Skjermråd for ungdom 13–18 år

Hvorfor følge rådene om skjermbruk?

Barn og unges skjermbruk henger sammen med deres utvikling, trivsel og samspill med andre. Skjerm kan være en kilde til underholdning og læring. Samtidig kan overdreven bruk gå utover viktige aktiviteter og forholdet mellom barn og foreldre, eller mellom venner. Derfor er det viktig å finne en god balanse mellom skjermbruk og andre aktiviteter, og vurdere hvilket innhold barnet ditt skal ha tilgang til.

Skjermrådene kan hjelpe deg med å ta gode valg for din egen og ditt barns skjermbruk. Rådene har som mål å gi tryggere og mer positiv bruk av digitale medier, og kan blant annet beskytte barn og unge mot:

• fysiske helseplager
• søvnvansker
• stress
• avhengighet
• negative tanker og følelser

Anbefalt tidsgrense for skjermbruk

Ungdom fra 13 til og med 18 år bør ha maks skjermtid på 1,5–3 timer i løpet av en dag. Tidsanbefalingen er en øvre grense, ikke et mål som må nås.

Hvis ungdommen din ønsker mer skjermtid kan det være lurt å øke tiden gradvis med økt alder. Det betyr at en 13-åring har maks 1,5 time skjermtid, mens en 18-åring har maks 3 timer skjermtid per dag. Det er viktig å ha god dialog med ungdommen om hvorfor skjermbegrensning er viktig, både for barn og voksne. 

Ungdommens skjermtid må sees i sammenheng med resten av dagen deres. Ungdom trenger 8–10 timer søvn og bør være fysisk aktive i minst 1 time hver dag gjennom ulike aktiviteter som gir raskere pust enn vanlig. I hverdagene er mange på skolen i ca. 8 timer per dag. 

Skjermrådene handler først og fremst om vaner over tid. Det kan være helt greit hvis ungdommen ser en alderstilpasset film eller spiller videospill sammen med familien en gang iblant, selv om skjermtiden den dagen blir lengre enn anbefalt.

Anbefalt medieinnhold

Når ungdommen din bruker skjerm bør du sørge for at aldersgrenser følges, og at bruk av sosiale medier og dataspill begrenses. Det er som regel tryggere å bruke innhold som er kvalitetssikret av en redaksjon enn innhold i brukerstyrte medier. På brukerstyrte plattformer (f.eks. Youtube) kan hvem som helst legge ut innhold uten at det er kvalitetssikret av andre. Her kan ungdom raskt bli ledet videre til videoer med skremmende og upassende innhold som vold og pornografi, eller som inneholder mye reklame.

Passende medieinnhold for ungdom kan være:

• Alderstilpassede spill som lærer ungdommen matematikk, lesing og kreativitet, eller som brukes som underholdning i en sosial situasjon
• videoer om ulike hobbyer og interesser, eller om fagområder som historie og naturfag

Aldersgrenser på film, serier og spill skal beskytte mot skadelig innhold, men aldersgrensene sier ikke nødvendigvis noe om hva som egner seg for barn og unge. Bruk aldersgrenser som en veiledning, og vurder selv hva som passer for ungdommen din. Barn og unge har ulik terskel for hvilket innhold de liker og er komfortable med.

Aldersgrensen for sosiale medier er 13 år, og det er lagt inn forslag om å øke denne til det året barnet fyller 16 år fordi barn har økt risiko for å bli eksponert for upassende eller skadelig innhold på slike plattformer. Eksempler på sosiale medier er Tiktok, Snapchat, Instagram, Youtube, Facebook og Whatsapp.

Dataspill (gaming) og underholdning

Mange bruker skjerm til underholdning, noe som kan være helt greit. Hvis skjerm brukes til underholdning anbefales det at det gjøres som en sosial aktivitet, for eksempel ved å spille eller se en film sammen med familie eller venner.

Det er viktig å huske at anbefalt skjermtid gjelder for all type skjermbruk på fritiden, inkludert tiden som brukes på TV- og dataspill (gaming) og sosiale medier. Tiden går ofte fort når ungdom gamer eller bruker skjerm. Det kan føre til senere leggetid og mindre fysisk aktivitet, som igjen kan gi økt trøtthet, dårligere konsentrasjon på skolen og mindre motivasjon for andre aktiviteter.  

