
Hjerte- og lungeredning (HLR)
De første minuttene etter at en ulykke eller akutt sykdom inntreffer, er livsviktige. Det er lite som skal til for å redde liv, du må bare vite hva.
Illustrasjon: Mostphotos
Ved hjertestans er det helt avgjørende å få hjertet i gang igjen så fort som mulig. Ring 113 umiddelbart hvis noen mister bevisstheten og slutter å puste eller puster unormalt. Start raskt med hjertekompresjoner frem til ambulansen kommer.
Plutselig og uventet hjertestans som skjer utenfor sykehus rammer rundt 3000 mennesker i Norge hvert år. Cirka to av tre tilfeller skjer i eget hjem. Alle kan få hjertestans, men tilstanden forekommer hyppigere hos menn og hos eldre over 65 år.
Når hjertet slutter å slå vil den det gjelder
Ved disse symptomene, må du ringe 113 umiddelbart, fortelle hvor pasienten er og starte med hjertekompresjoner frem til ambulansen kommer.
Start umiddelbart med hjertekompresjoner frem til ambulansen kommer. Hjertekompresjoner kan opprettholde en viss blodsirkulasjon til hjernen.
Har du tilgang på en hjertestarter har du lov til å bruke denne. Følg instruksjonene fra maskinen. Du skal IKKE stoppe med hjertekompresjoner for å lete etter hjertestarter.
Når ambulansepersonalet kommer, kan de starte avansert hjerte‐lungeredning. Hjerteflimmer kan «sjokkes ut» med strømstøt.
For å sikre luftveiene bedre putter de ofte et rør (tube) ned i luftrøret. Hjertestans er en alvorlig og ustabil situasjon, og ambulansepersonalet prøver å få i gang hjertet på stedet.
De første minuttene etter at en ulykke eller akutt sykdom inntreffer, er livsviktige. Det er lite som skal til for å redde liv, du må bare vite hva.
Illustrasjon: Mostphotos
En hjertestarter bør kobles til så raskt som mulig etter at man har begynt med hjerte- og lungeredning.
Illustrasjon: Are Thunes Samsonsen
Begynner hjertet å slå igjen kjører ambulansen raskt til sykehuset for videre undersøkelser og behandling der. Ved kort vei til sykehuset kan det i noen tilfeller utføres hjerte-lungeredning i ambulansen på vei til sykehuset, for så å fortsette behandlingen der.
På sykehuset vil videre behandling fokusere på å stabilisere pasienten, og raskt forsøke å finne årsaken til hjertestansen.
Den vanligste årsaken til hjertestans er tette eller trange kransårer i hjertet. Det kan være behov for rask åpning av kransårer med ballongteknikk etter vellykket gjenoppliving. Andre utløsende årsaker til hjertestansen behandles også, og pasienten følges nøye av egne hjertestans‐team. Pasienten vil bli overvåket og behandlet på en intensivavdeling etter ankomst til sykehuset.
Dersom gjenopplivning ikke lykkes legges pasienten i narkose. Kroppstemperaturen holdes under nøye kontroll de første 24 timene. For å begrense omfanget av mulig hjerneskade forsøker en å unngå høy kroppstemperatur. Det har vist seg å gi bedre prognose etter hjertestans.
Pasienten holdes sovende i narkose ved hjelp av medisiner, får pustehjelp av en respirator og er koblet til mye forskjellig overvåkningsutstyr. Denne fasen er kritisk da flere av kroppens organer kan bli påvirket av oksygenmangelen under hjertestansen. I de første døgnene blir hovedfokus å holde pasienten stabil.
Etter det første døgnet med temperaturkontroll for å beskytte hjernen, fjerner legene medisinene som holder pasienten sovende og forsøker å vekke pasienten. Dette tar vanligvis flere dager.
Noen ganger er hjerte- eller lungefunksjonen så svekket at pasienten må være i narkose og koblet til en respirator over lengre tid. En eventuell skade på hjernen som følge av hjertestans er i mange tilfeller svært vanskelig å vurdere i akuttfasen før pasienten har våknet til.
