operasjon kan det hos noen være nødvendig med strålebehandling eller cellegift.

Strålebehandling

Strålebehandling er aktuelt å benytte som palliativ (lindrende) behandling.

Cellegift

Cellegift brukes i noen tilfeller enten før eller etter kirurgi, og noen ganger som palliativ (lindrende) behandling.

Viktig å vite om sepsis (blodforgiftning)

Kreftpasienter er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene på sepsis og vite hva man skal gjøre

Fotodynamisk behandling

Fotodynamisk behandling (PDT) kan benyttes ved forstadier til peniskreft. Ved PDT smøres området med en krem som gjør kreftcellene mer lysømfintlige. Deretter belyses området med en spesiell lyskilde der lyset ødelegger kreftcellene. PDT må ofte gjentas flere ganger.

Laserbehandling

Laserbehandling kan benyttes ved overfladiske forandringer.

Etter behandling

Oppfølging etter avsluttet behandling blir ofte tilpasset den enkelte. Det er legen som har hatt ansvar for behandlingen på sykehuset som skal skissere et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte pasienten skal inn til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.

Å leve med kreft

Psykiske reaksjoner

Livet endrer seg når kreft blir en del av det. Mange opplever uvisshet og bekymring. Kreftforeningen har samlet noen råd og forslag til teknikker som kanskje kan hjelpe.

Å være pårørende er utfordrende, og det er mange måter å reagere på. Her er noen råd fra Kreftforeningen spesielt til pårørende.

Hjelp, støtte og møteplasser

Kreftkoordinator i kommunen (kregtforeningen.no) har oversikt over tilbud i nærheten og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp, blant annet gratis rådgivning og rettshjelp, mulighet for økonomisk støtte samt møteplasser, arrangementer og kurs.

Rehabilitering

Rehabilitering skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Spør legen om råd.

Seksualitet

Peniskreft kan påvirke seksuallivet.

Det er viktig å snakke med lege, annet helsepersonell eller sexolog helt fra starten av, da det for mange menn er en stor påkjenning for seksuallivet å få kreft i penis.

Det finnes muligheter for kosmetisk rekonstruksjon etter kirurgi for peniskreft.

Senskader

Flere opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne, energinivå og seksualfunksjon kan bli redusert, og noen får senskader. De fleste vil ikke få alvorlige senskader, men mange vil oppleve noen plager.

Her kan du lese mer om tretthet og utmattelse/fatigue (unormal tretthet) og andre senskader.

Årsak, forebygging og risiko

HPV og peniskreft

Peniskreft har sammenheng med HPV-infeksjon (kreftforeningen.no), som gir økt risiko for flere kreftformer. Rundt 50 % av tilfellene av peniskreft skyldes HPV-smitte (humant papillomavirus). Barn får HPV-vaksine gratis gjennom vaksinasjonsprogrammet. Vaksinen kan også tas av voksne, men da må man betale for den selv. Vaksinen kan ikke behandle en infeksjon man allerede har, men kan forebygge fremtidig infeksjon.

Overføring av HPV skjer ved seksuell kontakt, som samleie, oral- og analsex, og annen intim kontakt uten samleie. Det kan være nok med én seksualpartner for å bli smittet. Med mange partnere øker risikoen. HPV kan smitte fra hud som ikke er dekket av kondom, men bruk av kondom vil redusere risikoen for smitte.

Slik kan risikoen for kreft minskes:

  • Å ta HPV- vaksinen reduserer risikoen for å bli smittet med HPV (Humant Papillomavirus), og HPV-infeksjon er årsaken til over halvparten av tilfellee av peniskreft. HPV-infeksjon kan også gi kjønnsvorter.
  • Begrens antall seksualpartnere.
  • Bruk kondom.
  • God hygiene.
  • Være røykfri

Faktorer som kan gi økt risiko:

  • Trang forhud (fimose) gjør at renhold blir vanskeligere, noe som kan føre til gjentatte infeksjoner, samt større vansker med egenundersøkelse.
  • Redusert immunsystem.
  • Infeksjon på grunn av HPV-smitte.

Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at du kan påvirke dem. Du kan ta noen valg i måten du lever på som bidrar til å minske risikoen (kreftforeningen.no), selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft.

Utbredelse og overlevelse

I 2022 fikk 77 menn peniskreft i Norge. 52 av disse tilfellene er forstadier.

Det påvises HPV virus i 40-60 % av tilfellene.

Hvis sykdommen oppdages før den har spredd seg (Stadium I), er 80 prosent av mennene i live etter fem år.

Hvis sykdommen sykdommen har spredd seg er 5 års overlevelse omtrent 40 prosent (dette er 2021 tall).

Tallene er levert av kreftforeningen. 

Kreftforeningen

21 49 49 21

Hverdager kl. 09:00 - 15:30

Informasjon om kreft på tegnspråk

På KreftTegn finner du en rekke filmer med informasjon om kreft rettet mot døve.

Oppslagsverk om kreft (kreftlex.no)

Kreftlex illustrerer organer, kroppsfunksjoner og sykdomsutvikling ved hjelp av 3D-graf, foto, tegninger og video.

Podkast om testikkelkreft

I denne podkastepisoden fra SyktFrisk svarer tre leger på spørsmål om testikkelkreft stilt av pasienter og pårørende.

Lytt til podkasten og les teksten her

Peniskreft. Kreftforeningen, 2023

Innhaldet er levert av Kreftforeningen

Kreftforeningen. Peniskreft. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert onsdag 15. februar 2023 [henta fredag 1. mars 2024]. Tilgjengeleg frå: https://www.helsenorge.no/nn/sykdom/kreft/peniskreft/

Sist oppdatert onsdag 15. februar 2023