Barn og unge påvirkes på ulike måter når noen i familien har rusproblemer eller er avhengige av rusmidler. Åpenhet, trygghet og forutsigbarhet er viktig for at barn som er pårørende skal ha mulighet til å leve gode liv.
Vær åpen om det som skjer
Hjelp barna med å forstå
Ha rutiner og skap forutsigbarhet
Hvordan påvirkes barn av rusproblemer i familien?
Hvor kan du få hjelp og støtte?
Vær åpen om det som skjer
Det er lettere for barn og unge å leve med rusproblemer i familien, når dere er åpne med hverandre.
Åpenhet betyr at dere snakker sammen om det som skjer og ikke holder noen utenfor. Barna må kunne spørre om det de lurer på og være trygge på at de voksne svarer ærlig. Det er viktig at dere finner ut av hva som skal sies til barna. Snakk med helsepersonell hvis dere er usikre på hva dere skal si eller hvordan barna skal involveres.
De fleste barn ønsker å si sin mening, hjelpe til, og å bli regnet med som del av fellesskapet. Det gir trygghet.
Hjelp barna med å forstå
Barn og unge trenger å forstå hva som skjer med den som har rusproblemer og hvordan dette påvirker dem selv og familien. De trenger ord og begreper som kan hjelpe dem å forstå og håndtere det de opplever, for eksempel hvordan rus påvirker den som er syk og at rusavhengighet er en sykdom.
Fortell hva som gjøres for at den som har rusproblemer skal bli bedre og at det å hjelpe er de voksnes ansvar, ikke barnets. Barn trenger å vite at det ikke er deres skyld at voksne ruser seg.
Barn og unge er ulike og har sin måte å være på. Derfor reagerer de forskjellig på det de opplever. Det bra om du snakker med barna om at det er mange måter å føle, tenke og reagere på og at dette er helt vanlig og normalt. Barn trenger også hjelp til å finne ut hva de skal si til venner og andre om det som skjer.
Slik snakker du med barn om rusproblemer i familien
Velg et sted og tidspunkt slik at dere ikke blir forstyrret og dere har god tid. Barn kan ha mange spørsmål og behov for kontakt i etterkant.
Forbered deg på å bruke tegninger, bilder eller tekster som kan hjelpe deg med å forklare og fortelle om rusproblemene dere skal snakke om.
Inviter gjerne en annen nær person av barnet som kan delta i samtalen sammen med deg. Det kan for eksempel være en annen voksen i familien eller en annen person barnet er trygg på.
Barn er forskjellige og har ulike behov. Bruk din kjennskap og relasjon til barnet til å tilpasse måten du snakker på.
Har du eller dere flere barn er det bra å starte med en felles samtale med alle barna for så å prate mer med hvert enkelt barn hvis det er behov for det.
Bruk enkle og konkrete ord når du snakker med barnet. Bruk navnet på rusproblemetnår du forklarer. Det er bedre med korte forklaringer fordelt på flere samtaler enn en lang samtale.
Fortell konkret om hvordan rusproblemet er for deg eller den som er syk, slik at barnet forstår.
Enkle tegninger, bilder eller tekster kan hjelpe deg med å forklare underveis i samtalen.
Følg med på hvordan barnet reagerer på det du sier. Prøv å vær opptatt av det barnet er opptatt av. Da går praten lettere.
Barn og unge reagerer ulikt på rusproblemer i familien. Fortell dem at måten de reagerer på er helt greit. Det er lov å vise følelser, som å være redd eller trist. Det er lov å være stille og det er lov å bli sinna.
Fortell at ingen barn kan gjøre andre friske. Det er ikke deres skyld eller ansvar. Dette er noe som kun voksne kan hjelpe med.
Barn trenger å høre at de er like elsket som før. Dette kan du gjerne gjenta mange ganger.
Fortell hva som skjer videre, hva de voksne gjør med avhengigheten og hvordan familiens hverdag skal være.
Ærlighet er viktig for barn og unge. De trenger ikke høre alt om avhengigheten eller problemene, men det som sies må være sant.
Setningene under er kun forslag. Velg de som passer for deg. Bruk ord barna er kjent med fra før. Enkle tegninger er et godt tips når du forklarer.
