Autoimmune sykdommer

Autoimmune sykdommer er en gruppe sykdommer som oppstår fordi kroppens immunsystem angriper kroppens egne celler og vev. Da oppstår det en betennelse.

Hva er autoimmune sykdommer

Immunsystemet vårt beskytter kroppen mot inntrengere. Det kan være

  • bakterier
  • virus
  • parasitter

Noen ganger oppstår det en feil i reguleringen av immunsystemet. Det kan føre til at immunsystemet ikke skiller riktig mellom kroppens eget vev og inntrengene. Dermed går det til angrep på noe av kroppens eget vev eller celler, som om det var en inntrenger. Da oppstår det en betennelse.


Ulike typer autoimmune sykdommer

Det finnes mange forskjellige autoimmune sykdommer.
Eksempler på autoimmune sykdommer er:

Det som skiller autoimmune sykdommer fra hverandre er hva immunforsvaret angriper.

  • Noen ganger angripes bare ett organ. Hos personer med cøliaki er det tarmcellene som angripes. Ved type 1 diabetes, er det de cellene i bukspyttkjertenen som lages insulin som angripes.
  • Noen autoimmune sykdommer kan påvirke flere organer, det kalles ofte systemsykdom.
  • Noen får flere autoimmune sykdommer.

Symptomer på autoimmune sykdommer

Om du har en aktiv betennelse i kroppen vil du ofte ha allmennsymptomer som

  • feber
  • nattesvette
  • nedsatt allmenntilstand
  • vekttap

Andre symptomer på autoimmune sykdommer avhenger av hvilke organer immunsystemet lager betennelse i.

Det kan være at du får symptomer av selve betennelsen. Det kan være et betent ledd som blir vondt, hovent og stivt.

Du kan også få symptomer fordi et organ ikke fungerer som det skal, som en konsekvens av betennelsen. Et eksempel på dette kan være insulinmangel ved type 1 diabetes, hvor det er cellene i bukspyttkjertenen som lages insulin som angripes.

Årsaker til autoimmune sykdommer

Forskere vet ikke fullt ut årsakene til at noen får autoimmune sykdommer. Slike sykdommer kan oppstå i alle aldre.

Risikofaktorer og forebygging

Det er flere faktorer man har påvist eller mistenker gir økt risiko for å utvikle autoimmune sykdommer:

  • Gener, hvis man har nære slektninger med autoimmun sykdom har man økt risiko for å utvikle en autoimmun sykdom selv
  • Røyking øker risikoen og gir ofte mer alvorlig sykdomsbilde enn hos de som ikke røyker.
  • Miljøpåvirkning, som UV-stråling og miljøgifter
  • Endringer i bakteriesammensetningen i tarmen
  • Enkelte virus, som Epstein-Barr-virus
  • For noen sykdommer er det stor kjønnsforskjell i forekomst. For eksempel er systemisk lupus erythematosus og primært Sjøgrens syndrom ti ganger vanligere hos kvinner enn hos menn

Autoantistoffer

Noen av cellene i immunsystemet har som oppgave å lage antistoff mot bakterier og virus vi blir smittet av. Hvis vi seinere blir smittet med samme bakterie eller virus vil disse antistoffene kjenner mikroben igjen og vi kan da angripe disse mer effektivt.

Ved noen autoimmune sykdommer lager kroppen antistoff mot eget vev, det kalles autoantistoff. Disse autoantistoffene kan ved noen sykdommer ha en rolle i å lage betennelsen, mens det ved andre sykdommer er ukjent om de har noen rolle i utviklingen av sykdommen.

Utredning og diagnose

For å finne ut om du har en autoimmun sykdom vil legen spørre deg ut om hvilke symptomer du har og gjøre undersøkelse, for eksempel se etter utslett eller hovne ledd.

Når du har en aktiv betennelse i kroppen vil dette kunne gi utslag på betennelsesprøver som CRP og senkning i blodprøve. Skade på ulike organer kan gjenspeiles i blodprøver. For eksempel kan du ha høyt blodsukker ved diabetes, lavt eller høyt stoffskifte ved skjoldbruskkjertelbetennelse.

Autoantistoff i blodprøver kan være til hjelp når diagnoser stilles. Det er viktig å vite at du kan ha autoantistoff uten autoimmun sykdom, og motsatt kan du ha autoimmun sykdom uten å ha autoantistoff.

Ved mistanke om nyrebetennelse er urinprøve nyttig. Om legen mistenker en betennelsessykdom i tarmen vil du vanligvis bli bedt om en avføringsprøve.

Hvis legen har en sterk mistanke om at indre organ blir påvirket, kan det være aktuelt å gjøre spesialundersøkelser som

  • røntgenundersøkelser
  • pustetester
  • EKG

Ofte kan ulike sykdommer føre til lignende symptomer i et organ. For eksempel kan både leddgikt og lupus føre til betennelser i leddene. Summen av symptomer, funn ved blodprøver og eventuelle bildeundersøkelser vil da bestemme diagnosen.

Behandling for autoimmune sykdommer

Noen har nytte av symptomlindrende behandling. Eksempler på dette kan være

  • febernedsettende behandling
  • smertestillende
  • kunstig tårevæske

Ved noen sykdommer kan man begrense betennelsen og redusere risikoen for organskade ved å gi immundempende behandling. Faren ved denne type behandling er økt risiko for infeksjoner, så legen din vil alltid avveie nytte mot risiko.

Dersom et organ blir så skadet av betennelse at det mister funksjonen, kan det være nødvendig å erstatte funksjonen. Det kan være ved å tilskudd av hormoner, for eksempel ved diabetes eller skjoldbruskkjertelbetennelse, eller dialyse ved uttalt nyresvikt.

I svært sjeldne tilfeller kan det være aktuelt med organtransplantasjon.

Noen kan ha behov for aktivitetsveiledning hos fysioterapeut eller ergoterapeut.

Selvhjelp og råd

Glutenfri mat ved cøliaki

Ved cøliaki er det kjent at gluten i kost er det som trigger immunforsvaret til å lage tarmbetennelse. Dette kan hindres ved at du kun spiser glutenfri mat.

Det er ingen andre autoimmune sykdommer der man kan hindre immunforsvaret i å lage uønsket betennelse med tiltak man gjør selv.

Generelle råd for kosthold og fysisk aktivitet gjelder også ved autoimmune sykdommer.

Det finnes pasientforeninger for mange diagnoser som kan bidra med informasjon og fellesskap.

Prognose

Autoimmune sykdommer er vanligvis livsvarige. Sykdommen kan variere fra å være aktiv til ingen sykdomsaktivitet.

Innholdet er levert av Medisinsk og helsefaglig redaksjon, Fellesinnhold spesialisthelsetjenesten

Medisinsk og helsefaglig redaksjon, Fellesinnhold spesialisthelsetjenesten. Autoimmune sykdommer. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert fredag 18. august 2023 [hentet mandag 22. juli 2024]. Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/sykdom/autoimmune-sykdommer/

Sist oppdatert fredag 18. august 2023