Hva er forskjellen på diabetes type 1 og diabetes type 2?

Når man får diagnosen diabetes har personer med diabetes type 1 og type 2 til felles at blodsukkeret er høyere enn det som er normalt, men symptomer og andre kjennetegn (som alder og kroppsmasseindeks) er ofte ulikt. Skadene kroppen kan få av langvarig høyt blodsukker er også felles for de to sykdommene, men ellers er sykdommene ganske ulike.

Forskjeller på diabetes type 1 og diabetes type 2 er blant annet:

Årsak til diabetes

Diabetes type 1 skyldes at kroppens immunforsvar angriper og ødelegger betacellene som produserer insulin i bukspyttkjertelen. Kroppen vil da mangle insulin, og ha vanskeligheter med å ta opp sukkerstoffer fra maten. Det gjør at blodsukkeret blir høyt.

Ved diabetes type 2 blir cellene mindre følsomme for insulin, slik at insulinet får dårligere effekt og blodsukkeret øker, selv om kroppen produserer mye insulin. Dette kalles insulinresistens. Noen med diabetes type 2 kan også ha redusert insulinproduksjon.

Arv og diabetes

Du kan arve en disposisjon for å få diabetes type 1, men det er svært få av de som er arvelig disponert som får sykdommen. Det er trolig faktorer i miljøet som påvirker dette. Forskere jobber ut fra flere teorier om hva som kan trigge den autoimmune prosessen som utløser sykdommen. Disse er blant annet visse typer infeksjoner i svangerskapet og tidlig i livet og sammensetningen av bakterier i tarmen (tarmflora/mikrobiomet).

Ved diabetes type 2 er den arvelige komponenten sterkere. Du kan arve en disposisjon for å utvikle diabetes type 2, og hvis du utvikler overvekt, er inaktiv eller spiser usunt, kan sykdommen utvikles. Hos noen er den arvelige komponenten så sterk at man kan utvikle diabetes type 2 uten å ha overvekt eller usunne levevaner.

Forebygging av diabetes

Diabetes type 1 rammer i stor grad tilfeldig og sikre årsaker som utløser sykdommen er ikke kjent. Diabetes type 1 kan derfor per i dag ikke forebygges.

Diabetes type 2 skyldes i de aller fleste tilfeller overvekt, inaktivitet og usunt kosthold kombinert med en arvelig disposisjon, og kan derfor i de fleste tilfeller forebygges.

Alder og diabetes

Diabetes type 1 oppstår som oftest i barne- eller ungdomsalder, mens diabetes type 2 oftest oppstår etter fylte 40 år. 

Forekomster av diabetes

Diabetesregistrene fra 2020 oppgir at omtrent 23000 personer har diabetes type 1 i Norge. Det vil si at omkring 0,4 % av befolkningen har diabetes type 1.

Antall personer som får diabetes type 1 er svakt økende i Norge og i store deler av verden, men det er usikkert hvorfor.

Folkehelseinstituttet har i 2020 beregnet at omtrent 247 000 har diabetes type 2 i Norge. Det betyr at omkring 4,6 % av befolkningen har diabetes type 2. Det er fortsatt en utfordring at en del personer har det uten å vite om det.

Antall personer som får diabetes type 2 har de siste tiårene økt mye i hele verden, inkludert i Norge. Dette kommer nok av flere grunner, men den klart viktigste årsaken er den store økningen i overvekt og fedme i nærmest hele verden.

Behandling av diabetes

Diabetes type 1 er en sykdom du har hele livet, som alltid må behandles med insulin. Det vil likevel være svært bra for helsen din å tilpasse mat og drikke noe til sykdommen, å være aktiv og å unngå overvekt.

Ved diabetes type 2 kan du i de fleste tilfeller forsinke utviklingen av sykdommen eller gjøre den mindre alvorlig ved å endre levevaner. Noen kan også stoppe utviklingen av sykdommen eller reversere den helt ved å gjøre store endringer i levevaner. Dette betyr som regel at man har overvekt eller fedme og går mye ned i vekt.

Hvis endringene man gjør i levevaner ikke fører til lave nok blodsukkerverdier, må personer med diabetes type 2 bruke medisiner for å senke blodsukkeret. På et tidspunkt må de fleste regne med å trenge blodsukkersenkende medisiner, men det er bare et mindretall som vil trenge insulin. Noen få må ha insulin tidlig i sykdomsforløpet og en god del flere vil trenge insulin etter hvert.

Folkehelseinstituttet (2021). Diabetes i Norge. Hentet fra https://www.fhi.no/nettpub/hin/ikke-smittsomme/diabetes/.

Innholdet er levert av Helsedirektoratet

Sist oppdatert onsdag 10. august 2022

Fant du det du lette etter?