Eksempelet under er laget for mindre barn. For større barn og unge kan du bytte ut sykdom med rusproblemer eller avhengighet.
Kroppen min er blitt syk fordi jeg
har drukket veldig mye øl/vin/sprit/alkohol
har spist for mange sovetabletter/tabletter mot uro
har brukt narkotika (evt navn på stoff)
Kroppen vil nå hele tiden ha enda mer alkohol/tabletter/narkotika.
Det høres ganske rart ut at kroppen vil ha mer av noe som gjør den syk, men sånn er det.
Det kalles å være avhengig av noe (eventuelt navn på rusmiddelet).
Kroppen begynner å skjelve og svette, og jeg blir kvalm og veldig urolig hvis jeg ikke drikker / tar tabletter / narkotika (aktuelt stoff).
Det gjør at jeg:
ofte er urolig, sur, sinna, trøtt, sløv, redd, trist (bruk det som beskriver deg)
ofte ikke greier å stå opp, jobbe, lage mat, leke med deg, sove, spise, gå ut….
ikke greier å gjøre like mye av det som jeg vanligvis pleier å gjøre, og liker å gjøre
Du har kanskje sett at jeg har vært annerledes?
Det er ikke du som har gjort at jeg er blitt syk. Ingen barn kan gjøre voksne syke. Det er rusen (navn på stoff) som har gjort meg syk.
Nå skal jeg få hjelp med sykdommen / avhengigheten
De som skal hjelpe meg er …… De er veldig flinke til å hjelpe folk til å prøve å slutte med…….(navn)
Det kan ta lang tid å bli frisk, og få kroppen til å slutte å ville ha (navn), men jeg vil du skal vite at jeg vil prøve.
Barn kan ikke hjelpe voksne å bli friske. Det må andre voksne hjelpe med.
Hvis du vil, kan du få bli med og hilse på de som skal hjelpe meg.
Ha rutiner og skap forutsigbarhet
Å vite hva som skjer gir trygghet og mindre bekymring. Det er bra å beholde rutiner som fungerer eller lage nye. Det er nyttig med rutiner på måltider, lekser og leggetider. Snakk om hva som skal skje fremover og planlegg hva som skal skje ved merkedager, ferier og høytider.
Sørg for at barn og unge er trygge, og ikke utsettes for traumatiske opplevelser og inntrykk som kan oppstå når en i familien er ruset. Barn og unge må også vite hvem som kjenner til familiens situasjon og hvem de kan ta kontakt med om de kommer i vanskelige situasjoner.
Oppfordre barna til å leve sine egne liv
Barn og unge trenger å gjøre helt vanlige ting utenfor familien. Det gir trivsel, utvikling og kontakt med både jevnaldrende barn og trygge voksne. Gode arenaer kan være venner, nabolag, fritidsaktiviteter, barnehage eller skole. Det er spesielt viktig at voksne oppfordrer ungdommer til å ha kontakt med vennene sine.
Vær oppmerksom på at mange barn og unge med rusproblemer i familien kan streve med mye uro og mange bekymringer, og at hverdagene kan være uforutsigbare. Noen utfører mange omsorgsoppgaver i hjemmet og ivaretar mindre søsken. Dette påvirker deres mulighet til å tenke på seg selv og leve egne liv.
Barn trenger å vite at de har lov til å ha det bra og gjøre ting de liker, og at dette gir dem gode pauser fra det som er vanskelig.
Hvordan påvirkes barn av rusproblemer i familien?
Vanlige reaksjoner
Barna og unge tenker og gjør ting for å føle seg trygge, tilpasse seg eller lage forklaringer på det som skjer. Et eksempel er at barn kan tenke at det er deres skyld at mor ruser seg. Noen blir redde eller sinte, mens andre skammer seg eller opplever ensomhet.
For mange barn er det lettere å vise hvordan de har det med å endre adferd, enn å fortelle om det med ord. Noen blir urolige og aktive, noen blir stille og ekstra hjelpsomme, mens andre søker seg bort fra det som skjer. De minste barna kan bli urolige, ekstra oppmerksomhetssøkende eller gi opp å få kontakt med foreldre.
