Opioidavhengighet

Opioidavhengighet kan gi alvorlige helseproblemer og i verste fall være dødelig. Er du bekymret for at du kan ha utviklet en avhengighet, finnes det behandlinger som kan hjelpe deg.

Oppsummering

Opioider finnes både i naturlige former eller de kan være hel-, eller delvis kjemisk fremstilt. Eksempler på opioider er kodein, fentanyl, heroin, morfin, opium, metadon, oksykodon og hydrokodon.

Opioider er svært avhengighetsdannende og kan føre til misbruk. Noen opplever sterke abstinenser når de trapper ned og trenger hjelp for å klare dette.

Mange kjenner til at opioider som heroin kan føre til avhengighet, men i de siste årene er mange blitt avhengige av reseptbelagte opioider. Bruk av opioider er vanlig innen smertebehandling.

Regelmessig bruk gjør at behovet for sterkere doser øker for å kunne gi den samme virkningen. Dette kan føre til utilsiktet overdose og død.

Symptombilde

Mange søker først hjelp etter en akuttbehandling ved overdose eller ved alvorlige abstinenssymptomer. Noen kan trenge medisinsk behandling mens de sitter i varetektsfengsel.

Symptomer på forgiftning/overdose

  • Forvirring
  • Døsighet eller bevisstløshet
  • Desorientering/ute av stand til å gjøre rede for seg
  • Liten eller ingen interesse for hva som skjer i omgivelsene rundt seg  
  • Problemer med bevegelighet
  • Vanskeligheter med å holde på en tankerekke
  • Utydelig tale

Symptomer på abstinens

  • Sterk trang/sug etter opioider
  • Muskelsmerter eller kramper
  • Magekramper
  • Kvalme eller oppkast
  • Tilbakevendende frostrier
  • Uvanlig rask puls
Selv om medisinsk personale er kjent med symptomene på opioidforgiftning og abstinens, vil de likevel ta urin- og blodprøver for å være sikker. Disse prøvene kan også avdekke om du har andre vanedannende rusmidler i kroppen. 

Risikofaktorer

Det kan være ulike veier inn til et misbruk, for eksempel:

  • Sosiale påvirkninger. Noen føler seg fristet eller presset av venner til å bruke opioider i sosiale sammenhenger, som for eksempel på fest. Når noen du kjenner bruker ulovlige rusmidler, er det også lettere å få tak i stoffet.
  • Psykiske helseproblemer. Det er mer sannsynlig at personer med psykiske lidelser som for eksempel bipolar lidelse, ADHD, depresjon, angst, personlighetsforstyrrelser, posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og psykoser misbruker opioider og alkohol. Rusen kan gi en midlertidig lindring fra problemene, men på sikt blir de verre.
  • Gener. Noen er muligens mer disponert for rusavhengighet enn andre på grunn av genene.

Behandling

Er du bekymret for om du er blitt avhengig av opioider finnes det hjelp. Å snakke med legen din kan være det første steget på veien til å bli helt rusfri.

Det er vanskelig å slutte med opioider på egenhånd. Dette vet legen, og vil derfor hjelpe deg med en helhetlig behandlingsplan som tar hensyn til både de fysiske og psykiske utfordringene du vil møte når du trapper ned.
 
Behandlingen består av to deler:
  • Medisinsk støtte. Det betyr at legen utarbeider en forsvarlig nedtrappingsplan som skal forhindre abstinenssymptomer.
  • Psykososial støtte. Det betyr at du får hjelp med å forstå årsakene til misbruket og hvordan løse problemene på en mer hensiktsmessig måte. Du kan du blir henvist til psykolog dersom årsaken til opioidavhengigheten skyldes psykiske problemer, som for eksempel en bipolar lidelse eller depresjon og angst. Noen trenger hjelp til å komme tilbake i arbeid eller å stå imot press fra venner om å bruke rusmidler i sosiale sammenhenger.

