Skjermråd for barn 6–12 år

Hvorfor følge rådene om skjermbruk?

Barnets hjerne er i rask utvikling de første leveårene og den utvikler seg best i sosialt samspill med tilstedeværende og trygge voksne. For å fremme god utvikling hos barn, er det viktig at de får utforske miljøet sitt på en forutsigbar måte, gjennom lek og andre aktiviteter både inne og ute, sammen med voksne og andre barn. Det skjer best uten skjerm. 

Barn og unges skjermbruk henger sammen med deres utvikling, trivsel og samspill med andre. Skjerm kan være en kilde til underholdning og læring. Samtidig kan overdreven bruk gå på bekostning av viktige aktiviteter og forstyrre relasjonen mellom barn og foreldre. Derfor er det viktig å finne en god balanse mellom skjermbruk og andre aktiviteter, og å vurdere hvilket innhold barnet ditt skal ha tilgang til.

Ved å følge skjermrådene kan du få økt bevissthet rundt din egen og ditt barns skjermbruk. Rådene har som mål å gi tryggere og mer positiv bruk av digitale medier, og kan blant annet beskytte barn mot:

• fysiske helseplager
• søvnvansker
• stress
• avhengighet
• negative tanker og følelser

Anbefalt tidsgrense for skjermbruk

Skjermrådene anbefaler at barn fra 6 til og med 12 år har maks skjermtid på 1–1,5 time i løpet av en dag, gjerne mindre. Anbefalingen er en øvre grense, ikke et mål som må nås.

Hvis du vurderer å gi barnet ditt mer skjermtid er det lurt å øke tiden gradvis med økt alder. Slik vil en 6-åring ha maks 1 time skjermtid, mens en 12-åring ha maks 1,5 time skjermtid per dag.

Barnets skjermtid må sees i sammenheng med resten av dagen deres. Barn i denne alderen trenger 9–11 timer søvn og bør være i fysisk aktivitet minst 1 time hver dag. I hverdagene er de også som regel på skolen i rundt 8 timer per dag. 

Skjermrådene handler først og fremst om vaner over tid. Det kan være helt greit hvis barnet ser en alderstilpasset film eller spiller videospill sammen med familien en gang iblant, selv om skjermtiden den dagen blir lengre enn anbefalt. 

Anbefalt medieinnhold

Hvis barnet ditt bruker skjerm bør du sørge for at innholdet er relevant for barnets modenhet og alder, og at det er reklamefritt. Prøv å unngå korte videoer i endeløse strømmer og innhold med sterke lys- og lydeffekter.

Det er som regel tryggere å bruke innhold som er kvalitetssikret av en redaksjon enn innhold i brukerstyrte medier. På brukerstyrte plattformer (f.eks. Youtube) kan hvem som helst legge ut innhold uten at det er kvalitetssikret av andre. Her kan barn raskt bli ledet videre til videoer med skremmende og upassende innhold som vold og pornografi, eller som inneholder mye reklame.

Passende medieinnhold for barn i denne alderen kan være:

• alderstilpassede spill som lærer barnet matematikk, lesing og kreativitet, eller som brukes som underholdning i en sosial situasjon
• videoer om ulike hobbyer og interesser som fotball og ridning, eller om fagområder som historie og naturfag

Aldersgrenser på film, serier og spill skal beskytte mot skadelig innhold, men aldersgrensene sier ikke nødvendigvis noe om hva som egner seg for barn. Bruk aldersgrenser som en veiledning, og vurder selv hva som passer for ditt barn. Barn har ulik terskel for hvilket innhold de liker og er komfortable med.

Dataspill (gaming) og underholdning

Mange bruker skjerm til underholdning, noe som kan være helt greit. Hvis skjerm brukes til underholdning anbefales det at det gjøres som en sosial aktivitet, for eksempel ved å spille eller se en film sammen med familie eller venner.

Det er viktig å huske at anbefalt skjermtid gjelder for all type skjermbruk på fritiden, inkludert tiden som brukes på TV- og dataspill (gaming). Tiden går ofte fort når barn gamer eller bruker skjerm. Det kan føre til senere leggetid og mindre fysisk aktivitet, som igjen kan gi økt trøtthet, dårligere konsentrasjon på skolen og mindre motivasjon for andre aktiviteter.

