Hjertestans

Oppsummering

Plutselig og uventet hjertestans som skjer utenfor sykehus rammer rundt 3000 mennesker i Norge hvert år. Cirka to av tre tilfeller skjer i eget hjem. Alle kan få hjertestans, men tilstanden forekommer hyppigere hos menn og hos eldre over 65 år.

Symptomer på hjertestans

Når hjertet slutter å slå vil den det gjelder

• miste bevisstheten raskt
• slutte å puste eller puste unormalt

Ved disse symptomene, må du ringe 113 umiddelbart. Fortell hvor pasienten er og start med hjertekompresjoner frem til ambulansen kommer.

Du trenger ikke lete etter puls før du starter med hjertekompresjoner, pulsen kan være vanskelig å kjenne. Det er nok at pasienten er bevisstløs (reagerer ikke på tiltale eller stimulering) og har sluttet å puste eller puster unormalt. 

Behov for akutt helsehjelp

​På stedet

Start umiddelbart med hjertekompresjoner frem til ambulansen kommer. Hjertekompresjoner kan opprettholde en viss blodsirkulasjon til hjernen. Det viktigste er å opprettholde hjertekompresjoner uten pauser samt varsle etter hjelp. Dersom dere er flere personer kan en gi 30 hjertekompresjoner avbrutt av to innblåsinger via munn-til munnmetoden (30:2).

Har du tilgang på en hjertestarter har du lov til å bruke denne. Følg instruksjonene fra maskinen. Du skal IKKE stoppe med hjertekompresjoner for å lete etter hjertestarter.

Når ambulansepersonalet kommer, kan de starte avansert hjerte‐lungeredning (HLR). Hjerteflimmer kan «sjokkes ut» med avlevering av strøm fra hjertestarteren.

For å sikre luftveiene bedre putter de ofte et rør (tube) ned i luftrøret. Hjertestans er en alvorlig og ustabil situasjon, og ambulansepersonalet prøver å få i gang hjertet på stedet.

Hjerte- og lungeredning (HLR)

De første minuttene etter at en ulykke eller akutt sykdom inntreffer, er livsviktige. Det er lite som skal til for å redde liv, du må bare vite hva.

Illustrasjon: Mostphotos

Slik bruker du en hjertestarter

En hjertestarter bør kobles til så raskt som mulig etter at man har begynt med hjerte- og lungeredning.

Illustrasjon: Are Thunes Samsonsen

Behandling for hjertestans

I ambulansen

Begynner hjertet å slå igjen kjører ambulansen raskt til sykehuset for videre undersøkelser og behandling der.  I noen tilfeller utføres hjerte-lungeredning i ambulansen på vei til sykehuset. Behandlingen vil så fortsette på sykehuset.

På sykehuset

På sykehuset vil videre behandling fokusere på å stabilisere pasienten, og raskt forsøke å finne årsaken til hjertestansen.

Den vanligste årsaken til hjertestans er tette eller trange kransårer i hjertet. Det kan være behov for rask åpning av kransårer med ballongteknikk etter vellykket gjenoppliving.

Andre utløsende årsaker til hjertestansen behandles også, og pasienten følges nøye av egne hjertestans‐team. Pasienten vil bli overvåket og behandlet på en intensivavdeling etter ankomst til sykehuset.

Den første kritiske tiden

Vellykket hjerte-lungeredning betyr at hjertet starter og slå igjen. Avhengig av blant annet tiden i hjertestans vil noen pasienter våkne opp umiddelbart, mens andre forblir bevistløse.   Pasienter som ikke er våkne når de kommer til sykehuset holdes sovende i narkose ved hjelp av medisiner, får pustehjelp av en respirator og er koblet til mye forskjellig overvåkningsutstyr. Denne fasen kan være kritisk da flere av kroppens organer kan bli påvirket av oksygenmangelen under hjertestansen. I de første døgnene er hovedfokuset å holde pasienten stabil samt behandle eventuelle utløsende årsaker.

For å begrense omfanget av mulig hjerneskade vil legene forsøke å unngå høy kroppstemperatur. Kroppstemperaturen holdes under nøye kontroll de første 24-72 timene eller inntil pasienten er våken.

