Diabetes type 2

Diabetes type 2 er en sykdom der blodsukkeret er for høyt. De fleste kan forsinke utviklingen av diabetes type 2 eller gjøre sykdommen mindre alvorlig ved å endre levevaner.

Mann med et barn på ryggen

Symptomer på diabetes type 2

Diabetes type 2 utvikler seg over tid og gir lite symptomer i starten. Går du lenge med sykdommen før den blir påvist, vil du sannsynligvis føle deg slapp og sliten, og kanskje unormalt tørst.

Siden personer med diabetes type 2 ofte ikke har noen symptomer på sykdom, må legen se etter andre faktorer som øker risikoen for diabetes type 2. Disse inkluderer:

  • Overvekt og fedme
  • Stor midjeomkrets (over 94 cm for menn og 80 cm for kvinner)
  • Lite fysisk aktivitet (mindre enn 30 minutter fysisk aktivitet per dag)
  • Et kosthold med mye kjøtt, mettet fett og bearbeidet mat, mye sukkerholdig mat og drikke og/eller lite fiber, fullkorn, frukt og grønnsaker
  • Arv (hvis foreldrene eller søsknene dine har diabetes type 2 har du økt risiko)
  • Etnisitet (personer fra Asia og Afrika har høyere risiko for å utvikle diabetes type 2)
  • Høy alder (insulin virker dårligere når du blir eldre)
  • Bruk av kortikosteroider (f.eks. prednisolon) og enkelte antipsykotiske medisiner (f.eks. klozapin og olanzapin)
  • Røyking
  • Tidligere svangerskapsdiabetes

Mange med diabetes type 2 har også:

Utredning og diagnose

Diagnosen diabetes type 2 stilles med en blodprøve som måler langtidsblodsukker (HbA1c). Blodprøven gjenspeiler gjennomsnittlig nivå av blodsukkeret i kroppen din de siste to til tre månedene.

Dersom verdien på langtidsblodsukkeret er over eller lik 48 mmol/mol på to prøver tatt på forskjellige dager, har du diabetes. Er resultatene 42–46 mmol/mol har du høy risiko for å utvikle diabetes type 2. Da bør du diskutere med legen din hva du kan gjøre for å redusere risikoen for å utvikle sykdommen, og du bør måle langtidsblodsukker årlig.

Hva skjer i kroppen når du har diabetes type 2?

Ved diabetes type 2 vil sukkerstoffer (glukose) som sirkulerer i blodet etter et måltid ikke bli tatt godt nok opp av cellene i kroppen. Årsaken til at cellene ikke tar opp nok glukose er en kombinasjon av at insulinet ikke virker like godt som det skal og/eller at kroppen ikke klarer å produsere nok insulin.

Insulin er et hormon som lages i bukspyttkjertelen og som sørger for at glukose fra karbohydratene i maten du spiser kommer inn i kroppens celler og kan brukes som energi. Å ha for mye glukose i blodet over tid skader mange av organene i kroppen.

Opplæring og egenbehandling

Fysisk aktivitet og et sunt kosthold kan redusere risikoen for å utvikle diabetes type 2, og er også grunnsteinen i behandlingen dersom du har fått diabetes type 2.

Endringer i levevaner gjør risikoen for senskader og behovet for medisiner lavere. Noen kan til og med reversere sykdommen ved å gjøre store endringer i levevaner. Dette betyr som regel at man har overvekt eller fedme og går mye ned i vekt. Som oftest er et vekttap på minst 5-15% nødvendig. Dette kalles remisjon og betyr at blodsukkeret holder seg normalt som følge av endringene du har gjort med levevaner og vekt, men sykdommen kan komme tilbake. Om dette ikke er målet ditt, vil også mindre endringer i levevaner ha positiv effekt på helsen din.

Å gjøre endringer i levevaner og få til god egenbehandling krever innsats og kunnskap. Du kan få veiledning og støtte fra fastlegen, sykehuset eller tilbud i kommunen, som Frisklivssentral. Du har krav på å få tilbud om et informasjonskurs om de praktiske sidene ved diabetes type 2 ved ditt lokale sykehus.

Forebygge senskader

Behandlingen av diabetes har ikke bare som mål å senke blodsukkeret, men også å gjøre risikoen for hjerte- og karsykdommer og andre senskader av diabetes lavere (som nedsatt syn, nedsatt følelse i føttene, nyreskade og ereksjonssvikt).