Avvenning og stabilisering

Avvenning av opioider skjer i to trinn:

  • Det første trinnet er avgiftning. Det betyr en forsvarlig nedtrapping av opioider til du ikke lenger har stoffene i kroppen. Noen trenger andre legemidler for å lykkes med nedtrappingen. Legemidlene som brukes i behandlingen skal helst brukes i korte perioder, men kan brukes over lengre perioder ved behov. Nedtrappingen kan skje hjemme eller på et behandlingssenter avhengig av hvor alvorlig avhengigheten er og andre helseproblemer du måtte ha. Du kan også bli tilbudt legemidler for å lindre abstinenssymptomer som diaré, oppkast og smertefulle kramper.
  • Det andre trinnet i behandlingen er å forbygge tilbakefall. Behandlingen kan innebære fortsatt bruk av legemidler, samt rehabilitering og samtaler. Opplegget tilpasses individuelle behov.

Bruk av opioider under svangerskapet

Det kan vurderes om det er medisinsk forsvarlig å vente med nedtrapping av opioider hos gravide til etter at barnet er født. Slik unngår man unødvendig stress hos mor og i noen tilfeller for tidlig fødsel.

Babyer født av mødre med opioidavhengighet overvåkes nøye for eventuelle problemer som kan oppstå i månedene etter fødselen.

Langtidsbruk av opioider

Bruk av opioder kan gi helseproblemer over tid, som for eksempel:

  • Alvorlig underernæring
  • Infeksjoner i huden, hjertet og skjelettet
  • Seksuelt overførbare sykdommer fra ubeskyttet sex
  • Deling av sprøyter kan gi HIV og leverbetennelse (hepatitter)
  • Blodpropp (dyp venetrombose) fra å injisere opioider
  • Abstinenssymptomer, som muskelkramper, diaré, angst og skjelving.

Opioidavhengighet kan også føre til store sosiale problemer som: 

  • Alvorlige økonomiske problemer
  • Juridiske problemer
  • Arbeidsledighet
  • Tap av utdannelse eller vanskeligheter med å fullføre den
  • Konflikter med familie, kjæreste og venner

Bruk av illegale stoffer som heroin kan utsette brukeren for andre farer enn ved reseptbelagte opioider. De som produserer ulovlig narkotika, kan blande opioider med andre stoffer for å tjene mer penger. Noen av disse stoffene er ekstremt farlige og kan forårsake død. Når brukeren ikke kjenner innholdet er det også vanskeligere å beregne riktig dose, og dette kan føre til overdosering.

Hos personer med et langvarig misbruk er det vanlig å:

  • Trenge stadig høyere doser for å oppnå samme virkning
  • Ha et konstant sug etter mer
  • Bruke mye tid og krefter på å få tak i opioider og på restitusjon etter bruk
  • Forsømme forpliktelser som følger med jobb, skole og samvær med familien
  • Fortsette bruken til tross for problemene de forårsaker og farene man utsetter seg for fysisk og mentalt
  • Prioritere rusen fremfor sunne aktiviteter
  • Streve med å få kontroll over misbruket
  • Streve med skam og lav selvfølelse
  • Bruke opioider i fysisk farlige situasjoner

Prognose

Du vil sannsynlig bli fulgt tett opp av lege i tiden etter en nedtrapping. Det er for eksempel viktig å undersøke om du har fått alvorlige skader av misbruket, som for eksempel leverskade. Mange sliter også med underernæring etter en opioidavhengighet, og du kan får hjelp med en ernæringsplan.   

Du må kanskje ta regelmessige urinprøver for å kontrollere at du ikke har fått et tilbakefall.

Dessverre er ikke behandling alltid tilgjengelig når du trenger den. Men selv om du får den beste tilgjengelige behandlingen, er egen motivasjon for å slutte viktig for å lykkes. Mange har flere forsøk bak seg før de klarer å slutte for godt.

Noen synes det er nyttig å få støtte i en selvhjelpsgruppe som hos Anonyme Narkomane. Men denne metoden passer ikke alle. Drøft gjerne med terapeuten din om hvilket opplegg som passer best for deg.