Vold og overgrep

Vold kan involvere mange slags handlinger, både fysiske, seksuelle og psykiske. Vold og overgrep kan gi skader på kort og på lang sikt. Alle former for vold og overgrep er ulovlige.

Kvinne som gråter med hendene foran ansiktet

Ved akutt fare, ring politiet på 112

Er du eller andre i akutt fare? Da må du ringe politiets nødnummer 112.

Hva er vold?

Vold kan være fysisk, seksuell og psykisk. I tillegg regnes omsorgssvikt som en form for vold.

Vold kan skje i alle slags situasjoner der mennesker er sammen: i hjemmet, på skolen, på jobben, i taxikøen eller ute på gata. Vold kan forekomme mellom fremmede, mellom bekjente eller på arbeidsplassen.

Både menn og kvinner utsettes for vold, men det er kjønnsforskjeller i hvilken type vold man utsettes for. Menn er mer utsatt for fysisk vold utenfor nære relasjoner enn kvinner. Kvinner er mer utsatt for alvorlig partnervold og for seksuelle overgrep enn menn.

Vold kan forekomme når som helst i livet. De som utsettes for vold som barn, er mer utsatt for vold som voksne (ofte kalt reviktimisering). En god del eldre utsettes også for vold, og vold mot eldre forekommer ofte i nære relasjoner.

Årsakene til vold og overgrep er sammensatte, men det ser ut til at dårlig økonomi, levekårsutfordringer, funksjonsnedsettelser og rusproblemer kan øke risikoen.

Vold i nære relasjoner

Vold som skjer mellom familiemedlemmer, partnere eller andre nærstående, kalles for vold i nære relasjoner. Vold i nære relasjoner kan være ekstra vanskelig fordi den som utøver volden er en viktig person i livet til den som utsettes. Det kan også være vanskeligere å slippe unna volden. Vold i nære relasjoner innebærer ofte at den som er utsatt ikke er trygg i sitt eget hjem.

Les mer om vold i nære relasjoner og hvor du kan få hjelp (dinutvei.no)

Fysisk vold

Fysisk vold er bruk av fysisk makt for å skade eller kontrollere et annet menneske. Det kan være slag, spark, å ta kvelertak, å kaste gjenstander på den andre, å brenne den andre med sigaretter eller en rekke andre handlinger. Det å true noen med våpen kan også sees som en fysisk voldshandling.

Fysisk avstraffelse i oppdragelse er forbudt i Norge og regnes som en form for fysisk vold mot barn.

Seksuell vold

Seksuell vold er alle former for tvang til seksuelle handlinger. Det omfatter voldtekt, der en person tvinges til seksuell omgang, som samleie, men også andre former for seksuelle overgrep eller krenkelser, som tvunget beføling. Voldtekt og andre seksuelle overgrep kan skje i en rekke ulike relasjoner, inkludert i parforhold.

Overgrep mot barn trenger ikke innebære tvang for at det skal regnes som seksuell vold. Når en voksen bruker den makt som ligger i alder for å ha seksuell omgang med et barn, er det uansett et overgrep. I tillegg kan barn utsette andre barn for overgrep.

Digitale seksuelle overgrep, som det å dele nakenbilder av en annen uten den personens samtykke, er også en form for seksuell vold.

Psykisk vold

Psykisk vold kan ta mange former og kan være vanskelig å sette ord på. Kontroll, manipulasjon og stadig kritikk er noen vanlige kjennetegn. Ofte er psykisk vold et mønster, der en person over tid får den andre til å føle seg verdiløs eller i fare.

Psykisk vold regnes ofte for å forekomme i nære relasjoner, for eksempel foreldres psykiske vold mot barn, eller en ektefelles psykiske vold mot partneren. Vi snakker oftest om psykisk vold i nære relasjoner, men man kan også se mobbing som en form for psykisk vold.

