De fleste vet hvordan en sopp ser ut, men ikke alle kan skille de ulike soppene fra hverandre. Det er ofte ikke nødvendig å vite eksakt hvilken sopp som vokser i barnehagen, så lenge du kan utelukke de få, svært giftige soppene i Norge.
Disse giftige soppene kan det være lurt å lære seg utseende på:
- Hvit fluesopp (Amanita virosa)
- Grønn fluesopp (Amanita phalloides)
- Spiss giftslørsopp (Cortinarius rubellus)
- Butt giftslørsopp (Cortinarius orellanus)
- Kastanjeparasollsopp (Lepiota castanea)
- Flatklokkehatt (Galerina marginata)
- Rustbrun parasollsopp (Lepiota boudieri)
Alle de giftigste soppene i Norge er skivesopper. Lurer du på hva en skivesopp er, se artikkelen «Hvordan utelukke de giftigste soppene i Norge».
Identifikasjon av sopp
Giftinformasjonen har stor forståelse for at barnehager/skoler og andre institusjoner har et ønske om å identifisere sopper som vokser i sitt nærområdet. Dessverre har ikke Giftinformasjonen kapasitet til å utføre generell soppkontroll.
Vi har flere ulike områder vi skal dekke, og mange akutte inntak med sopp som må vurderes i sesongen. Vår oppgave er å utelukke soppene som ved små inntak kan forårsake alvorlig forgiftning og organskader, ikke nødvendigvis identifisere eksakt art.
Våre tips til dere som ønsker å finne ut mer om soppen som vokser i nærområdet:
- Undersøk med din lokale sopp- og nyttevekstforening om de kan være behjelpelige.
- Ta med soppene på lokal soppkontroll. Jo ferskere soppen er, desto lettere er det å identifisere den. Oppbevar den i papir i kjøleskapet inntil soppkontrollen kan bli gjennomført.
- Lær deg de giftigste soppene i Norge og hvordan du kan utelukke dem.
- Kanskje noen i barnehagen kan gå på soppkurs?
Husk at selv om du har fått identifisert en sopp på et voksested, kan det likevel vokse andre sopparter samme sted senere. Daglige runder med fjerning av sopp på uteområdet kan være aktuelt for endel barnehager.
Sopp med hatt og stilk er egentlig bare en liten del av selve soppen. Dette er fruktlegemet som kommer opp fra jorden for å spre sporene sine, mens hoveddelen fremdeles befinner seg under bakken som mycel og hyfer. Ny sopp kan derfor stadig dukke opp.
Noen tips på veien
Jobber du i en barnehage med en del trær eller skog, er risikoen større for at du kan komme over giftige sopper enn om du jobber i en barnehage med gummidekke/ferdigplen.
Personalet i barnehager bør være observante på sopp som dukker opp, og gjerne ta noen enkle forhåndsregler:
- Lær barna litt om sopp og at man ikke skal spise ukjent sopp i naturen. Selv matsopper skal varmebehandles før de spises, men husk at det aldri er farlig å ta på sopp.
- Vurdere muligheten for å gå sopprunde i barnehagen hver morgen i sesongen. Kanskje ta med deg en eller flere «sopp-detektiver» på runden, så får man inn litt læring for barna i samme slengen?
- Kjøp flytende kull-mikstur (reseptfritt på apotek).
Dette er nyttig å ha i barnehagen og ha med på tur. Medisinsk kull virker ved å binde seg til giftstoffer og hindre det i å tas opp i kroppen. Kull i seg selv er ikke giftig og kan ha effekt etter inntak av sopp, planter, bær og mange legemidler. Kull bør kun administreres i samråd med Giftinformasjonen, da det finnes tilfeller hvor kull ikke skal gis.