Dataspill kan gi opplevelse av samarbeid, mestring og tilhørighet. Samtidig har noen spill funksjoner som øker risiko for spillavhengighet og økonomisk risiko. Det kan være kjøp av ekstra utstyr, fordeler eller såkalte «lootbokser», som gir en tilfeldig digital premie når den åpnes. Det dreier seg ofte om små beløp (mikrotransaksjoner) som kan gjøre det vanskelig å holde oversikt over hvor mye penger man faktisk har brukt. Slike mikrotransaksjoner kan øke sannsynligheten for problematisk spilling og i noen tilfeller spillavhengighet. Du bør derfor sette deg inn i hvilke spill barnet ditt spiller, hvordan spillene fungerer, og hvor mye tid og penger som brukes.

Egen mobiltelefon

For barn under 13 år er det anbefalt at de har begrenset tilgang til enheter med internett, som smarttelefon, nettbrett, spillkonsoller eller PC. Hvis du vurderer å gi ungdommen din egen mobiltelefon er det lurt å reflektere over hvilke funksjoner telefonen må ha for å dekke deres behov. Dette gjelder selv når ungdommen er 13 år eller eldre.

Før du gir ungdommen egen mobil er det lurt å snakke om hva som er greit å dele, og være tydelig på at ungdommen ikke må ta eller dele bilder eller videoer av andre uten deres tillatelse. Oppfordre også ungdommen til å si ifra om ubehagelige eller skremmende opplevelser, og at det er trygt å dele det med deg. Se Datatilsynets veiledning om video- og bildedeling av barn (datatilsynet.no).

Sosiale medier

Tilgang til enheter med internett øker sannsynligheten for at ungdommen blir eksponert for avhengighetsskapende og skadelig innhold, blant annet via sosiale medier. Det kan ha negativ påvirkning på selvbilde, tanker og følelser.

Mange sosiale medier og spill, som Snapchat, YouTube og Roblox, er laget for å få brukeren til å bli værende ved å legge opp til endeløs scrolling, belønninger, «streaks», og daglige utfordringer. Slike plattformer har ofte algoritmestyrt innhold som anbefaler mer av det det samme innholdet, noe som kan føre til mer skjermbruk enn planlagt.

Bruk av sosiale medier og spill med chattefunksjoner, kan øke risikoen for at barn og unge kan komme i kontakt med kriminelle nettverk og skadelige nettmiljøer som fokuserer på vold og seksuelle overgrep. For yngre barn kan meldingsutvekslinger og gruppechatter også føre til misforståelser, konflikter og utestenging.  

For å unngå at ungdommen din får tilgang til sosiale medier og andre digitale plattformer som ikke er alderstilpasset, bør du bruke foreldrekontroll og aldersinnstillinger. Dette er funksjoner på digitale enheter og trådløse nettverk som gir mulighet til å styre ungdommens bruk via filtre og tidsstyring.

Anbefalte rammer for skjermbruk

For å unngå unødvendige konflikter og for at skjermbruk ikke skal gå utover søvn, lek, fysisk aktivitet og sosialt samspill, er det lurt å lage rutiner. Tydelige rutiner gir forutsigbarhet for hele familien og kan for eksempel være faste tider for når barnet kan bruke skjerm, og når skjermbruk bør unngås. Det kan være en fordel å ha skjermfrie soner eller tidspunkter, for eksempel under måltider eller når man er sammen med venner og familie. 

Når ungdommen din bruker skjerm bør du legge til rette for at det foregår i trygge, sosiale rammer. Det kan du gjøre ved at du vet hvilket innhold ungdommen har tilgang til og engasjerer deg i det som skjer på skjermen. Snakk gjerne med ungdommen om det som skjer på skjermen og hvordan digitale opplevelser kan påvirke tanker og følelser. Ha en ikke-dømmende holdning til ungdommens digitale interesser og vær nysgjerrig på deres digitale liv.