Les mer om psykisk vold og hvor du kan få hjelp (dinutvei.no)

Omsorgssvikt

Omsorgssvikt betyr at en person ikke får sine grunnleggende behov oppfylt. Dette er en voldsform man kan finne i relasjoner der én person har ansvar for en annen – for eksempel har foreldre omsorg for barn, voksne barn kan ha omsorg for aldrende foreldre, eller en institusjon kan ha ansvar for en person med funksjonsnedsettelse.

Grunnleggende behov kan være fysiske (som behov for mat, rene klær, fysisk sikkerhet eller medisiner) eller psykiske.

Negativ sosial kontroll

Ulike former for inngripende eller negativ sosial kontroll kan sees som vold, trusler og tvang. Dette kan utøves for å sikre at enkeltpersoner lever i tråd med familiens eller gruppens normer, som for eksempel ved æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

Les mer om negativ sosial kontroll og hvor du kan få hjelp (dinutvei.no)

Hvordan påvirker vold helsen?

Vold kan skade helsen til den som utsettes på mange ulike måter. Det er viktig å påpeke at ikke alle voldsutsatte sliter med helsen, og at mange klarer seg bra. Likevel øker vold risikoen for en rekke fysiske og psykiske helseplager.

Vold og fysisk helse

En direkte konsekvens av vold kan være fysiske skader, som brukne ribbein, blåmerker, sår eller indre skader.

I senere tid har det kommet stadig mer kunnskap om sammenhengen mellom voldsutsatthet og fysisk helse. Vanlige fysiske helseplager, som hodepine, magesmerter, kvalme, svimmelhet og muskelsmerter, er vanligere hos voldsutsatte enn hos mennesker som ikke har opplevd vold. Alvorlige fysiske sykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdommer og kreft er også vanligere hos voldsutsatte. Vold kan altså påvirke helse på en svært bred og omfattende måte.

De som er utsatt for vold både i barndommen og i voksen alder har høyere risiko for å få helseproblemer enn de som er utsatt enten kun i barndommen eller kun i voksen alder. Det å oppleve mange ulike voldstyper øker også risikoen for helseproblemer.

Vold og psykisk helse

Det er økt risiko for å slite med depresjon og angst hos de som er utsatt for vold. Langvarig, alvorlig vold, som det å vokse opp med en svært voldelig og kontrollerende forelder, kan gi komplekse psykiske skader. Voldsutsatte har også økt risiko for å misbruke alkohol og andre rusmidler. Det er en sterk sammenheng mellom vold og selvskadende handlinger, inkludert selvmordsforsøk.

Vold og overgrep kan føre til symptomer på posttraumatisk stress (PTSD). Slike symptomer kan være at vonde minner gjenoppleves på en ubehagelig måte, at man forsøker å unngå situasjoner som minner en om volden, og at humør, tanker og stress endrer seg til det negative.

Meld fra om vold og overgrep

Er du utsatt for vold og overgrep, finnes det hjelp. Å snakke om det du har opplevd med noen du har tillit til, kan bidra til at det blir lettere å søke hjelp.

Får du vite om at noen blir eller kan bli utsatt for vold eller overgrep, har du mulighet til å hjelpe. I noen tilfeller kan du også ha en lovpålagt plikt til å forhindre at det skjer.

Du kan avverge vold- og seksuallovbrudd ved å melde fra til politiet eller barnevernet, eller ved å hjelpe den som er utsatt i sikkerhet, for eksempel på et krisesenter, sykehus eller et annet trygt sted. I mange tilfeller er det mulig å melde eller diskutere sin bekymring anonymt.

Hjelpetilbud for utsatte og pårørende

Flere hjelpetilbud og frivillige organisasjoner

Det finnes mange ulike hjelpetilbud for deg som blir utsatt for vold og overgrep. Voldsutøvere kan også få god hjelp.

Vold- og overgrepslinjen

116 006

Døgnåpen tjeneste.

Chatten er åpen mandag til fredag 09.00-20.00.