Det er også vanlig at barn vil beskytte den som er syk og familien sin, og ikke fortelle andre hva de opplever hjemme. Alt dette er vanlige og normale reaksjoner på en vanskelig situasjon.
Noen barn får egne problemer
Mange barn opplever rusproblemer eller rusavhengighet i familien i løpet av oppveksten. Mange mestrer det de opplever, men noen barn får egne problemer. Vi vet at barnets omsorgssituasjon, alvorlighetsgrad og varighet av rusproblemene, traumatiske opplevelser i forbindelse med rus samt barnets personlighet, kan påvirke hvordan barna får det senere i livet. Derfor er det viktig å prøve å ivareta barna mens det vanskelige skjer og fortelle dem at de alltid kan snakke om det, selv lenge etterpå.
Barn som pårørende kan oppleve problemer som mobbing, atferds- og konsentrasjonsproblemer, frafall fra skole og fysiske og psykiske plager. Det er klokt å søke hjelp og støtte fra andre hvis du opplever at egne barn har slike problemer eller du er bekymret for barna av andre grunner.
Hvor kan du få hjelp og støtte?
Familie og nettverk
Barn og unge ønsker vanligvis hjelp, støtte og omsorg fra noen de kjenner og er trygge på. De fleste barn får den støtten de trenger i egen familie, hos venner eller i nærmiljøet sitt.
Mange barn forteller også om «den ene», den spesielle voksenpersonen som alltid stiller opp og har tid. Slike personer finnes oftest i familien, vennekretsen, nærmiljøet, idrettslaget eller på skolen. Et godt tips er å takke ja til hjelp selv om du ikke trenger det så veldig.
Si ja til invitasjoner. Å gjøre hyggelige ting sammen med andre er viktig for barn som er pårørende.
Barnehage og skole
For barn og unge er det trygt at de voksne som de tilbringer dagene med, kjenner til rusproblemene i familien. Da kan de tilrettelegge og tilby ekstra støtte ved behov.
Barnehagen og skolen har egne rutiner og ansatte for å følge opp barn som trenger det. Ta kontakt med barnehagen eller skolen og finn ut hva de kan hjelpe til med og dere kan avtale oppfølging av dine barn.
Helsetjenester for barn og unge
Barnets fastlege vet hva som kan være god hjelp for barn som er pårørende, og har god oversikt over aktuelle hjelpetjenester. Det er lurt at fastlegen er informert om familiens og barnets situasjon.
Kommunen du bor i har helsestasjon og skolehelsetjeneste, og ofte egne familie- og oppveksttjenester. Se på din kommunes nettside for å finne ut hva slags tilbud som finnes.
Sykehusene har egne tjenester for barn og unges psykiske helse. De hjelper barn som står i fare for å utvikle egne problemer, eller som har utviklet egne problemer. Barnet må ha henvisning fra fastlegen for å få hjelp på sykehuset.
Psykisk helse på Ung.no
Er du ungdom og har et vanskelig spørsmål? På ung.no finner du svar på det meste, og du kan selv spørre gratis og anonymt.
Barneverntjenesten kan tilby barn, unge og familier hjelp og støtte. Barneverntjenesten samarbeider tett med familien, og de aller fleste hjelpetiltakene er frivillige. Eksempler på hjelp og støtte fra barneverntjenesten er råd og veiledning, støtte til fritidsaktiviteter, støttekontakt og besøkshjem.
De fleste familiene er godt fornøyd med hjelpen de får hos barneverntjenesten.
Frivillige organisasjoner
Mange pasient- og brukerorganisasjoner og frivillige organisasjoner har tilbud til familier som opplever rusproblemer. Sjekk ut hvilke organisasjoner som finnes der du bor og om de gir et tilbud som passer din familie.
Flere organisasjoner tilbyr også tjenester på internett i form av chatter, telefontjenester og informasjon.
Barn av rusmisbrukere (BAR)
Mandag kl. 17:00 - 20:00
Tirsdag kl. 17:00 - 20:00
Onsdag kl. 17:00 - 20:00
BARsnakk er for deg som kjenner noen med rusmiddelproblemer og som ønsker å snakke om dine opplevelser. BARsnakk sitter klare for å prate med deg, og ingenting er dumt eller feil å ta opp.