Hva er smerter?
Smerte har som regel utgangspunkt i nerveaktivitet i kroppen. Spesielle nerveceller blir påvirket, og sender signaler til hjernen. Smertesignaler kan også oppstå i en skadd nerve, både i kroppen og i hjernen. Selve smerteopplevelsen dannes i hjernen, som et resultat av mange prosesser.
Tolkning, følelser, erfaringer, trygghet/utrygghet og hvilken situasjon man er i spiller derfor inn. Dette gjelder for alle typer smerte. Derfor er det også mange mulige måter å påvirke smertene på.
Hva er årsaken til langvarige smerter?
Rundt 1,5 millioner i Norge har smerter som har vart i tre måneder eller mer. Av disse kommer omtrent 80 prosent fra muskel-skjelett-systemet, vanligst fra rygg og nakke. Noen har smerter fra nervesystemet, mage-tarm-systemet eller underlivet, og andre har kronisk hodepine.
Noen langvarige smertetilstander skyldes kjente sykdommer, som artrose og reumatoid artritt. Andre årsaker er smerter fra nervesystemet, som for eksempel trykk på nerve og eller betennelse av mange perifere nerver. Da kan smertestillende legemidler ha noe, men begrenset effekt.
Mange har langvarige smerter som det ikke er mulig å finne en eksakt årsak til. Det gjelder blant annet de fleste langvarige rygg- og nakkesmertene, mage-tarm-smerter og kronisk hodepine. Det betyr ikke at smertene er mindre reelle av den grunn. For mange vil det være avgjørende å få avklart om smertene er ufarlige.
Faktorer som forsterker smerteopplevelsen
Hvordan du har det kan påvirke hvordan du opplever smertene, hvor sterke de er og hvor hyppig de opptrer. Forhold som forsterker smerter/smerteopplevelsen, kan være:
- Søvnproblemer
- Depresjon
- Engstelse/uro/grubling
- Bekymring og verstefalls-tenkning
- Ensomhet
- Utmattelse
- Dårlig fysisk form
- Overvekt
Alvorlige livshendelser, og dårlig forhold til de nærmeste er også faktorer som kan spille inn. Å få hjelp til å løse opp i eller justere på noen av disse områdene kan bidra til å minske smertene.
Smertestillende legemidler har lite effekt og mye bivirkninger
Legemidler er effektiv og nødvendig smertebehandling ved akutte smertetilstander, og enkelte må også benytte legemidler over lengre tid.
Smertestillende legemidler har ofte dårlig effekt på langvarige smerter, og kan gi alvorlige bivirkninger. Sterke smertestillende som kodein, oksykodon og tramadol kan også gi avhengighet.
Paracetamol (paracet, panodil, med flere), ibuprofen (Ibux) og naproksen, og særlig sterke smertestillende som opioider (kodein, oksykodon og tramadol) virker svært godt mot smerter etter skader og operasjoner. Opioider har lite nytte ved langvarig bruk, blant annet fordi den smertestillende effekten avtar.
For å få tilstrekkelig smertestillende effekt må derfor dosen ofte økes, og med økte doser øker også risikoen for alvorlige bivirkninger. Risikoen for å utvikle avhengighet er betydelig ved langvarig bruk av opioider.
Ved langvarige smerter er det mange som erfarer at andre smertelindrende metoder enn legemidler er det som hjelper best.
Metoder for smertelindring
Akutte smerter kan ofte dempes med smertestillende legemidler. Andre smertelindrende metoder kan også lindre smertene. Tiltakene spenner fra varme og kuldebehandling, til fysisk aktivitet og avledning.
Mange lever gode liv til tross for at de plages nesten daglig med smerter. Hjernen har innebygde "forsvarsmekanismer" mot smerte. Disse er mest effektive når vi er opptatt av andre ting og fortsetter å leve et så normalt liv som mulig.