Barn og unge påvirkes på ulike måter når noen i familien er syke. Noen sykdommer er akutte og kortvarige, mens andre påvirker barnas liv over tid. Åpenhet og forutsigbarhet er viktig for at barn og unge pårørende får mulighet til å mestre situasjonen.
Vær åpen om sykdom og problemer
Hjelp barna med å forstå
Ha rutiner og skap forutsigbarhet
Hvordan påvirkes barn av alvorlig sykdom i familien?
Hvor kan dere få hjelp og støtte?
Vær åpen om sykdom og problemer
Det er lettere for barn og unge å mestre sykdom i familien når familien er åpne med hverandre.
Åpenhet betyr at dere snakker sammen om det som skjer og ikke holder noen utenfor. Barna må være trygge på at det er lov å spørre om det de lurer på. De må kunne stole på at de voksne svarer ærlig.
Det er bra for barn å få delta i det som skjer i familien. De fleste barn ønsker å si sin mening, hjelpe til, og å bli regnet med som del av fellesskapet. Det gir trygghet.
Hjelp barna med å forstå
Barn og unge trenger å forstå hva som skjer med den som er syk, med seg selv og familien. Du kan fortelle hva som gjøres for at den som er syk skal bli bedre. Det hjelper barnet. Barn trenger også hjelp til å finne ut hva de skal si til venner og andre om det som skjer.
Barn og unge er ulike og har sin måte å være på. Derfor er det bra om du snakker med barna om at det er mange måter å føle, tenke og reagere på når noen i familien er syke og at dette er helt vanlig og normalt.
Det er viktig at dere finner ut av hva som skal sies til barna. Hvis dere er usikre på hva dere skal si eller hvordan barna skal involveres kan dere snakke med helsepersonell.
Slik snakker du med barn om fysisk sykdom i familien
Velg et sted og tidspunkt slik at dere ikke blir forstyrret og dere har god tid. Barn kan ha mange spørsmål og behov for kontakt i etterkant.
Forbered deg på å bruke tegninger, bilder eller tekster som kan hjelpe deg med å forklare og fortelle om sykdommen dere skal snakke om.
Inviter gjerne en annen nær person av barnet som kan delta i samtalen sammen med deg. Det kan for eksempel være en annen voksen i familien eller en annen person barnet er trygg på.
Barn er forskjellige og har ulike behov. Bruk din kjennskap og relasjon til barnet til å tilpasse måten du snakker på.
Har du eller dere flere barn er det bra å starte med en felles samtale med alle barna for så å prate mer med hvert enkelt barn hvis det er behov for det.
Bruk enkle og konkrete ord når du snakker med barnet. Bruk navnet på sykdommen når du forklarer. Det er bedre med korte forklaringer fordelt på flere samtaler enn en lang samtale.
Fortell konkret om hvordan sykdommen er for deg eller den som er syk, slik at barnet forstår.
Hvis den som er syk kommer til å dø av sykdommen er det viktig å si dette direkte. Unngå ord som å «sovne inn». Det kan skremme og forvirre barn. Enkle tegninger, bilder eller tekster kan hjelpe deg med å forklare underveis i samtalen.
Følg med på hvordan barnet reagerer på det du sier. Prøv å vær opptatt av det barnet er opptatt av. Da går praten lettere.
Barn og unge reagerer ulikt på sykdom i familien. Fortell at måten de reagerer på er helt greit. Det er lov å vise følelser, som å være redd eller trist. Det er lov å være stille og det er lov å bli sinna.
Fortell at ingen barn kan gjøre andre friske. Det er ikke deres skyld eller ansvar. Dette er noe som kun voksne kan hjelpe med.
Barn trenger å høre at de er like elsket som før. Dette kan du gjerne gjenta mange ganger.
Fortell hva som skjer videre, hva de voksne gjør med sykdommen og hvordan familiens hverdag skal være.
Ærlighet er viktig for barn og unge. De trenger ikke høre alt om sykdommen, men det som sies må være sant.
Setningene under er kun forslag. Velg de som passer for deg. Bruk ord barna er kjent med fra før. Enkle tegninger er et godt tips når du forklarer.
Jeg (eller navn på den som er syk) har fått en sykdom i
Nevn stedet sykdommen er (Magen, hodet, brystet, blodet eller andre steder)
Det er en kul som vokser, et sår som ikke gror, en sykdom som forandrer blodet (det som beskriver din situasjon), som gjør at:
Jeg har vondt
Det er tungt å puste
Jeg er mye trøtt og slapp
Jeg er kvalm
Sykdommen gjør at
Jeg ikke greier å spise så mye, sove hele natta, bevege meg som før….(beskriv slik det er for deg)
jeg ikke greier å stå opp, snakke, jobbe, leke, være ute, hjelpe deg med lekser, være med deg på trening
Du har kanskje sett at jeg har vært syk, annerledes, trøtt, trist?
Det er ikke du som har gjort at jeg er blitt syk. Ingen barn kan gjøre voksne syke.
Nå skal jeg få hjelp med sykdommen
De som skal hjelpe meg er:………
De skal gi meg behandling / medisin… som skal krympe/bremse sykdommen
Du kan besøke meg på sykehuset / være med og hilse på de som hjelper meg.
