Diabetes type 1

Oppsummering

Når man får diabetes type 1, må man tilføre kroppen insulin resten av livet, men enkelte kan greie seg uten insulin i en kort periode etter at diabetes type 1 oppdages.

Dette er diabetes type 1

Diabetes type 1 er en autoimmun sykdom. Det vil si at kroppens eget forsvarsverk mot blant annet infeksjoner (immunforsvaret) ødelegger de insulinproduserende betacellene i bukspyttkjertelen.

Kroppen slutter dermed å produsere hormonet insulin, eller produksjonen blir sterkt redusert, og dette fører til at blodsukkeret stiger.

Diabetes type 1 kommer ofte helt uten forvarsel. Har du et barn som har fått sykdommen, vil det kunne oppleves som urettferdig, meningsløst og uforståelig. Er du ung eller voksen, er ikke fortvilelsen mindre. Det er helt normalt å reagere med «Hvorfor skjer dette meg?».

Mange, både pårørende og pasienter, kan også oppleve en slags lettelse når diagnosen endelig er stilt. Kanskje har angsten for andre sykdommer vært sterk. Det å få et svar etter å ha levd i uvisshet en periode, kan være befriende. Diabetes type 1 er en alvorlig sykdom, men du kan leve godt med den.

Symptomer på diabetes type 1

De fleste som får diabetes type 1, har tydelige symptomer på grunn av sykdommen.

Vanlige symptomer ved diabetes type 1 er

• tørste
• stadig behov for å tisse
• vekttap
• slapphet

Noen blir akutt syke med tegn til diabetisk ketoacidose (syreforgiftning) når sykdommen oppdages. Dette er en alvorlig tilstand som krever øyeblikkelig hjelp og innleggelse på sykehus.

De fleste barn og unge som får diabetes type 1 blir innlagt på sykehus i en periode.

Utredning og diagnose

Ved diabetes type 1 stilles diagnosen som oftest gjennom blodprøve med (ikke-fastende) plasmaglukose ≥ 11 mmol/l, siden de fleste er relativt akutt dårlig når de får diagnosen og da har kraftig forhøyet blodsukker.

Dette i motsetning til diabetes type 2, der diagnosen stilles med en blodprøve som måler HbA1c, også kalt "langtidsblodsukker" (gjenspeiler gjennomsnittlig konsentrasjon for blodsukkeret i kroppen de siste to til tre månedene).

For videre diagnostikk for å stadfeste diabetes type 1 (og for å skille den fra diabetes type 2) tas det en blodprøve som måler autoantistoffene i blodet. Det er autoantistoffene som ødelegger de insulinproduserende betacellene i bukspyttkjertelen. Blodprøven måler:

• GAD65 (diabetesforbundet.no)
• IA2
• sink-transportør 8
• Insulin, ved å måle C-peptid i blodet (diabetesforbundet.no)
• øycelleautoantistoffer

Diabetes type 1 og type 2 er forskjellige sykdommer, men har det til felles at blodsukkeret må reguleres av pasienten selv og har sammenfallende komplikasjoner som følge av både for høyt og for lavt blodsukker. Det som skiller disse to typene diabetes er ofte ulike symptomer, alder og helsetilstand forøvrig.

Behandling, oppfølging og kontroller

Det finnes ingen kur mot diabetes type 1. Diabetes type 1 må behandles med insulin som sprøytes inn i underhudsfettet, ved hjelp av enten insulinpenn eller pumpe. Når diagnosen blir stilt, legges de fleste inn på sykehus og blir fulgt tett opp av lege/diabetesteam.

Noe av det første og viktigste du må lære, er å måle blodsukker og sette insulin. For noen går dette greit, mens andre trenger mer tid. Etter kort tids behandling med insulin, vil de aller fleste oppleve at allmenntilstanden bedres.

Du bestemmer hvem du vil informere om sykdommen, men det er viktig at noen rundt deg vet at du har diabetes. Dette er spesielt viktig siden du bruker insulin og kan trenge hjelp dersom blodsukkeret blir veldig lavt eller veldig høyt. Foresatte, partnere og familiemedlemmer kan ha nytte av å gå på kurs om diabetes i regi av Diabetesforbundet eller i regi av lokale lærings- og mestringstjenester.

De nærmeste bør vite noe om:

• hvordan de måler blodsukker
• hva de skal gjøre hvis du blir bevisstløs på grunn av lavt blodsukker
• hvordan de finner og bruker Glukagon hvis du har dette

Har du diabetes type 1, er du noe mer utsatt for andre autoimmune sykdommer som glutenintoleranse (cøliaki og lavt stoffskifte (hypothyreose). Det er anbefalt at du blir undersøkt for cøliaki når diabetesdiagnosen stilles, og deretter hvert femte år. Stoffskifteprøver bør tas hvert andre år.

Behandling med insulin

Alle med diabetes type 1 er avhengig av å tilføre kroppen insulin. Behandlingen må tilpasses den enkelte og justeres i forhold til fysisk aktivitet og matinntak, spesielt inntak av karbohydrater.

De fleste med type 1-diabetes bruker én til to doser i døgnet med middels langtidsvirkende insulin, pluss hurtigvirkende insulin til måltidene. For å sikre at kroppen har jevn tilgang til insulin, er det viktig med god stikketeknikk. Mer informasjon om insulinbehandling og hvordan man setter insulin finner du her (diabetesforbundet.no).