Etter det første døgnet i narkose med temperaturkontroll for å beskytte hjernen gjør legene daglig vekkeforsøk ved å stoppe tilførsel av anestesi og narkosemedisiner. Noen pasienter våkner opp i løpet av noen timer, andre først etter flere dager. Dessverre vil en del av pasientene aldri våkne til et bevisst liv da oksygenmangel under hjertestansen har medført for stor hjerneskade.

Noen ganger er hjerte- eller lungefunksjonen så svekket at pasienten må være i narkose og koblet til en respirator over lengre tid. En eventuell skade på hjernen som følge av hjertestans er i mange tilfeller svært vanskelig å vurdere i akuttfasen før pasienten har våknet til. Legene venter gjerne med undersøkelser som kan si noe om prognosen til det er gått 72 timer etter hjertestansen. 

Om pasienten ikke våkner

Dersom pasienten ikke våkner etter 72 timer vil legene gjøre en samlet overveining hvor de vurderer pasientens prognose. Denne vurderingen består blant annet av

• sykehistorie
• klinisk undersøkelse
• billedundersøkelser av hjernen
• EEG
• bldoprøver

Hvordan finne årsaken til hjertestans

Dersom det er nødvendig for behandlingen, vil legene utføre undersøkelser i akuttfasen for å finne årsaken til hjertestansen.   Andre undersøkelser og forbyggende tiltak vil bli satt i gang så raskt som pasientens tilstand tillater det. Eksempler på undersøkelser kan være:

Undersøkelse av hjertets kransårer hvis dette ikke er gjort akutt

• MR av hjerte og hjerne
• CT av hovedpulsåre, lunger samt blodårer til lunger
• Genetiske analyser
• Ultralydundersøkelser av hjerte

Mange vil etter hvert trenge rehabilitering og opptrening. Behovet for dette varierer betydelig og må tilpasses individuelt.

Mange pårørende opplever at pasienter som har overlevd en hjertestans virker endret i ukene etter oppvåkning. Mange har redusert korttidsminne.  Dette kan virke skremmende for både pasient og pårørende. For de fleste retter dette seg etter noen uker eller måneder.

Årsaker til hjertestans

Rytmeforstyrrelser

Den vanligste årsaken til hjertestans er rytmeforstyrrelser i forbindelse med akutt hjerteinfarkt. Den elektriske aktiviteten i hjertet blir forstyrret. Dette gjør at det oppstår en alvorlig form for hjerteflimmer i hjertets hovedkammer.  Hjertet vil nærmest «vibrere» og mister helt evnen til å pumpe blod.  Dette er en annen form for hjerteflimmer enn den mer uskyldige formen atrieflimmer.

Hjertestans som følge av alvorlig hjerteflimmer kan også oppstå som følge av skade på hjertet.  Det kan også skyldes tidligere gjennomgått hjerteinfarkt eller som følge av medfødt sykdom som fører til forstyrrelser i de elektriske signalene i hjertet.

Andre årsaker til plutselig død

Ikke alle plutselige dødsfall skyldes primært hjertesykdom.  Andre årsaker til plutselig død kan være

• pustestopp/oksygenmangel som skyldes lungesykdom
• hjerneslag
• forstyrrelser i blodets saltbalanse
• rusmidler
• skader
• forgiftninger
• akutte blødninger
• store blodpropper i lungene

Prognose ved hjertestans

Dødeligheten ved hjertestans utenfor sykehus er dessverre høy. Betydelig fokus og forskning på systematisk behandling av hjertestans har likevel bedret prognosen betraktelig. Dette gjelder særlig for de som overlever til de kommer på sykehus.

En studie fra Oslo universitetssykehus, viste at over halvparten av hjertestanspasienter som overlever inn til sykehus er i live med god hjernefunksjon etter 6 måneder selv om de er bevisstløse eller i koma ved ankomst.

​Organdonasjon

Enkelte pasienter våkner aldri opp på grunn av permanent hjerneskade som følge av surstoffmangel. Organdonasjon kan i slike situasjoner være aktuelt dersom det er i tråd med det pasienten og pårørende ønsker.

Muligheten for å bli organdonor vil bli diskutert med de pårørende og er alltid frivillig.