En hjelpelinje for deg som opplever vold eller overgrep i nære relasjoner. VO-linjen lytter til dine utfordringer, kan svare på spørsmål, gi råd og veiledning. Tjenesten er gratis og helt anonym.

Dinutvei.no

Søk opp og få oversikt over alle hjelpetilbud nær deg, og få svar på det du lurer om ulike former for vold og overgrep. Informasjonen finnes på 13 språk.

Dinutvei.no har også informasjon om hjelpetilbud for voldsutøvere.

Vern for eldre - nasjonal kontakttelefon

800 30 196

Hverdager kl. 09:00 - 15:00

Personer over 62 år som er utsatt for vold og overgrep, kan ringe nasjonal kontakttelefon – vern for eldre – på tlf. 800 30 196 for råd, veiledning og hjelp.

Pårørende eller andre som har mistanke om vold og overgrep mot eldre, kan også ringe.

TryggEst

TryggEst skal bidra til å forhindre, avdekke og håndtere vold og overgrep mot voksne mennesker som i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv.

Kommunene som har innført TryggEst har egne TryggEst-team du kan kontakte hvis du er bekymret for en risikoutsatt person. Også personer som selv er utsatt for vold eller overgrep kan kontakte TryggEst-teamet direkte.

Alternativ til vold

22 40 11 10

Hverdager kl. 09:00 - 15:00

Alternativ til vold (ATV) har et behandlingstilbud til utøvere av vold i nære relasjoner, men også til voldsutsatte voksne og barn, og ungdommer med volds- og aggresjonsproblemer.

ATV kan også kontaktes for råd og veiledning.

Sinnemestring

Sinnemestring Brøsetmodellen er et hjelpe- og behandlingstilbud til voldsutøverer i nære relasjoner. Enkelte tjenestesteder tilbyr også hjelp til ungdom med vold og sinneproblemer.

Skeiv og voldsutsatt?

Likestillingssenteret KUN har laget en brosjyre for skeive som blir utsatt for vold i nære relasjoner. Her finner du informasjon om vold i nære relasjoner, og kontaktinformasjon til hjelpetjenester for skeive.

Støttesenter for kriminalitetsutsatte

800 40 008

Har du vært utsatt for vold, seksuelle overgrep eller krenkelser av din personlige frihet? Da kan du få hjelp og veiledning ved et støttesenter for kriminalitetsutsatte. Støttesentrene kan hjelpe deg med:

  • informasjon og veiledning om det å anmelde
  • støtte hele veien fra politianmeldelse til saken er avgjort
  • vitnestøtte før, under og etter en eventuell rettssak
  • hjelp til å søke voldsoffererstatning

Hjelpetelefon for seksuelt misbrukte

800 57 000

Døgnåpen telefon for seksuelt misbrukte og deres pårørende.

Nok. Støttesentrene mot incest og seksuelle overgrep

Nok.-sentrene er et tillegg til det offentlige hjelpeapparatet, og tilbyr råd, støtte og veiledning, både til deg som har blitt utsatt for seksuelle overgrep og til pårørende.

Arias, I., Leeb, R.T., Melanson, C., Paulozzi, L.J. and Simon, T.R., 2008. Child maltreatment surveillance; uniform definitions for public health and recommended data elements. Retrieved from https://stacks.cdc.gov/view/cdc/11493

Øverlien C, Hauge MI, Schultz JH. Barn, vold og traumer: Møter med unge i utsatte livssituasjoner. Universitetsforlaget; 2016.

Thoresen, S., & Hjemdal, O. K. Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv. Rapport 1/2014. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

WHO. World Report on Violence and Health. Geneva: World Health Organization; 2002.

Aakvaag HF, Strøm IF. Vold i oppveksten: Varige spor? En longitudinell undersøkelse av reviktimisering, helse, rus og sosiale relasjoner hos unge utsatt for vold i barndommen. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress A/S, Rapport. 2019;1.

Innholdet er levert av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

Sist oppdatert mandag 5. september 2022

Fant du det du lette etter?