Psykisk helse handler om hvordan du oppfatter deg selv og andre, hvordan du har det i hverdagen og hvordan du takler utfordringer.
Alle har en psykisk helse
Hva er god psykisk helse?
Vanlige psykiske plager og utfordringer
Psykiske lidelser
Når bør jeg søke hjelp?
Hvem kan du snakke med?
Alle har en psykisk helse
På samme måte som alle har en fysisk helse, har vi også en psykisk helse. Mens den fysiske helsa dreier seg om hva slags tilstand kroppen din er i, handler den psykiske helsa om dine tanker og følelser, og om hvordan du har det med deg selv, i møte med andre og i hverdagen. Fysisk og psykisk helse er tett forbundet, og påvirker hverandre gjensidig.
Psykisk helse brukes som et overordnet begrep, og dekker alt fra god psykisk helse og livskvalitet til psykiske plager og lidelser.
Hva er god psykisk helse?
God psykisk helse kan forstås som at du trives i hverdagen din, at du føler tilhørighet og mening i livet, og at du takler vanlige utfordringer som dukker opp.
Hvordan du har det psykisk, kan endre seg fra dag til dag, og over tid. De fleste vil oppleve at den psykiske helsa varierer gjennom livet.
Det er helt normalt å oppleve psykiske utfordringer i løpet av livet. At du har psykiske utfordringer fra tid til annen, betyr ikke nødvendigvis at du har dårlig psykisk helse eller at du har en psykisk lidelse.
Vanlige utfordringer i hverdagen
Å kjenne seg urolig og bekymre seg mye i perioder er helt normalt. Noen ganger er det åpenbare årsaker til plagene, andre ganger er det vanskelig å finne en årsak til bekymringene.
For de fleste vil bekymringer gå over av seg selv. Dersom det ikke går over, kan det hjelpe å snakke med noen.
Dersom du bekymrer deg så mye at det begrenser deg i hverdagen, kan du ha en angstlidelse.
Det et helt normalt å kjenne seg nedstemt og trist i perioder i livet. Det er også vanlig at følelsene svinger fra dag til dag, eller over tid.
Nedstemthet kan arte seg ulikt fra person til person. Noen blir triste, trøtte eller tiltaksløse. Andre blir urolige, irritable og rastløse. Noen vil ha trøst og støtte, andre vil bare være i fred.
Går nesten alltid over av seg selv
Selv om det er vanskelig mens det står på, går perioder med nedstemthet og tristhet nesten alltid over av seg selv. Vanligvis trenger du ingen behandling, men det kan hjelpe å søke støtte hos andre.
Ikke det samme som depresjon
Det å kjenne seg nedstemt eller trist er ikke det samme som å ha en depresjon. En depresjon er en sykdomstilstand som påvirker humør, tanker og følelser, opplevelse av deg selv, spisevaner og søvn over tid. Har du det vanskelig over uker eller måneder, er det viktig å be om hjelp.
Alle vil oppleve å føle seg stresset i perioder i livet, uten at det trenger å påvirke den psykiske helsa.
Stess er en fysisk og følelsesmessig reaksjon som oppstår naturlig når vi opplever fare eller utfordrende situasjoner. Kortvarig stress kan faktisk være positivt. Det hjelper oss å fokusere bedre, jobbe mer effektivt og mestre utfordrende situasjoner. Som regel klarer vi fint å håndtere stressende situasjoner på egen hånd, eller ved hjelp og støtte fra andre.
Stress over tid kan derimot føre til både psykiske og fysiske plager. Usunt stress oppstår gjerne når du står overfor situasjoner eller utfordringer som virker uoverkommelige, og som krever mer av deg enn du egentlig makter.
Hvilke symptomer på stress bør du være oppmerksom på?
Langvarig stress kan gjøre deg overbelastet og utmattet. Du kan bli irritabel, engstelig og nedstemt. Stress kan også føre til at du trekker deg tilbake fra sosiale settinger, og at du sover dårlig. Mange opplever også å få fysiske plager som hodepine, muskelspenninger, kvalme og uro. Hvis du har det sånn, er det viktig å ta tak i problemet.
Hvis du føler deg ensom, skal du vite at du ikke er alene om å ha det slik. De aller fleste vil oppleve ensomhet i perioder i livet.
Ensomhet er en følelse av ufrivillig mangel på nær kontakt med andre mennesker, og et savn etter å føle seg sett og forstått. Det er altså ikke det samme som å være alene. Du kan ha mange mennesker rundt deg, men fortsatt føle deg ensom.
De aller fleste opplever perioder i livet hvor søvnen er forstyrret. Så mange som én av tre har ukentlig problemer med søvnen, og omtrent én av ti sliter med alvorlige og langvarige søvnproblemer.
Sover du lite og dårlig kan det påvirke livskvaliteten din, og mange opplever at dårlig søvn påvirker den psykiske helsa på en negativ måte. Det er også slik at psykiske lidelser kan gi søvnforstyrrelser eller endret søvnmønster, som gjør at du enten sover for mye eller for lite.
Psykiske lidelser
Har du psykiske utfordringer som varer over flere uker, og som i stor grad påvirker din evne til å fungere i hverdagen, bør du kontakte helsetjenesten.
Begrepet psykiske lidelser er en samlebetegnelse for sykdommer og tilstander som over tid påvirker tanker, følelser, atferd og evnen til å fungere sosialt. I Norge er det kun leger og psykologer som kan gi deg en slik diagnose.
Mange vil oppleve å få en psykisk lidelse i løpet av livet
Omtrent halvparten av den norske befolkningen vil få en psykisk lidelse i løpet av livet. Cirka 25 prosent vil oppleve å få en angstlidelse, og 20 prosent vil oppleve en depresjon.
Du bør søke hjelp når dine tanker, følelser eller handlinger gjør at det over lengre tid blir vanskelig å være sammen med venner og familie, eller gjøre ting du vanligvis gjør i hverdagen. Dersom du merker at du ikke klarer å gjøre grep for å endre på dette selv, bør du sørge for å få hjelp.
Noen ganger kan kroppen reagere på at du ikke har det godt psykisk. Du kan for eksempel få hodepine, magesmerter eller sove dårligere. Har du slike kroppslige symptomer over en lengre periode eller oftere enn vanlig, bør du oppsøke hjelp.
Hvem kan du snakke med?
Det kan være vanskelig å snakke om psykiske plager. Noen tror de er alene om å synes ting er vanskelig. Andre føler på skam og redsel for hva folk tenker, og vil helst klare seg selv.
Selv om det er vanskelig, bør du snakke med noen du stoler på om hvordan du har det. Å snakke om plagene du har, er ofte det første skrittet for å få det bedre.
Snakk med noen du stoler på
Ofte kan det holde å snakke med noen du kjenner om hvordan du har det. Det kan være en i familien din eller en venn. Du kan også ta kontakt med noen andre du har tillit til – for eksempel en kollega eller en lærer.
Snakk med fagpersoner
Noen ganger er det nødvendig med hjelp fra profesjonelle. Ta kontakt med fastlegen, helsesykepleier, helsestasjon eller legevakt. Hvis det er nødvendig, kan legen henvise deg videre til for eksempel psykolog.
Mange kommuner har lavterskeltilbud, som for eksempel rask psykisk helsehjelp. Sjekk din kommunes nettsted for informasjon om tilbud nær deg.