Diabetes type 2

Symptomer på diabetes type 2

Diabetes type 2 utvikler seg over tid og gir lite symptomer i starten. Går du lenge med sykdommen før den blir påvist, vil du sannsynligvis føle deg slapp og sliten, du kan gå ned i vekt og kanskje være unormalt tørst. 

Siden personer med diabetes type 2 ofte ikke har noen symptomer på sykdom, må legen se etter andre faktorer som øker risikoen for diabetes type 2. Disse inkluderer:

• Overvekt og fedme 
• Stor midjeomkrets (over 94 cm for menn og 80 cm for kvinner) 
• Lite fysisk aktivitet (mindre enn 30 minutter fysisk aktivitet per dag) 
• Et kosthold med mye kjøtt, mettet fett og bearbeidet mat, mye sukkerholdig mat og drikke og/eller lite fiber, fullkorn, frukt og grønnsaker 
• Arv (hvis foreldrene eller søsknene dine har diabetes type 2 har du økt risiko) 
• Etnisitet (personer fra Asia og Afrika har høyere risiko for å utvikle diabetes type 2) 
• Høy alder (insulin virker dårligere når du blir eldre) 
• Bruk av kortikosteroider (for eksempel prednisolon) og enkelte antipsykotiske medisiner (for eksempel klozapin og olanzapin) 
• Røyking 
• Tidligere svangerskapsdiabetes 

Mange med diabetes type 2 har også:

• Polycystisk ovariesyndrom (PCOS)  
• Høyt blodtrykk
• Hjerte- og karsykdom
• Pustestopp under søvn (Obstruktiv søvnapne)

Utredning og diagnose

Diagnosen diabetes type 2 stilles med en blodprøve som måler langtidsblodsukker (HbA1c). Blodprøven gjenspeiler gjennomsnittlig nivå av blodsukkeret i kroppen din de siste to til tre månedene. 

Hvis verdien på langtidsblodsukkeret er over eller lik 48 mmol/mol på to prøver tatt på forskjellige dager, har du diabetes. Er resultatene 42–46 mmol/mol har du høy risiko for å utvikle diabetes type 2. Da bør du diskutere med legen din hva du kan gjøre for å redusere risikoen for å utvikle sykdommen, og du bør måle langtidsblodsukker årlig.

Hva skjer i kroppen når du har diabetes type 2?

Ved diabetes type 2 vil sukkerstoffer (glukose) som sirkulerer i blodet etter et måltid ikke bli tatt godt nok opp av cellene i kroppen. Årsaken til at cellene ikke tar opp nok glukose er en kombinasjon av at insulinet ikke virker like godt som det skal og/eller at kroppen ikke klarer å produsere nok insulin.

Insulin er et hormon som lages i bukspyttkjertelen og som sørger for at glukose fra karbohydratene i maten du spiser kommer inn i kroppens celler og kan brukes som energi. Å ha for mye glukose i blodet over tid skader mange av organene i kroppen.

Opplæring og egenbehandling

Fysisk aktivitet og et sunt kosthold kan redusere risikoen for å utvikle diabetes type 2, og er også grunnsteinen i behandlingen hvis du har fått diabetes type 2.

Endringer i levevaner gjør risikoen for senskader og behovet for medisiner lavere. Noen kan til og med reversere sykdommen ved å gjøre store endringer i levevaner. Dette betyr som regel at man har overvekt eller fedme og går mye ned i vekt. Som oftest er et vekttap på minst 5-15% nødvendig. Dette kalles remisjon og betyr at blodsukkeret holder seg normalt som følge av endringene du har gjort med levevaner og vekt, men sykdommen kan komme tilbake. Om dette ikke er målet ditt, vil også mindre endringer i levevaner ha positiv effekt på helsen din.

Å gjøre endringer i levevaner og få til god egenbehandling krever innsats og kunnskap. Du kan få veiledning og støtte fra fastlegen, sykehuset eller tilbud i kommunen, som Frisklivssentral. Du har krav på å få tilbud om et informasjonskurs om de praktiske sidene ved diabetes type 2 på ditt lokale sykehus.

Forebygge senskader

Behandlingen av diabetes har ikke bare som mål å senke blodsukkeret, men også å gjøre risikoen for hjerte- og karsykdommer og andre senskader av diabetes lavere (som nedsatt syn, nedsatt følelse i føttene, nyreskade og ereksjonssvikt). 

Disse faktorene påvirker risikoen for senskader av diabetes, og er derfor viktige å diskutere med legen din: 

• fysisk aktivitet
• kosthold
• vektreduksjon (hvis du har overvekt)
• røykeslutt (hvis aktuelt)
• blodsukkerregulering og langtidsblodsukker (HbA1c)
• blodtrykk
• nivået av fettstoffer i blodet (spesielt LDL-kolesterol)

Røykevaner

Det er spesielt farlig å røyke for personer med diabetes. Hvis du røyker bør du snakke med legen din om det. Røyking øker risikoen for de mest alvorlige og vanlige diabeteskomplikasjonene, som hjerteinfarkt, hjerneslag og nyresvikt. Røyking øker også risikoen for mange andre tilstander som det er økt risiko for å få ved diabetes. Det gjelder blant annet redusert blodsirkulasjon i bena og fotsår, hjertesvikt, ereksjonsproblemer, betennelse i tannkjøttet, grå stær, kreft og demens. Noe av det viktigste du kan gjøre for å bevare god helse og å leve et godt og langt liv med diabetes er derfor å ikke røyke.

Det finnes mange gode hjelpemidler for å klare å slutte å røyke, i form av gode råd, mobilapper, kurs og legemidler, og legen din kan hjelpe deg med å lykkes med røyeslutt.

Blodsukkersenkende tabletter og insulin

Hvis endringer i levevanene dine ikke har nok effekt, kan du ha behov for å bruke blodsukkersenkende medisiner og/eller insulin (og eventuelt andre medisiner), for å redusere risikoen for diabetesrelaterte senskader. Om du får bivirkninger av en medisin kan det hjelpe å skifte til en annen. Snakk med legen din om hvilke valg du har og gi beskjed hvis du opplever bivirkninger av medisinen du bruker.

Diabetes og tenner

Har du diabetes er det ekstra viktig å holde tennene og tannkjøttet rent (pdf). Det gjør du best ved å børste tennene to ganger daglig med fluortannkrem og bruke tanntråd eller mellomromsbørste daglig.

Diabetes kan både svekke immunforsvaret og gi økt munntørrhet. Dette gjør at bakterier lettere kan formere seg og forårsake betennelse i tannkjøttet. Tannkjøttbetennelse kan forverre blodsukkerreguleringen og fører i verste fall til at tenner løsner. 

Får du alvorlig tannkjøttbetennelse, kan tannlegen vurdere om du har krav på trygdestønad. 

Oppfølging og kontroller av diabetes type 2

De fleste med diabetes type 2 går til kontroll hos fastlegen, men noen får også oppfølging ved et sykehus. Hvor ofte du er på diabeteskontroll tilpasses etter behovet ditt.  

I løpet av et år bør du få sjekket ulike risikomarkører for diabeteskomplikasjoner. Hvis alle disse risikomarkørene holdes under kontroll reduseres risikoen for komplikasjoner betydelig. Dette kalles gjerne "årskontroll", men det kan fordeles på flere timer hos legen.