Dataspill kan gi opplevelse av samarbeid, mestring og tilhørighet. Samtidig har noen spill funksjoner som øker risiko for spillavhengighet og økonomisk risiko. Det kan være kjøp av ekstra utstyr, fordeler eller såkalte «lootbokser», som gir en tilfeldig digital premie når den åpnes. Det dreier seg ofte om små beløp (mikrotransaksjoner) som kan gjøre det vanskelig å holde oversikt over hvor mye penger man faktisk har brukt. Slike mikrotransaksjoner kan øke sannsynligheten for problematisk spilling og i noen tilfeller spillavhengighet. Du bør derfor sette deg inn i hvilke spill barnet ditt spiller, hvordan spillene fungerer, og hvor mye tid og penger som brukes.

Egen mobiltelefon eller nettbrett

Barn under 13 år bør ha begrenset tilgang til enheter med internett, som smarttelefon, nettbrett, spillkonsoller eller PC. Hvis barnet har tilgang til internett, bør det være under tilsyn og med foreldrekontroll.

Når det gjelder begrenset tilgang til smarttelefon kan en praktisk løsning være å utsette at barnet får egen mobiltelefon. Dersom barnet ditt under 13 år har behov for egen mobil bør du vurdere hvilke funksjoner telefonen må ha for å møte barnets behov. Det kan være lurt å velge en telefon uten internett, med færrest mulig fristelser og risiko.

Før du gir barnet egen mobil eller nettbrett er det lurt å snakke om hva som er greit å dele, og være tydelig på at barnet ikke må ta eller dele bilder eller videoer av andre uten deres tillatelse. Oppfordre også barnet til å si ifra om ubehagelige eller skremmende opplevelser, og at det er trygt å dele det med deg. Se Datatilsynets veiledning om video- og bildedeling av barn (datatilsynet.no). 

Sosiale medier

Tilgang til enheter med internett øker sannsynligheten for at barnet blir eksponert for avhengighetsskapende og skadelig innhold, blant annet via sosiale medier. Det kan ha negativ påvirkning på selvbilde, tanker og følelser.

Mange sosiale medier og spill, som Snapchat, YouTube og Roblox, er laget for å få brukeren til å bli værende ved å legge opp til endeløs scrolling, belønninger, «streaks», og daglige utfordringer. Slike plattformer har ofte algoritmestyrt innhold som anbefaler mer av det det samme innholdet, noe som kan føre til mer skjermbruk enn planlagt.

Bruk av sosiale medier og spill med chattefunksjoner, øker risikoen for at barn kan komme i kontakt med kriminelle nettverk og skadelige nettmiljøer som fokuserer på vold og seksuelle overgrep. For yngre barn kan meldingsutvekslinger og gruppechatter også føre til misforståelser, konflikter og utestenging.  

For å unngå at barnet får tilgang til innhold og plattformer som ikke er alderstilpasset, bør du bruke foreldrekontroll og aldersinnstillinger. Dette er funksjoner på digitale enheter og trådløse nettverk som gir mulighet til å styre barnets bruk via filtre og tidsstyring.

Anbefalte rammer for skjermbruk

For å unngå unødvendige konflikter og for at skjermbruk ikke skal gå utover søvn, lek, fysisk aktivitet og sosialt samspill, er det lurt å lage rutiner. Tydelige rutiner gir forutsigbarhet for hele familien og kan for eksempel være faste tider for når barnet kan bruke skjerm, og når skjermbruk bør unngås. Det kan være en fordel å ha skjermfrie soner eller tidspunkter, for eksempel under måltider eller når man er sammen med venner og familie. 

Hvis barnet ditt bruker skjerm bør du legge til rette for at det foregår i trygge, sosiale rammer. Det kan du gjøre ved at du vet hvilket innhold barnet har tilgang til og engasjerer deg i det som skjer på skjermen. Snakk gjerne med barnet ditt om det som skjer på skjermen og hvordan digitale opplevelser kan påvirke tanker og følelser. Ha en ikke-dømmende holdning til barnets digitale interesser og vær nysgjerrig på deres digitale liv. 