Foreldrekontroll og aldersinnstillinger bør brukes for å unngå at ungdommen får tilgang til digitale plattformer som ikke er alderstilpasset. Du kan også begrense tilgang til internett og apper i form av filtre på digitale enheter og med tidsbegrensning på hjemmets trådløse nettverk.

Skjermbruk og måltider

Det anbefales å unngå bruk av skjerm ved bordet når man spiser. Dette gjelder både barn og voksne. Måltider gir en strukturert ramme for samspill, fellesskap og trivsel. Skjermbruk under måltider kan påvirke barnets matinntak ved at de spiser for lite eller for mye.

Det er fint å forklare årsaken til skjermbegrensning ved bordet og la ungdommens meninger bli tatt med i vurderingen av hva som er en hyggelig ramme for familiemåltider.

Skjermer som står på i bakgrunnen kan også bidra til å forstyrre samtalene rundt bordet eller i andre felles aktiviteter. Det kan derfor være lurt å skru av skjermer som står på i bakgrunnen hvis ingen ser på noe spesielt. 

Skjermbruk før leggetid

God og nok søvn er viktig for at både barn og voksne skal fungere godt i hverdagen. Bruk av skjerm på kvelden kan gå utover ungdommens søvnkvalitet ved at ungdommen får kortere søvnlengde, bruker lengre tid på å sovne eller våkner oftere i løpet av natten.

Derfor er det lurt å ha forutsigbare rutiner på kvelden. Det innebærer å unngå bruk av skjerm den siste timen før leggetid, og heller ikke ha skjermer og digitale enheter på ungdommens soverom.

Her kan du som voksen gå foran som et godt eksempel og legge bort mobiltelefonen din på kvelden og legge den utenfor soverommet ditt om natten.

Du kan også regulere ungdommens bruk ved å bruke foreldreinnstillinger på digitale enheter og legge inn begrensninger på det trådløse nettverket.

Oppsummering av skjermråd for ungdom 13–18 år

Rådene skiller mellom anbefalt, moderat og ikke anbefalt bruk.

Anbefalt bruk

• Skjermtid: Maks 1,5 til 3 timer per dag, gjerne mindre.
• Alderstilpasset innhold fra redaktørstyrte medier.
• Ungdommen balanserer skjermbruk med sosiale aktiviteter, og de foresatte er engasjerte i ungdommens skjermaktiviteter.
• Ungdommen unngår skjerm den siste timen før leggetid og har ikke mobiltelefonen ved sengen.
• Ingen bruker skjerm under måltider og i annet sosialt samvær.

Moderat bruk

• Skjermtid: 3 til 4 timer per dag.
• Delvis alderstilpasset innhold og/eller innhold fra brukerstyrte medier.
• Ungdommen bruker en del tid alene på skjerm, og de foresatte er kun delvis engasjerte og informerte i ungdommens skjermaktiviteter.
• Ungdommen bruker skjerm den siste timen før leggetid og har mobiltelefonen ved sengen.
• Ungdommen og/eller de foresatte bruker av og til skjerm under måltider og i annet sosialt samvær.

Ikke anbefalt bruk

• Skjermtid: Mer enn 4 timer per dag.
• Ikke alderstilpasset innhold fra brukerstyrte medier.
• Ungdommen bruker mye tid alene på skjerm og de foresatte har liten oversikt over ungdommens skjermaktiviteter.
• Ungdommen bruker skjerm frem til leggetid og bruker mobiltelefonen aktivt på soverommet.
• Ungdommen og/eller de foresatte bruker ofte skjerm under måltider og i annet sosialt samvær.

Hva kan du som foresatt gjøre?

Som foresatt er du rollemodell for ungdommen din, og du spiller en viktig rolle i å skape sunne skjermvaner og trygge rammer rundt ditt barns skjermbruk.

Å være en god rollemodell handler ikke bare om å sette grenser, men også om å være til stede, vise interesse og snakke om det digitale innholdet barna eksponeres for. Ved å være nysgjerrig og tilgjengelig kan du bidra til at ungdommen din blir bedre rustet til å håndtere både positive og negative digitale opplevelser.

