Diabetes type 1

Diabetes type 1 er en sykdom der kroppen slutter å produsere insulin. Insulin er et livsnødvendig hormon, og har du diabetes type 1 må du tilføre kroppen insulin resten av livet.

Hva er diabetes type 1?

Insulin er et hormon som sørger for at glukose (sukkerstoffer) fra karbohydratene i maten kan komme seg fra blodet og inn i cellene i kroppen, hvor glukose brukes til energi for kroppen. Insulin produseres av betaceller i bukspyttkjertelen.

Ved diabetes type 1 blir betacellene ødelagt av kroppens eget immunforsvar. Uten insulin kommer ikke glukosen seg inn i cellene og glukosenivået utenfor cellene og i blodbanen øker. Dette kalles også høyt blodsukker.

Hva som gjør at immuncellene angriper betacellene er usikkert, men forskning tyder på at det noen ganger kan skyldes virusinfeksjoner tidlig i livet. Diabetes type 1 kan ikke forebygges og kan oppstå i alle aldre, men flest får sykdommen som barn eller ung voksen. 

Symptomer på diabetes type 1

Symptomene på diabetes type 1 kan utvikle seg over uker eller måneder og forsinke diagnosen. De vanligste symptomene på diabetes type 1 er:

  1. Du er oftere tørst og drikker mer enn tidligere
  2. Du tisser ofte og mye, gjerne flere ganger om natta
  3. Du går ned i vekt uten å spise mindre

Det er også mange som opplever ett eller flere av følgende symptomer i tillegg: 

  • slapphet 
  • tretthet
  • kløe i underlivet, som skyldes soppinfeksjoner 
  • dårligere fysisk kapasitet
  • urinveisinfeksjoner
  • infeksjoner i huden, for eksempel verkebyller i hårsekker
  • kløe i huden
  • synsforstyrrelser / uskarpt syn
  • magesmerter

Hvis du kun har noen få av disse symptomene og ingen av de tre vanligste symptomene på diabetes type 1, har du som regel ikke sykdommen.

Mer informasjon om forskjellen på diabetes type 1 og diabetes type 2.

Syreforgifting (Diabetisk ketoacidose)

Noen, særlig barn, får diabetisk ketoacidose (syreforgiftning) før diabetes type 1 oppdages. Dette skyldes alvorlig insulinmangel og som regel er blodsukkeret (glukosenivået) svært høyt.

Dette kan oppstå brått hvis du blir syk med en annen sykdom i tillegg, typisk en infeksjon, eller det kan komme mer gradvis etter lengre tid med andre symptomer.

Tegn på syreforgiftning er ofte magesmerter og tydelig sykdomsfølelse. Det kan også være en fruktaktig (aceton) lukt fra pusten, rask pust, kvalme, og tørste. Noen kan få så sterke smerter i magen eller brystet at man innlegges i sykehus for dette.  
Syreforgiftning er en svært alvorlig tilstand som krever øyeblikkelig hjelp og rask innleggelse på sykehus.

Utredning og diagnose av diabetes type 1

Diagnosen bekreftes ved at legen tar en blodprøve som viser glukosenivået i blodet ditt.

Hvis legen tror at du har diabetes type 1, er det også vanlig å sjekke om det er autoantistoffer i blodet ditt. Disse viser at det er immunsystemet som har ødelagt cellene som produserer insulin.

Behandling av diabetes type 1

Det finnes ingen kur mot diabetes type 1.Du kan leve et godt og tilnærmet normalt liv så lenge du regulerer blodsukkeret tilstrekkelig godt med insulin og tar vare på helsen din. 

Behandling med insulin

Noe av det første og viktigste du må lære, er å følge med på blodsukkeret ditt og lære hvordan du tilpasser insulindoser til blodsukkeret, maten du skal spise, aktivitet og ulike situasjoner. 

Symptomene du hadde før sykdommen ble oppdaget vil som regel forsvinne raskt etter at du starter med insulin.