Blodsukkerkontroll

Ved diabetes type 1 er det viktig å måle blodsukkeret når:

• du skal justere insulindosene
• du har uforståelig høy HbA1c
• du har feber
• du har føling, eller er usikker på om du har lavt blodsukker/føling
• du gjør noe utenom det vanlige, for eksempel er på reise
• du er gravid, eller planlegger å bli gravid
• du skal trene/være fysisk aktiv/har trent
• du har drukket alkohol

Oppfølging og kontroller

Har du diabetes type 1, kan du ofte få utført noen av rutinekontrollene hos fastlegen, men de fleste med diabetes type 1 vil ha minst én kontroll i spesialisthelsetjenesten årlig.

Måling av langtidsblodsukker (HbA1c)

HbA1c bør måles jevnlig (hver tredje til sjette måned). Målingen av HbA1c gir et bilde av gjennomsnittlig blodsukker de siste seks til åtte ukene. En endring i HbA1c på 15 prosent eller mer vil ofte gi grunnlag for en endring i behandlingen, men også ved mindre endringer i HbA1c kan legen vurdere endringer. Her finner du en tabell som regner om verdier for HbA1c fra prosent til mmol/mol.

Øyekontroll

Personer med diabetes bør ta netthinnefoto annethvert år eller hyppigere, for å se etter forandringer. Du får henvisning av fastlegen. I denne filmen kan du se hvordan disse øyekontrollene foregår.

Urinprøver

Personer med diabetes bør ta urinprøve minst årlig for å måle proteininnholdet (albumin) i urinen. Økt mengde albumin i urin er et tegn på begynnende nyreskade. Nyrefunksjonen bør også måles med såkalt eGFR årlig.

Undersøkelse av føtter

Personer med diabetes bør få undersøkt føttene årlig for å hindre utvikling av fotsår og få testet sensibiliteten under føttene ved hjelp av en såkalt monofilamenttest.

Kontroll av blodtrykk

Alle med diabetes bør få målt blodtrykket sitt ved hver kontroll hos legen og minst en gang i året. Blodtrykket bør generelt helst være 135/80 mmHg eller lavere, men hos eldre blir ofte et noe høyere blodtrykk akseptert.

Kontroll av kolesterol

For personer med diabetes som ikke har hatt hjerteinfarkt eller hjerneslag mellom 40 og 80 år er målet med behandlingen at du ikke skal ha høyere verdi av det dårlige kolesterolet (LDL) enn 2,5 mmol/L. For personer med diabetes som har hatt hjerteinfarkt eller hjerneslag, er målet at verdien av LDL skal være under 1,8 mmol/L.

Les mer om kolesterol og høyt blodtrykk og hva du kan gjøre for å redusere risikoen.

Selvhjelp og råd

Diabetes på reise

Med god planlegging kan du reise hvor du vil. Ha insulinet i håndbagasjen når du reiser på fly, og husk at insulin som ikke er i bruk bør oppbevares kjølig, men frostfritt.

Reiser du gjennom flere tidssoner, må du måle blodsukkeret ofte. Et godt råd er å omstille deg til lokaltid med en gang.

Annen type mat, mer eller mindre aktivitet, varmere eller kaldere klima osv. enn det du er vant til kan gjøre at blodsukkeret blir vanskeligere å regulere. Ikke fortvil! Mål blodsukkeret og juster insulindosene.

Er du på ferie i varmere strøk, må insulinet oppbevares i kjøleskap hvis det er mulig. En kjølebag til insulin, for bruk på stranden og på turer, er en god investering.

Ha alltid med resept og bevis/id-kort på at du har diabetes. Sjekk med ditt lokale reisevaksinasjonskontor om det er påkrevet eller anbefalt vaksine for reisemålet. Husk reiseforsikring.

Med andre krav til hygiene og en annen bakterieflora øker risikoen for mage- og tarminfeksjoner, som er en ekstra utfordring for personer med diabetes.

Noen enkle leveregler på reise:

• Drikk aldri vann fra springen.
• Velg vann med kullsyre – enkelte steder jukses det også med vann på flaske.
• Unngå isbiter.
• Spis kokt eller godt stekt mat.
• Unngå rå frukt uten skall.
• Unngå is og andre melkeprodukter.

Diabetes og graviditet

​Har du diabetes og ønsker å bli gravid, bør svangerskapet planlegges. Diskuter dette med legen din. Å være godt regulert før du blir gravid er svært viktig, fordi dette reduserer risikoen for sykdom hos barnet. Langtidsblodsukker (HbA1c) på 42-53 mmol/mol (6-7 %) er anbefalt før svangerskapet.

I svangerskapet vil du bli fulgt nøye opp, for at både graviditeten og fødselen skal forløpe med minst mulig risiko både for deg og barnet ditt. Alle gravide med diabetes skal til kontroll hos spesialist.

Har du dårlig blodsukkerkontroll når du blir gravid, øker risikoen for misdannelser hos fosteret. Høyt blodsukkernivå utover i svangerskapet kan føre til for høy fødselsvekt hos barnet. Dette er de viktigste grunnene til å følge nøye med på blodsukkeret, både den siste tiden før du blir gravid og underveis i svangerskapet.

Endret insulinbehov i svangerskapet

Graviditeten øker mengden hormoner som motvirker insulinet - derfor øker insulinbehovet. Mange må sette opptil tre ganger så mye insulin som normalt. Etter fødselen faller insulinbehovet som regel tilbake til der det lå før graviditeten.