Disse faktorene påvirker risikoen for senskader av diabetes, og er derfor viktige å diskutere med legen din:

  • fysisk aktivitet
  • kosthold
  • vektreduksjon (hvis du har overvekt)
  • røykeslutt (hvis aktuelt)
  • blodsukkerregulering og langtidsblodsukker (HbA1c)
  • blodtrykk
  • nivået av fettstoffer i blodet (spesielt LDL-kolesterol)

Røykevaner

Det er spesielt farlig å røyke for personer med diabetes. Hvis du røyker bør du snakke med legen din om det. Røyking øker risikoen for de mest alvorlige og vanlige diabeteskomplikasjonene, som hjerteinfarkt, hjerneslag og nyresvikt. Røyking øker også risikoen for mange andre tilstander som det er økt risiko for å få ved diabetes. Det gjelder blant annet redusert blodsirkulasjon i bena og fotsår, hjertesvikt, ereksjonsproblemer, betennelse i tannkjøttet, grå stær, kreft og demens. Noe av det viktigste du kan gjøre for å bevare god helse og å leve et godt og langt liv med diabetes er derfor å ikke røyke.

Det finnes mange gode hjelpemidler for å klare å slutte å røyke, i form av gode råd, mobilapper, kurs og legemidler, og legen din kan hjelpe deg med å lykkes med røyeslutt.

Blodsukkersenkende tabletter og insulin

Hvis endringer i levevanene dine ikke har nok effekt, kan du ha behov for å bruke blodsukkersenkende medisiner og/eller insulin (og eventuelt andre medisiner), for å redusere risikoen for diabetesrelaterte senskader. Om du får bivirkninger av en medisin kan det hjelpe å skifte til en annen. Snakk med legen din om hvilke valg du har og gi beskjed hvis du opplever bivirkninger av medisinen du bruker.

Diabetes og tenner

Har du diabetes er det ekstra viktig å holde tennene og tannkjøttet rent (PDF). Det gjør du best ved å børste tennene to ganger daglig med fluortannkrem og bruke tanntråd eller mellomromsbørste daglig. Diabetes kan både svekke immunforsvaret og gi økt munntørrhet. Dette gjør at bakterier lettere kan formere seg og forårsake betennelse i tannkjøttet. Tannkjøttbetennelse kan forverre blodsukkerreguleringen og fører i verste fall til at tennene løsner.

Får du alvorlig tannkjøttbetennelse, kan tannlegen vurdere om du har krav på trygdestønad.

Oppfølging og kontroller av diabetes type 2

De fleste med diabetes type 2 går til kontroll hos fastlegen, men noen får også oppfølging ved et sykehus. Antallet kontroller tilpasses den enkeltes behov, men du bør få kontrollert sykdommen minst en gang årlig.

Langtidsblodsukker bør måles jevnlig (hver tredje til sjette måned) og gjenspeiler gjennomsnittlig blodsukker de siste seks til åtte ukene. Målet for langtidsblodsukkeret bør tilpasses deg, men for de fleste er målet at langtidsblodsukkeret er omkring 53 mmol/mol.

For yngre personer som relativt lett når behandlingsmålene kan det være aktuelt med behandlingsmål rundt 48 mmol/mol, og for de eldste kan behandlingsmål mellom 53 og 64 mmol/mol være aktuelt.

Personer med diabetes bør gå til kontroll hos øyelege hvert andre år eller oftere. Dette er fordi et forhøyet blodsukker over tid kan skade de små blodårene i øyet. Du får henvisning av fastlegen. Hvis øyeskader påvises tidlig kan det behandles, og du kan redusere risikoen for å få nedsatt syn.

I denne filmen kan du se hvordan disse øyekontrollene foregår.

Video som viser og forteller hvordan øyekontroll fungerer for pasienter med diabetes

Personer med diabetes bør måle nyrefunksjonen minst årlig med en blodprøve og en urinprøve. Økt mengde protein i urinen er et tegn på begynnende nyreskade. Tegn på nyreskade bør oppdages tidlig. Da kan diabetesbehandlingen endres for å beskytte nyrene.

Personer med diabetes bør få undersøkt føttene årlig for å teste følsomheten under føttene og for å forebygge utvikling av fotsår.

Alle med diabetes bør få målt blodtrykket sitt ved hver kontroll hos legen og minst én gang i året.

Blodtrykket bør generelt helst være 135/85 mmHg eller lavere, men hos eldre er ofte et noe høyere blodtrykk tilstrekkelig.

Et lavt blodtrykk reduserer risikoen for mange av de vanligste og mest alvorlige komplikasjonene ved diabetes, som hjerteinfarkt, hjerneslag, hjertesvikt og nyresvikt.

 

 

​Nasjonal faglig retningslinje for diabetes (IS-2685). https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes

Innholdet er levert av Helsedirektoratet

Sist oppdatert fredag 5. august 2022