Du trenger litt insulin i kroppen hele tiden for å holde i gang det jevne glukoseforbruket til kroppen ("basalstoffskiftet"). Dette pågår hele tiden, selv om du ikke spiser. Dette løses vanligvis på en av to ulike måter:

  1. Sette én eller to doser med langtidsvirkende insulin i døgnet. 
  2. Bruke en insulinpumpe som gir kroppen en jevn tilførsel av insulin gjennom døgnet.

Insulinet settes gjennom huden, oftest med en insulinpenn eller en tynn plastslange fra pumpen. 

Sett ekstra insulin når du spiser

I tillegg til å dekke kroppens "grunnbehov" for insulin må kroppen få ekstra insulin når du spiser mat som inneholder karbohydrater. Da setter du hurtigvirkende insulin med en penn før måltidet, eller taster inn på pumpen hvor mange karbohydrater du planlegger å spise.

Vevsglukosemåler (sensor)

De fleste med diabetes type 1 i Norge bruker en kontinuerlig vevsglukosemåler ("sensor") i stedet for å måle blodsukker med et stikk i fingeren.

Vevsglukosemåleren festes som regel utenpå huden på armen eller magen din og har en tynn tråd inn under huden som måler glukosenivået i kroppen. Både glukosenivået og om det er på vei opp eller ned kan leses av på en mottaker eller i en app på mobilen.

Les mer om insulinbehandling, hvordan du beregner hvor mye insulin du trenger, utstyr og tekniske hjelpemidler, på diabetesforbundet.no.

Insulinpumper med sensor

De fleste med diabetes type 1 i Norge bruker en kontinuerlig vevsglukosemåler ("sensor") i stedet for å måle blodsukker med et stikk i fingeren. 
Vevsglukosemåleren festes som regel utenpå huden på armen eller magen din og har en tynn tråd inn under huden som måler glukosenivået i kroppen. Både glukosenivået og om det er på vei opp eller ned kan leses av på en mottaker eller i en app på mobilen.

Risiko for andre sykdommer senere i livet

Hvis du har diabetes type 1 har du økt risiko for å få:

  • hjerte- og karsykdom 
  • nyresykdom
  • nervesykdom
  • øyesykdom

senere i livet. 

Behandlingen av diabetes har derfor endret seg til å legge like stor vekt på å forebygge andre sykdommer, som kontroll av blodsukkeret. Det betyr at en like viktig del av behandlingen er å passe på at blodtrykket ditt er normalt, at du har et lavt nivå av LDL-kolesterol i blodet, å følge med på nyreprøver og at du ikke røyker.

Når bør du måle blodsukkeret? 

Det er viktig at du følger med på glukosenivået ditt regelmessig gjennom dagen. Du kan enten måle jevnlig med stikk i fingeren eller ved å sjekke sensoren din.

De fleste trenger å vite hva glukosenivået er hver morgen og kveld og før alle måltider (og noen ganger 1-2 timer etter) for å kunne regulere glukosenivået godt. I tillegg er det nyttig å sjekke glukosenivået oftere når du:  

  • skal være fysisk aktiv, trene eller har trent
  • har symptomer på lavt glukosenivå (føling), eller er usikker på om du har lavt glukosenivå eller ikke
  • gjør noe utenom det vanlige, for eksempel er på reise eller opplever mye stress
  • drikker eller har drukket alkohol
  • føler deg syk eller har feber
  • planlegger å bli gravid eller er gravid
  • skal kjøre bil (ved bilkjøring skal du ha kontroll på blodsukkeret før bilturen og underveis ved lengre kjøreturer)

Selvhjelp og råd ved diabetes type 1

Fortell dine nærmeste at du har diabetes type 1

Du bestemmer hvem du vil informere om sykdommen, men det er viktig at noen rundt deg vet at du har diabetes type 1. Dette er fordi du kan trenge hjelp hvis glukosenivået ditt blir så lavt at du blir forvirret eller i verste fall bevisstløs og derfor trenger hjelp. 

Si ifra på skolen og i barnehagen

Det er viktig at ansatte i skole og barnehage og eventuelt idrettsledere vet om barn og unge som har diabetes type 1 og hvordan de kan bistå hvis barnet trenger hjelp. 

Kurs for de nærmeste

Foresatte, partnere og familiemedlemmer kan ha nytte av å gå på kurs om diabetes type 1 i regi av Diabetesforbundet eller ved et lokalt lærings- og mestringssenter. Diabetesforbundet har også utviklet et digitalt kurs om diabetes type 1

De nærmeste bør vite noe om:

  • hvordan de måler blodsukker
  • hva de skal gjøre hvis du blir forvirret eller bevisstløs på grunn av lavt blodsukker
  • hvordan de finner og bruker Glukagon hvis du har dette

Diabetes på reise

Ha insulinet i håndbagasjen når du reiser med fly, og husk at insulin som ikke er i bruk bør oppbevares kjølig, men frostfritt.

Ta med rikelig med insulin og utstyr og fordel det gjerne i bagasjen til de du reiser med, i tilfelle bagasje blir forsinket eller stjålet.

Reiser du gjennom flere tidssoner eller til andre klima enn du er vant til, bør du kontrollere blodsukkeret ofte. 

Ha alltid med resept (eller tilgang til e-resept på Helsenorge) så du har navnet på det du bruker, og gjerne en bekreftelse på engelsk på at du har diabetes (som du kan få på apoteket). 

Diabetes og graviditet

Har du diabetes og ønsker å bli gravid, bør svangerskapet ditt planlegges. Prat om dette med legen din. Å være godt regulert i god tid før du blir gravid er svært viktig, fordi det reduserer risikoen for sykdom hos barnet.

Du kan lese mer om svangerskap og fødsel ved diabetes hos diabetesforbundet.no.

Årskontroll ved diabetes type 1

Den viktigste jobben for å holde deg frisk og leve godt med diabetes gjør du selv hver dag, utenom diabeteskontrollene. I tillegg til å ha et godt regulert blodsukker, er det viktigste du kan gjøre å spise sunn mat, være i jevnlig aktivitet og ikke røyke.

I løpet av et år bør du få sjekket ulike risikomarkører for diabeteskomplikasjoner. Hvis alle disse risikomarkørene holdes under kontroll reduseres risikoen for komplikasjoner betydelig. Du kan ofte få utført noen av diabeteskontrollene hos fastlegen, men de fleste har minst én kontroll på sykehusets diabetespoliklinikk hvert år.

Måling av langtidsblodsukker (HbA1c)

Langtidsblodsukkeret ditt bør måles jevnlig (hver 3. til 6. måned). Denne målingen gjenspeiler det gjennomsnittlige blodsukkernivået de siste seks til åtte ukene. Det er viktig i vurderingen av om behandlingen din bør justeres.

Behandlingsmålet bør tilpasses den enkelte, men for de fleste bør behandlingsmålet for langtidsblodsukker være 53 mmol/mol eller lavere.

Å ha et lavt langtidsblodsukker over mange år gir betydelig redusert risiko for å utvikle de fleste senkomplikasjonene ved diabetes. 

Øyekontroll (etter 5 år med diabetes type 1)

Du bør ta netthinnefoto eller gå til øyelege annethvert år eller oftere for å se etter forandringer på øyenbunnen. Du får henvisning til dette av legen din. Det er viktig at forandringer i øyebunnen oppdages tidlig. Da kan det behandles, og du kan redusere risikoen for å få nedsatt syn.

En video som forklarer programmet for regelmessige netthinneundersøkelser for diabetisk retinopati.

Kontroll av nyrene

Du bør måle nyrefunksjonen din minst en gang i året, med en blodprøve og en urinprøve. Økt mengde protein i urinen er et tegn på begynnende nyreskade. Tegn på nyreskade bør oppdages tidlig, for da kan behandlingen tilpasses for å beskytte nyrene dine, og skaden kan reverseres eller holdes i stabil.

