Vannkopper

Hva er vannkopper?

​​​​​Vannkopper er forårsaket av et smittsomt virus (Varicella-Zostervirus). Vannkopper er mest smittefarlig 1–2 døgn før utbruddet/blemmene kommer, men viruset kan smitte så lenge det kommer nye blemmer.

De fleste får vannkopper som barn og vanligvis bare én gang.

Når må barna være hjemme fra barnehagen?

Barn som går i barnehage, blir utsatt for ulike typer smitte. Vanligvis avgjør barnets allmenntilstand om det bør være hjemme fra barnehagen i en periode, men for enkelte smittsomme sykdommer kan det være nødvendig å bli hjemme for å hindre spredning av smitte til andre.

Symptombilde

​Hovedsymptomet ved vannkopper er utslett. I tillegg er det vanlig med nedsatt allmenntilstand og feber. Utslettet begynner ofte som runde røde flekker på brystet for deretter å spre seg over hele kroppen. Flekkene blir raskt til væskefylte blemmer.

Etter noen dager danner det seg en skorpe som så faller av. Det blir vanligvis ikke arr med mindre blemmene blir betente. Det kan skje hvis du klør og plukker på dem.

Behandling

Barn som får vannkopper blir som regel friske av seg selv. På apoteket kan du få kjøpt «Hvitvask NAF» mot kløe, men det finnes ikke gode studier som viser at det virker. Enkelte hevder at det kan gjøre kløen verre.

Paracetamol kan dempe smerter og feber.

Legemidler med ibuprofen (betennelsesdempende) kan dramatisk forverre sykdommen og skal ikke gis ved vannkopper.

De fleste barn blir bedre etter en uke. Barnet må sannsynligvis være hjemme fra skolen eller barnehagen.

Personer med et svakt immunforsvar kan ha et mer alvorlig forløp ved vannkopper og bør ta kontakt med lege så snart de oppdager at de er smittet. Dette gjelder tenåringer, voksne, eldre, babyer, gravide og pasienter som bruker legemidler som undertrykker immunsystemet. For noen er behandling nødvendig, og den er mest effektiv jo tidligere den gis.

Pasienter som får cellegift mot kreft, kan få nedsatt immunforsvar i en sårbar periode. Dersom de aldri har hatt vannkopper eller aldri blitt vaksinert, skal de straks kontakte lege om de har vært sammen med individer med vannkopper (fra 2 dager før utslettet begynner inntil alle blemmene er skorpebelagt).

Aciklovir

Aciklovir er et legemiddel som hjelper mot vannkoppeviruset. Om det tas innen ett døgn etter sykdomsutbrudd, vil sannsynligvis sykdomsforløpet bli mildere.

I tillegg til behandling av kvinner som får vannkopper i andre halvdel av svangerskapet og nyfødte som får vannkopper, anbefales aciklovir til personer med svakt immunforsvar.

Voksne kan ofte få en kraftigere infeksjon hvis de smittes med vannkopper, derfor kan aciklovir være aktuell behandling også for dem.

Injeksjoner som inneholder antistoffer (immunglobuliner)

Injeksjoner som inneholder immunglobuliner brukes også som behandling ved vannkopper. Injeksjonen bør helst settes innen 72 timer etter eksponering for smitte.

Immunglobuliner gis først og fremst til personer med nedsatt immunforsvar, gravide kvinner og nyfødte med mødre som kan ha hatt vannkopper under fødselen. Injeksjonen kan føre til rødhet og hevelse på stikkstedet.

Vannkoppevaksine/varicellavaksine

En vaksine kan forhindre vannkopper, men den er ikke inkludert i det norske barnevaksinasjonsprogrammet. Varicellavaksinen brukes til utsatte grupper og voksne som aldri har hatt vannkopper. Dette inkluderer personer som skal starte immunsupprimerende behandling eller har behandlingspause, og personer som skal gjennomgå organtransplantasjon. Vaksinen bør gis i god tid før immunsuppresjon og/eller transplantasjonen.

Dersom du ikke er vaksinert eller har hatt vannkopper og du har tett kontakt med pasienter med svekket immunforsvar (for eksempel noen som har leukemi), anbefales det å få en vaksine. Vaksinen kan ha milde bivirkninger, som utslett. En annen bivirkning kan være krampeanfall.

Reseptfrie smertestillende medisiner

Når kan du bruke reseptfrie smertestillende, hvilke smertestillende bør du bruke og hvilke bør du være forsiktig med?

Illustrasjon: Scanstock Photo

Vannkopper og graviditet

Smitte under graviditet skjer svært sjelden i Norge.

Hvis du er vaksinert mot vannkopper eller har hatt vannkopper tidligere, er det ingen grunn til bekymring dersom du er gravid og kommer i kontakt med noen som har vannkopper.

Har du ikke hatt vannkopper eller er vaksinert mot dette, bør du ta kontakt med lege raskt dersom du har vært utsatt for vannkoppesmitte.

Legen kan ta en blodprøve for å se om du tidligere har hatt vannkopper (antistoffprøve). Gravide som ikke har hatt vannkopper tidligere, får beskyttelse etter en injeksjon av antistoffer.

Gravide som blir smittet i siste halvdel av svangerskapet kan få antiviral behandling med antivirale legemidler.

Selv ved smitte de seks første månedene i svangerskapet, er det kun 1 av 100 som får fosterskade.

Ved smitte med vannkopper sent i svangerskapet, særlig rundt den tiden du skal føde, kan barnet bli født med vannkopper. Oppsøk derfor raskt lege ved smitte, også like etter fødsel.

Ved smitte like før fødselen, kan både mor og eventuelt barnet behandles med aciclovir eller antistoffer.

Graviditet og legemidler

Noen medisiner kan brukes av gravide fordi de ganske sikkert ikke skader fosteret. Se hvilke medisiner du kan og ikke kan bruke i graviditeten.

Illustrasjon: Andrey Popov / Mostphotos

Prognose

De fleste blir bra uten behandling.

Viruset som forårsaker vannkopper forblir i kroppen etter smitte. 1 av 7 personer som har hatt vannkopper kan få helvetesild senere i livet.

Vannkopper er ofte mer alvorlig for voksne, babyer eller personer med et svekket immunforsvar. Av og til kan også friske mennesker få komplikasjoner av vannkopper. Utslettet kan bli betent. Det er også en viss risiko for å få nerveskade, lungebetennelse​ og leverskade.

De fleste flyselskaper vil ikke la folk reise hvis de har vannkopper.

Helvetesild

Helvetesild er en virussykdom alle som har hatt vannkopper risikerer å få. Den kan være smertefull, men med behandling kan du bli fortere frisk.

Illustrasjon: iStockphoto

Utslett hos barn

Utslett hos barn er vanlig. Her er en oversikt over noen vanlige utslett og hudforandringer som kan oppstå hos små barn.