Selvskading

Selvskading kan skje på mange måter. Skader du deg selv, eller tenker på å gjøre det, bør du oppsøke hjelp.

Trist kvinne ser ut vinduet

Årsaker til selvskading

Det kan være forskjellige grunner til at en person skader seg selv. I mange tilfeller handler selvskading om å prøve å flytte smerte eller regulere følelser som tristhet, opplevelse av tomhet, redsel eller sinne.

Selvskading kan også være en måte å kommunisere med andre om hvordan en har det. Fordi selvskading ofte har en umiddelbar effekt, kan det være vanskelig å slutte. Mange kan også synes det er vanskelig å slutte før en har lært å mestre problemene sine på andre måter. Noen ganger oppleves problemene som for store og uløselige, slik at en ikke får til å endre egen atferd.

Selvskadingen kan oppleves effektiv på kort sikt, men er uhensiktsmessig og skadelig over tid. Gjentatt selvskading er gjerne et tegn på en vanskelig livssituasjon. Det er ofte også et tegn på underliggende psykiske helseproblemer som man ikke har fått behandling for eller hjelp til å mestre. Andre årsaker til selvskading kan være fysiske og seksuelle overgrep, omsorgssvikt (herunder psykisk omsorgssvikt),tap eller separasjon. Det kan også være grunnet kaotiske eller overveldende negative følelser.

Hva er selvskading

Selvskading defineres som en skade en person har påført seg selv, uten intensjon om å dø. Den som skader seg selv kan bruke en eller flere metoder, og den medisinske farlighetsgraden varierer fra overflatiske småskader til livstruende skader. Alvorlighetsgraden og intensiteten varierer fra person til person, noen ganger også fra situasjon til situasjon.

Faktafilm om selvskading (uio.no).

Dette kan hjelpe

Å bestemme seg for å slutte kan være den vanskeligste beslutningen. Det kan hjelpe at du prøver andre aktiviteter som kan være med på å regulere og holde ute de vonde følelsene. Dette kan gjøre det lettere å unngå å skade deg selv. Konkrete tips kan være å høre eller se på noe som distraherer deg, være sammen med andre, lytte til musikk, gå en tur, ta en dusj eller lese et blad. Ofte er det lettere å komme i gang med litt hjelp fra noen du stoler på.

Det kan også være nødvendig at du får hjelp til å finne ut av de underliggende problemene, og at du får hjelp til å mestre det som gjør vondt. Ved å søke hjelp kan du få

  • emosjonell støtte og praktisk hjelp til å mestre utfordringer og situasjoner som øker risikoen for selvskading
  • hjelp til å undersøke om psykiske vansker er årsak til selvskadingen
  • henvisning til videre behandling ved behov

Samtalebehandling kombinert med ferdighetsopplæring har vist seg å være effektivt for mange. Dialektisk atferdsterapi er en av de sentrale behandlingsmetodene som er utviklet for å hjelpe mennesker som skader seg selv. Dialektisk atferdsterapi (DBT) er en variant av kognitiv atferdsterapi som integrerer kunnskap fra atferdsterapi, kognitiv terapi og læringsteori, i tillegg til dialektisk og østlig filosofi.

Her kan du få hjelp

Dersom du skader deg selv, eller tenker på å gjøre det, bør du snakke med en du stoler på, eller få hjelp fra fastlege eller annet helsepersonell.

Om du er under 18 år, kan du for eksempel snakke med fastlegen din, helsesykepleier på skolen, helsestasjon for ungdom eller psykolog i kommunen. De vil kunne henvise videre til behandling ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) om du har behov for mer hjelp.

Er du over 18 år, kan du ta kontakt med helsestasjon for ungdom, fastlegen, psykisk helsetjeneste eller annet tilbud om psykisk helsehjelp i din kommune. Fastlegen kan henvise deg til distriktspsykiatrisk senter (DPS) dersom du har behov for mer hjelp.

Det finnes flere tjenester i kommunen som kan tilby hjelp dersom du skader deg selv. Tilbudene kan variere noe, så sjekk din kommunes nettside for å se hvilke tilbud som finnes.

Hva gjør du når noen du er glad i skader seg selv?

Det kan være vanskelig å forstå hvorfor noen skader seg selv, både for dem rundt og for den det gjelder. Når noen skader seg selv er det ofte fordi de har en psykisk smerte som de prøver å lindre med andre smerter. Ofte er det vanskelig for den som skader seg selv å sette ord på hva som er galt. Som pårørende kan du hjelpe ved å vise at du bryr deg og være til stede. En som skader seg selv bør møtes med omsorg og ivaretakelse. Å lytte, tørre å snakke og vise støtte kan virke beskyttende. Det å være sammen med andre og delta i fellesskap kan lindre følelsene som uttrykkes gjennom selvskading.

Enkelte som driver med selvskading vet ikke hvor de skal henvende seg for å få hjelp. Det kan da være av betydning at du som pårørende bistår den det gjelder med å skaffe hjelp. Det kan være til stor støtte om du tilbyr deg å bli med på den første avtalen eller foreslå at noen andre kan bli med. Kontakt legevakt eller fastlege for råd og veiledning dersom du er usikker.

Digitale hjelpetilbud og likepersonstjenester

Det finnes flere organisasjoner som tilbyr informasjon og hjelp både til personer som skader seg selv og til deres pårørende.

For barn og unge:

Her finner du flere hjelpetelefoner, chat-tjenester og støttegrupper som kan være til hjelp når du har det vanskelig.

Faglige råd

Helsedirektoratet har utgitt faglige råd til kommunene som omhandler forebygging av selvskading. Du kan lese mer om dette i Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord.