Cøliaki

Hva er cøliaki?

Cøliaki er en kronisk autoimmun sykdom der immunforsvaret reagerer på gluten, et protein som finnes i hvete, rug, bygg og spelt. Cøliaki kan oppstå i alle aldre. Noen får symptomer som barn, mens andre først får diagnosen i voksen alder. Mange lever med sykdommen lenge før de får diagnosen. 

Har du cøliaki og spiser mat med gluten, oppstår det en betennelse i tynntarmen. Betennelsen kan skade tarmtottene, som normalt hjelper kroppen med å ta opp næringsstoffer fra maten. Dette kan føre til mangel på viktige vitaminer og mineraler. 

Omtrent 1-2 % av befolkningen har cøliaki.

Symptomer på cøliaki

Cøliaki kan gi ulike symptomer. Noen får plager fra magen og tarmen, mens andre får symptomer fordi kroppen tar opp mindre næring fra maten. 

Vanlige symptomer hos voksne er: 

• diaré eller forstoppelse 
• mye luft i magen 
• magesmerter og ubehag 
• tretthet 
• vekttap 

Symptomene varierer fra person til person. Noen har tydelige plager, mens andre har få eller ingen symptomer selv om tarmen er skadet. Mangel på viktige næringsstoffer kan føre til: 

• blodmangel (anemi), ofte på grunn av jernmangel eller mangel på B-vitaminer 
• beinskjørhet fordi kroppen tar opp for lite kalsium 
• økt risiko for beinbrudd 
• nedsatt fruktbarhet og økt risiko for gjentatte spontanaborter 

Vanlige symptomer hos barn er: 

• dårlig vekt- og vekstøkning  
• diaré eller forstoppelse 
• oppblåst mage 
• blek hud 
• slapphet 
• irritabilitet 

Omtrent 1 av 10 personer med cøliaki får et svært kløende hudutslett som heter dermatitis herpetiformis. Utslettet kommer ofte på albuer, knær, rumpe, skuldre og hodebunn.

Årsaker og risikofaktorer

Risikoen for å utvikle cøliaki kan økes hvis: 

• andre i familien har cøliaki 
• du har type 1-diabetes 
• du har autoimmun sykdom i skjoldbruskkjertelen 
• du har andre autoimmune sykdommer

Når bør du kontakte lege?

Kontakt fastlegen hvis du har vedvarende mageplager, uforklarlig tretthet, jernmangel eller andre symptomer som kan tyde på cøliaki. 

Ikke start med glutenfri kost før du er ferdig utredet. Det kan gjøre det vanskelig å stille riktig diagnose.

Undersøkelse og diagnose 

Hvis legen tror du kan ha cøliaki, får du først tatt en blodprøve. Blodprøven kan vise om immunforsvaret reagerer på gluten. 

Den vanligste blodprøven måler antistoffet transglutaminase (anti-tTG‑IgA). Det er også viktig å måle total IgA. 

Hvis prøven tyder på cøliaki blir du vanligvis henvist til gastroskopi, hvor det blir tatt små vevsprøver fra tynntarmen. I noen tilfeller kan diagnosen bli stilt uten gastroskopi. 

Det er viktig at du fortsetter å spise mat med gluten fram til alle undersøkelsene er ferdige. Hvis du slutter med gluten for tidlig, kan prøvene gi feil resultat.

Behandling av cøliaki

Cøliaki behandles med glutenfri kost resten av livet. Selv små mengder gluten kan være nok til å gi symptomer og skade tarmen. 

Det betyr at du må unngå mat som inneholder: 

• hvete 
• rug 
• bygg 
• spelt 

Du må også være forsiktig med produkter laget av kornsorter som: 

• couscous 
• bulgur 
• semulegryn 

Små mengder gluten fra for eksempel smuler eller felles kjøkkenutstyr kan være nok til å gi reaksjon.  

Etter at du har fått diagnosen, kan du bli henvist til klinisk ernæringsfysiolog. Der kan du få råd om hvordan du kan spise glutenfritt og samtidig få i deg nok næring. På nettsiden til Norsk cøliakiforening kan du finne mer informasjon om glutenfri mat og oppskrifter. 

Vitaminer og kosttilskudd 

Noen med cøliaki trenger tilskudd av vitaminer og mineraler. Dette kan være: 

• vitamin D 
• kalsium 
• jern 
• multivitaminer 

Behovet varierer. Snakk med lege eller ernæringsfysiolog om hva som passer for deg.

Glutenfri mat og matlaging

Gluten er eit protein som finst i dei vanlegaste kornslaga våre som kveite, spelt, rug og bygg.

Illustrasjon: iStockphoto/Johnér

Prognose ved cøliaki 

De fleste blir betydelig bedre ved glutenfri kost. Tarmen kan gradvis leges, og mange får mindre plager og mer energi.  

Noen merker bedring etter få uker, mens andre trenger flere måneder. Hos barn leges tarmen ofte raskere enn hos voksne. 

Det er viktig å fortsette med glutenfri kost også når du føler deg frisk. Selv små mengder gluten kan gi forverring av plager.