Undersøkelse av føtter

Du bør få undersøkt føttene årlig og teste følsomheten under føttene. Du bør også få informasjon fra legen din om hvordan du kan forebygge utvikling av fotsår

Kontroll av blodtrykk

Du bør måle blodtrykket ditt minst en gang i året og oftere hvis det er høyt. Blodtrykket bør helst være 135/80 mmHg eller lavere når du har diabetes, men hos eldre er ofte et noe høyere blodtrykk akseptabelt. 

Et lavt blodtrykk reduserer risikoen for mange av de vanligste og mest alvorlige komplikasjonene ved diabetes, som hjerteinfarkt, hjerneslag, hjertesvikt og nyresvikt.

Kontroll av kolesterol i blodet

Du bør måle kolesterol i blodet minst en gang i året. 

Hvis du ikke har hatt hjerteinfarkt eller hjerneslag, og er mellom 40 og 80 år, bør du ha LDL-kolesterol lavere enn 2,5 mmol/L. 

Hvis du har hatt hjerteinfarkt eller hjerneslag bør du som regel alltid bruke en kolesterolsenkende medisin.Målet er da at LDL-kolesterolet ditt skal være under 1,8 mmol/L.

Røykevaner

Det er spesielt farlig å røyke for deg med diabetes. Hvis du røyker, bør du snakke med legen din om hvordan du kan få hjelp til å slutte.

Røyking øker risikoen for de mest alvorlige og vanlige diabeteskomplikasjonene, som hjerteinfarkt, hjerneslag og nyresvikt.

Røyking øker også risikoen for mange andre tilstander som det er økt risiko for å få ved diabetes. Det gjelder blant annet 

  • redusert blodsirkulasjon i bena
  • fotsår
  • hjertesvikt
  • ereksjonsproblemer
  • betennelse i tannkjøttet
  • grå stær
  • kreft
  • demens

Noe av det viktigste du kan gjøre for å bevare god helse og å leve et godt og langt liv med diabetes er derfor å ikke røyke.

Det finnes mange gode hjelpemidler for å klare å slutte å røyke, i form av gode råd, mobilapper, kurs og medisiner, og legen din kan hjelpe deg med å lykkes med røyeslutt.

Tannhelse

For deg med diabetes er det ekstra viktig å holde tennene og tannkjøttet rent. Det gjør du best ved å pusse tennene to ganger daglig med fluortannkrem og bruke tanntråd eller mellomromsbørste daglig.

Det er fordi diabetes både kan svekke immunforsvaret og gi økt munntørrhet.Dette gjør at bakterier lettere kan formere seg og forårsake betennelse i tannkjøttet. Tannkjøttbetennelse kan forverre blodsukkerreguleringen og kan i verste fall føre til at tenner løsner. 

Får du alvorlig tannkjøttbetennelse, kan tannlegen vurdere om du har krav på trygdestønad for behandlingen.

Mer informasjon om tenner og diabetes (PDF), hos tannlegeforeningen.no.

Cøliaki og lavt stoffskifte

Har du diabetes type 1, er du noe mer utsatt for andre autoimmune sykdommer som cøliaki og lavt stoffskifte (hypothyreose).

Det er derfor anbefalt at du blir undersøkt for cøliaki når du får diagnosen diabetes, og deretter hvert femte år. Stoffskifteprøver bør du ta hvert andre år.

Diabetesforbundet

Diabetesforbundet jobber for at du med diabetes skal få behandlingen og støtten du trenger. 

​Nasjonal faglig retningslinje for diabetes (IS-2685). https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes

Innholdet er levert av Helsedirektoratet

Helsedirektoratet. Diabetes type 1. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert onsdag 27. mars 2024 [hentet torsdag 23. mai 2024]. Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/sykdom/diabetes/diabetes-type-1/

Sist oppdatert onsdag 27. mars 2024