Foreldrekontroll og aldersinnstillinger bør brukes for å unngå at barnet får tilgang til digitale plattformer som ikke er alderstilpasset. Du kan også begrense tilgang til internett og apper i form av filtre på digitale enheter og med tidsbegrensning på hjemmets trådløse nettverk.

Skjermbruk og måltider

Det anbefales å unngå bruk av skjerm ved bordet når man spiser. Dette gjelder både barn og voksne. Måltider gir en strukturert ramme for samspill, fellesskap og trivsel. Skjermbruk under måltider kan påvirke barnets matinntak ved at de spiser for lite eller for mye, og det kan forstyrre samtalene rundt bordet.

Skjermer som står på i bakgrunnen kan være svært forstyrrende på samtaler og andre felles aktiviteter som måltider, brettspill, høytlesing og lek. Du bør derfor skru av TV og andre skjermer som står på i bakgrunnen der barnet oppholder seg. 

Skjermbruk før leggetid

God og nok søvn er viktig for at både barn og voksne skal fungere godt i hverdagen. Bruk av skjerm på kvelden kan gå utover barns søvnkvalitet ved at barnet får kortere søvnlengde, bruker lengre tid på å sovne eller våkner oftere i løpet av natten.

Derfor er det lurt å ha forutsigbare rutiner på kvelden. Det innebærer å unngå bruk av skjerm den siste timen før leggetid, og heller ikke ha skjermer og digitale enheter på barnets soverom.

Her kan du som voksen gå foran som et godt eksempel og legge bort mobiltelefonen din på kvelden og legge den utenfor soverommet ditt om natten.

Du kan også regulere barnets bruk ved å bruke foreldreinnstillinger på digitale enheter og legge inn begrensninger på det trådløse nettverket. 

Oppsummering av skjermråd for barn 6–12 år

Rådene skiller mellom anbefalt, moderat og ikke anbefalt bruk.

Anbefalt bruk

• Skjermtid: Maks 1 til 1,5 time per dag, gjerne mindre.
• Barnet har begrenset tilgang til enheter med internett, med tilsyn og foreldrekontroll.
• Alderstilpasset innhold fra redaktørstyrte medier uten reklame.
• Barnet bruker skjerm i en trygg kontekst, der de voksne engasjerer seg og har kontroll på innholdet.
• Barnet unngår skjerm den siste timen før leggetid.
• Ingen bruker skjerm under måltider.

Moderat bruk

• Skjermtid: 1,5 til 2 timer per dag.
• Barnet har ofte tilgang til enheter med internett, med delvis tilsyn og foreldrekontroll.
• Delvis alderstilpasset innhold fra redaktørstyrte medier.
• Barnet bruker skjerm i en trygg kontekst, der de voksne har delvis kontroll på innholdet.
• Barnet bruker skjerm den siste timen før leggetid.
• Barnet og/eller de voksne bruker av og til skjerm under måltider.

Ikke anbefalt bruk

• Skjermtid: Mer enn 2 timer per dag.
• Barnet har fri tilgang til enheter med internett, uten tilsyn og foreldrekontroll.
• Ikke alderstilpasset innhold og/eller innhold fra brukerstyrte medier.
• Barnet bruker ofte skjerm alene, uten engasjement og innholdskontroll fra voksne.
• Barnet bruker skjerm frem til leggetid, og har skjerm på soverommet.
• Barnet og/eller de voksne bruker ofte skjerm under måltider.

Hva kan du som foresatt gjøre?

Som foresatt er du rollemodell for barnet ditt, og du spiller en viktig rolle i å skape sunne skjermvaner og trygge rammer rundt ditt barns skjermbruk.

Å være en god rollemodell handler ikke bare om å sette grenser, men også om å være til stede, vise interesse og snakke om det digitale innholdet barna møter. Ved å være nysgjerrig og tilgjengelig kan du bidra til at barnet blir bedre rustet til å håndtere både positive og negative digitale opplevelser.