Ha rutiner og skap forutsigbarhet
Å vite hva som skjer fremover gir oversikt og trygghet. Planlegg hverdagslivet i og utenfor familien, og gi barna forutsigbarhet. Behold rutiner som fungerer eller lag nye. Det er nyttig med enkle rutiner rundt måltider, lekser og leggetider.
Dersom dere vet at sykdommen vil utvikle seg og føre til forverring er det lurt å snakke med barn og unge om dette på forhånd. Ved noen sykdommer vil behandling foregå hjemme med oppfølging av helsepersonell. Snakk med barna om hvordan dette er for dem og hva som er viktig for dem.
Oppfordre barna til å leve sine egne liv
Barn og unge trenger å gjøre helt vanlige ting utenfor familien. Det gir trivsel, utvikling og kontakt med både jevnaldrende barn og trygge voksne. Gode arenaer kan være venner, nabolag, fritidsaktiviteter, barnehage eller skole. Det er spesielt viktig at voksne oppfordrer ungdommer til å ha kontakt med vennene sine.
Barn trenger å vite at de kan ha det bra og gjøre ting de liker selv om noen i familien er syk. Det gir gode pauser fra det som er vanskelig.
Hvordan påvirkes barn av alvorlig sykdom i familien?
Vanlige reaksjoner
Barn gjør ting for å føle seg trygge, tilpasse seg eller finne egne forklaringer på det som er vanskelig. Et eksempel er at små barn kan tenke at mor ble syk på grunn av noe de gjorde. Noen barn blir redde eller sinte, mens andre opplever ensomhet eller skammer seg.
For mange barn er det lettere å vise hvordan de har det med å endre adferd, enn å fortelle om det med ord. Noen blir urolige og aktive, noen blir stille og ekstra hjelpsomme, mens andre søker seg bort fra det som skjer. De minste barna kan bli urolige, ekstra oppmerksomhetssøkende eller gi opp å få kontakt med foreldre.
Alt dette er vanlige og normale reaksjoner på en vanskelig situasjon.
Noen barn får egne problemer
Mange barn og unge opplever sykdom eller død i familien i løpet av oppveksten. De fleste mestrer det de opplever, men noen barn får egne problemer. Vi vet ikke på forhånd hvem som får problemer, men barnets personlighet, varighet av sykdom og hva barna har opplevd kan påvirke helsen deres senere i livet. Vær oppmerksom på at barn kan ha behov for å snakke om det som har skjedd, selv lenge etterpå.
Barn som pårørende kan oppleve problemer som mobbing, atferds- og konsentrasjonsproblemer, frafall fra skole og fysiske og psykiske plager. Det er ofte fornuftig å søke hjelp og støtte fra andre hvis du opplever at barna dine har slike problemer eller du er bekymret for barna av andre grunner.
Hvor kan dere få hjelp og støtte?
Familie og nettverk
De fleste barn får den støtten de trenger i egen familie, hos venner eller i nærmiljøet sitt.
Mange barn forteller også om «den ene», den spesielle voksenpersonen som alltid stiller opp og har tid. Slike personer finnes oftest i familien, vennekretsen, nærmiljøet, idrettslaget eller på skolen.
Familie og venner ønsker ofte å bidra når de ser at noen har det vanskelig. Det kan være praktiske ting som husarbeid, leksehjelp, barnepass eller aktiviteter. Et godt tips er å takke ja til hjelp selv om du ikke trenger det så veldig.
Takk også ja til invitasjoner. Å gjøre hyggelige ting sammen med andre er viktig for barn som lever med sykdom i familien.
Barnehage og skole
For barn og unge er det trygt at de voksne som de tilbringer dagene med, kjenner til sykdom i familien. Da kan de tilrettelegge og tilby ekstra støtte ved behov.
Barnehagen og skolen har egne rutiner og ansatte for å følge opp barn som trenger det. Ta kontakt med barnehagen eller skolen og finn ut hva de kan tilby av hjelp og oppfølging for dine barn.
Helsetjenester for barn og unge
Barnets fastlege vet hva som kan være god hjelp for barn som er pårørende, og har god oversikt over aktuelle hjelpetjenester. Det er lurt at fastlegen er informert om familiens og barnets situasjon.
Kommunen du bor i har helsestasjon og skolehelsetjeneste, og ofte egne familie- og oppveksttjenester. Se på din kommunes nettside for å finne ut hva slags tilbud som finnes.
Barneverntjenesten
Barneverntjenesten kan tilby barn, unge og familier hjelp og støtte. Barneverntjenesten samarbeider tett med familien, og de aller fleste hjelpetiltakene er frivillige. Eksempler på hjelp og støtte fra barneverntjenesten er råd og veiledning, støtte til fritidsaktiviteter, støttekontakt og besøkshjem.
De fleste familiene er godt fornøyd med hjelpen de får hos barneverntjenesten.
Frivillige organisasjoner
Mange pasient- og brukerorganisasjoner og frivillige organisasjoner har tilbud til barn som er pårørende. Sjekk ut hvilke organisasjoner som finnes der du bor og om de gir et tilbud som passer din familie.
Flere organisasjoner tilbyr også tjenester på internett i form av chatter, telefontjenester og informasjon.
Trenger du noen å snakke med?
Det finnes flere hjelpetelefoner, chat-tjenester og støttegrupper der du kan dele tanker og følelser helt anonymt, og få støtte, råd og veiledning.