Taushetsplikt

Dette betyr taushetsplikt for deg

Som pasient er du nødt til å dele helseinformasjon om deg selv. Det gjelder for eksempel når du snakker med fastlegen din, når du henvender deg i skranken på legevakta, bestiller legetime eller skal hente medisiner på apoteket.

Denne informasjonen er nødvendig for at helsepersonellet skal kunne gi deg den hjelpen du trenger. Da er det også avgjørende at du har tillit til at opplysninger om sykdom, behandling eller personlige forhold ikke kommer på avveie.

Hvilke opplysninger om deg er taushetsbelagt?

Opplysninger om din helsesituasjon og sykdomsforhold og andre personlige forhold som sivilstatus, økonomiske og sosiale forhold er taushetsbelagte opplysninger. At du har time hos en psykolog eller er innlagt på et sykehus er andre eksempler på opplysninger som i utgangspunktet er taushetsbelagt.

Hva vil det si at helsepersonell har taushetsplikt?

Taushetsplikten betyr blant annet at helsepersonell:

• Har plikt til både å tie selv og til aktivt å hindre at uvedkommende får tilgang til helseinformasjonen din.
• Er bundet av taushetsplikten for alle opplysninger de har fått i egenskap av å være helsepersonell.
• Er bundet av taushetsplikten også etter at de har sluttet i jobben.
• Ikke kan utlevere opplysninger til politiet uten samtykke så lenge det ikke er fare for liv og helse.​

Unntak fra taushetsplikten

Samtykke fra deg

Du kan helt eller delvis frita helsepersonellet fra taushetsplikten ved å samtykke til at helseinformasjon deles. Samtykke kan begrenses til konkret informasjon, en enkelt diagnose eller et skadetilfelle.

Helsepersonellet er ansvarlig for å gi deg tilstrekkelig informasjon slik at du forstår hva samtykket innebærer.

Før du bestemmer deg for å samtykke, har du rett til å få informasjon om

• hvem opplysningene skal formidles til
• hvilke opplysninger som skal videreformidles
• hvilke konsekvenser videreformidlingen av opplysningene kan få

Foreldre kan samtykke for barn under 16 år. Les mer om samtykke på vegne av barn på Helsedirektoratets nettisder. 

Sikre forsvarlig helsehjelp

Hvis det er nødvendig for at du skal få forsvarlig helsehjelp, kan helsepersonell dele helseinformasjonen din med annet helsepersonell. Det gjelder både til helsepersonell i egen virksomhet og i eksterne virksomheter.

Du har rett til å motsette deg at informasjon deles med annet helsepersonell. Gi i så fall beskjed om dette på behandlingsstedet.

Det skal framgå av pasientjournalen at annet helsepersonell er gitt tilgang til informasjon. Se informasjon om innsyn i pasientjournal.

Sikre liv og helse

Når pasienten eller andres liv kan være i fare har helsepersonell plikt til å varsle.

Helsepersonells opplysningsplikt gjelder:

• Barnevernstjenesten, når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt.​
• Helse- og omsorgstjenesten, når det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade.
• Pasienter som ikke oppfyller de helsemessige krav til førerkort og sertifikat.
• Politi og brannvesen, dersom det er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom.
• Politiet, når det er nødvendig for å avverge enkelte straffbare handlinger.

Brudd på taushetsplikten

Hvis helsepersonell deler personlige opplysninger om deg som vedkommende har fått i egenskap av å være helsepersonell, for eksempel i en sosial sammenheng, har vedkommende ikke overholdt sin taushetsplikt. Det er heller ikke tillatt å diskutere din helsesituasjon og sykdomsforhold med kollegaer hvis de ikke samarbeider om din helsehjelp.

Dersom du mener helsepersonell har brutt taushetsplikten, kan du be om en vurdering fra Statsforvalteren i din region. Statsforvalteren vil da hente inn nødvendig informasjon for å vurdere om helsepersonellet har opptrådt i tråd med taushetsplikten. Hvis Statsforvalteren mener at det foreligger alvorlig brudd på taushetsplikten, skal saken oversendes Statens helsetilsyn.​

Hvis Statens helsetilsyn kommer til at helsepersonellet har brutt taushetsplikten, kan de få en advarsel. Hvis de ikke innretter seg etter å ha fått advarselen, kan Statens helsetilsyn kalle tilbake autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning. Dette gjelder også ved grove brudd på taushetsplikten.