Tenk gjennom hva du deler av bilder, filmer og informasjon om ungdommen på nett. Det kan bli liggende tilgjengelig i mange år. Unngå å dele privat informasjon, for eksempel om barnets helse. Se Datatilsynets veiledning om video- og bildedeling av barn (datatilsynet.no).

Begrens egen bruk av skjerm når du er sammen med barn

Du bør begrense din egen skjermbruk når du er sammen med barn og unge, slik at du er fysisk og mentalt tilgjengelig for ungdommen din.

Du bør sørge for at din skjermbruk ikke går på bekostning av ungdommens behov for fysisk aktivitet, søvn (helse-bergen.no), lek eller sosialt samspill. 

Tenk gjennom hvor ofte din egen skjermbruk tar oppmerksomheten bort fra ungdommen. Skru av varslinger, legg bort telefon og nettbrett, og slå av skjermer som står på i bakgrunnen når du er sammen med barn. Det gir mer rom for samspill og færre distraksjoner.

Ikke bruk skjerm som trøst eller avledning fra vanskelige følelser

Hvis ungdommen din er lei seg eller kjeder seg bør du ikke bruke skjerm for å trøste eller avlede ungdommen bort fra negative følelser. Det kan bidra til at ungdommen går glipp av viktige erfaringer med å håndtere slike opplevelser. Det er bedre at du trøster ungdommen med nærhet og omsorg, samtidig som du bekrefter og setter ord på det som oppleves som vanskelig. Slik vil ungdommen få trening i å regulere og mestre følelsene sine på egen hånd.

Les mer om hvordan du kan hjelpe barnet med vanskelige følelser på Foreldrehverdag (bufdir.no).

Snakk med andre foreldre

Mange synes det er nyttig å snakke med andre foreldre om hvordan de bruker skjerm hjemme med sine barn. Ved å ha slike samtaler på en respektfull måte kan man dele erfaringer, få andre perspektiver på skjermbruk, og utforske om det er ønskelig å finne noen felles kjøreregler for barnas skjermbruk. Foreldremøter på skolen eller idrettslag, kan være relevante arenaer for slike samtaler.

Samtaler om skjermbruk i en foreldregruppe vil ofte ha ulikt fokus avhengig av barnas alder og utvikling. For foreldre til barnehagebarn handler det gjerne om foreldrestyring: Hvordan man kan etablere gode vaner, og hvilken rolle voksne har som veiledere for barn i møte med det digitale.

For skolebarn blir grensesetting viktigere. Her er det blant annet relevant å snakke om hvordan man kan sette tydelige rammer for gaming, innføring av mobiltelefon, tilgang til digitale plattformer og sosiale medier.

I ungdomsalderen flyttes fokus i større grad fra foreldre over til ungdommen selv. Her handler samtalene ofte om hvordan voksne kan støtte ungdommen i å finne en god balanse mellom digitale og fysiske aktiviteter, og hvordan digitale opplevelser kan påvirke trivsel, søvn og psykisk helse.

Relevante refleksjonsspørsmål om barn og unges skjermbruk på tvers av alder, kan være:

• Hvilken rolle har skjermer og digitale enheter i ditt barns hverdag?
• Hvordan kan din egen skjermbruk påvirke barnet?
• I hvilke situasjoner er det vanskelig å regulere skjermbruk?
• Hvilke alternativer til skjerm fungerer godt hjemme?
• Hvilken rolle skal skjermbruk ha når barna er sammen på fritiden?
• Er det mulig å enes om noen felles prinsipper for skjermbruk blant barna, som også ivaretar meningsmangfoldet? 

Noen foreldre finner støtte i å ha lignende rammer som andre. Samtidig er det viktig å huske at familier er ulike, og du som forelder må gjøre egne vurderinger basert på ditt barns behov og familiens situasjon.

En åpen og respektfull dialog om skjermbruk kan styrke foreldrefellesskapet og bidra til trygge, gode rammer for barna som vokser opp i en digital hverdag.

Du kan lese mer om hvordan du kan tilrettelegge for en god digital hverdag for ungommen din her (bufdir.no).