Diagnostikk og tiltak må ofte vente til pasienten er blitt stabil. Avanserte billedundersøkelser som MR og CT, genetiske analyser, ultralydundersøkelser samt forbyggende tiltak vil bli igangsatt så raskt som tilstanden tillater det.
Noen vil etter hvert trenge rehabilitering og opptrening, men behovet for dette varierer betydelig og må tilpasses individuelt.
Mange pårørende opplever at pasienter som har overlevd en hjertestans virker endret i ukene etter oppvåkning. Mange har redusert korttidsminne, og det kan virke skremmende for både pasient og pårørende. For de fleste retter dette seg etter noen uker eller måneder.
Den vanligste årsaken til hjertestans er rytmeforstyrrelser i forbindelse med akutt hjerteinfarkt. Den elektriske aktiviteten i hjertet blir forstyrret slik at det oppstår en alvorlig form for hjerteflimmer i hjertets hovedkammer.
Hjertet vil nærmest «vibrere» og mister helt evnen til å pumpe blod. Dette er en annen form for hjerteflimmer enn den mer uskyldige formen atrieflimmer, som sitter i forkamrene og som mange er plaget med.
Noen ganger kan hjerteflimmer eller hjertestans oppstå som følge av et gammelt hjerteinfarkt, annen hjertesykdom eller alvorlige forstyrrelser i blodets saltbalanse.
Ikke alle plutselige dødsfall skyldes hjertedød. Hjerneslag, rusmidler, skader, forgiftninger, akutte blødninger og store blodpropper i lungene kan også føre til plutselig død.
Dødeligheten ved hjertestans utenfor sykehus er dessverre høy. Betydelig fokus og forskning på systematisk behandling av hjertestans har likevel bedret prognosen betraktelig, særlig for de som overlever til de kommer på sykehus.
En studie nylig utgått fra Oslo universitetssykehus, viser at over halvparten av de som overlever til de kommer på sykehus er i live med god hjernefunksjon etter 6 måneder.
Enkelte pasienter våkner aldri opp på grunn av permanent hjerneskade som følge av surstoffmangel. Organdonasjon kan i slike situasjoner være aktuelt dersom det er i tråd med pasientens og pårørendes ønsker. Muligheten for å bli organdonor vil bli drøftet med de pårørende og er alltid frivillig.
Sjekk kartet og finn nærmeste hjertestarter dersom noen får plutselig, uventet hjertestans
Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113.
Ring legevakten når det haster å få hjelp eller hvis fastlegen ikke er tilgjengelig.
Døgnåpent
Hverdager kl. 10:00 - 14:00
Tjeneste for deg som trenger råd og informasjon om hjertesykdommer.
Medlemsorganisasjonen LHL jobber for mennesker med hjerte-, kar- og lungesykdom, allergi, hjerneslag, afasi, og deres pårørende.
Monsieurs KG, Nolan JP, Bossaert LL, Greif R, Maconochie IK, Nikolaou NI, Perkins GD et al.; ERC Guidelines 2015 Writing Group. European Resuscitation Council Guidelines for Resuscitation 2015: Section 1. Executive summary [Internett], Resuscitation vol 95, 2015, s 1-80, ISSN 0300-9572, doi.org/10.1016/j.resuscitation.2015.07.038 [hentet 2020-12-09]. Tilgjengelig fra: https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0300957215003500
Nakstad ER, Stær-Jensen H, Wimmer H, Henriksen J, Alteheld LH, Reichenbach A, Drægni T, et al. Late awakening, prognostic factors and long-term outcome in out-of-hospital cardiac arrest - results of the prospective Norwegian Cardio-Respiratory Arrest Study (NORCAST) [Internett]. Resuscitation. 2020 Apr;149:170-179. doi: 10.1016/j.resuscitation.2019.12.031. Epub 2020 Jan 8. PMID: 31926258 [hentet 2020-12-09]. Tilgjengelig fra: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/31926258
Innholdet er levert av Oslo universitetssykehus HF
Sist oppdatert onsdag 9. desember 2020