Tenk gjennom hva du deler av bilder, filmer og informasjon om barnet på nett. Det kan bli liggende tilgjengelig i mange år. Unngå å dele privat informasjon, for eksempel om barnets helse. Se Datatilsynets veiledning om video- og bildedeling av barn (datatilsynet.no).

Begrens egen bruk av skjerm når du er sammen med barn

Barn søker støtte fra voksne til å forstå det som skjer rundt dem, blant annet ved å følge med på de voksnes ansiktsuttrykk, kroppsspråk og reaksjoner. Du bør derfor begrense din egen skjermbruk når du er sammen med barn og unge, slik at du er fysisk og mentalt tilgjengelig for dem.

Du bør sørge for at din skjermbruk ikke går på bekostning av barnets behov for fysisk aktivitet, søvn (helse-bergen.no), lek eller sosialt samspill. 

Tenk gjennom hvor ofte din egen skjermbruk tar oppmerksomheten bort fra barnet. Skru av varslinger, legg bort telefon og nettbrett, og slå av skjermer som står på i bakgrunnen når du er sammen med barn. Det gir mer rom for samspill og færre distraksjoner.

Ikke bruk skjerm som trøst eller avledning fra vanskelige følelser

Hvis barnet ditt er lei seg eller kjeder seg bør du ikke bruke skjerm for å trøste barnet eller avlede det bort fra negative følelser. Det kan bidra til at barnet går glipp av viktige erfaringer med å håndtere slike opplevelser. Det er bedre at du trøster barnet med nærhet og omsorg, samtidig som du bekrefter og setter ord på det som oppleves som vanskelig. Slik vil barnet få trening i å regulere og mestre følelsene sine på egen hånd.

Les mer om hvordan du kan hjelpe barnet med vanskelige følelser på Foreldrehverdag (bufdir.no).

Snakk med andre foreldre

Mange synes det er nyttig å snakke med andre foreldre om hvordan de bruker skjerm hjemme med sine barn. Ved å ha slike samtaler på en respektfull måte kan man dele erfaringer, få andre perspektiver på skjermbruk, og utforske om det er ønskelig å finne noen felles kjøreregler for barnas skjermbruk. Foreldremøter på skolen eller idrettslag, kan være relevante arenaer for slike samtaler.

Samtaler om skjermbruk i en foreldregruppe vil ofte ha ulikt fokus avhengig av barnas alder og utvikling. For foreldre til barnehagebarn handler det gjerne om foreldrestyring: Hvordan man kan etablere gode vaner, og hvilken rolle voksne har som veiledere for barn i møte med det digitale.

For skolebarn blir grensesetting viktigere. Her er det blant annet relevant å snakke om hvordan man kan sette tydelige rammer for gaming, innføring av mobiltelefon, tilgang til digitale plattformer og sosiale medier.

I ungdomsalderen flyttes fokus i større grad fra foreldre over til ungdommen selv. Her handler samtalene ofte om hvordan voksne kan støtte ungdommen i å finne en god balanse mellom digitale og fysiske aktiviteter, og hvordan digitale opplevelser kan påvirke trivsel, søvn og psykisk helse.

Relevante refleksjonsspørsmål om barn og unges skjermbruk på tvers av alder, kan være:

• Hvilken rolle har skjermer og digitale enheter i ditt barns hverdag?
• Hvordan kan din egen skjermbruk påvirke barnet?
• I hvilke situasjoner er det vanskelig å regulere skjermbruk?
• Hvilke alternativer til skjerm fungerer godt hjemme?
• Hvilken rolle skal skjermbruk ha når barna er sammen på fritiden?
• Er det mulig å enes om noen felles prinsipper for skjermbruk blant barna, som også ivaretar meningsmangfoldet?

Noen foreldre finner støtte i å ha lignende rammer som andre. Samtidig er det viktig å huske at familier er ulike, og du som forelder må gjøre egne vurderinger basert på ditt barns behov og familiens situasjon.

En åpen og respektfull dialog om skjermbruk kan styrke foreldrefellesskapet og bidra til trygge, gode rammer for barna som vokser opp i en digital hverdag.

Du kan lese mer om hvordan du kan tilrettelegge for en god digital hverdag for ditt barn her (bufdir.no).