Kreftforeningen
21 49 49 21Hverdager kl. 09:00 - 15:45
Strålebehandling, også kalt høyenergetisk røntgenstråling, påvirker kreftcellenes arvemateriale, slik at de enten dør eller slutter å dele seg. På denne måten er det mulig å helbrede og/eller begrense spredningen av kreft.
Illustrasjon: NTB Scanpix
Målet med strålebehandling er å gi en stråledose som rammer kreftcellene uten å skade friskt vev. Ved å gi behandlingen over flere ganger (fraksjoner), får de normale cellene tid til å reparere seg selv. Normale celler er mer robuste og har større evne til å reparere seg selv enn kreftcellene. Derfor kommer de fleste normale cellene seg etter bestrålingen.
Strålene virker kun på området de treffer og virkningen økes med økt dose. Stråledose måles i Gray (Gy) og er uttrykk for energien som absorberes i vevet. 1Gy = 1 joule/kg.
De fleste kreftpasienter får utvendig strålebehandling, men ved noen tilstander kan innvendig stråling, stereotaktisk eller protonterapi være mest egnet.
Mange kreftpasienter vil i løpet av sykdomsforløpet få strålebehandling. Behandling med stråler gis noen ganger som eneste behandling, andre ganger som supplement til operasjon, enten før eller etter. Strålebehandling kan kombineres med annen behandling som for eksempel cellegift. Strålebehandling brukes også ved tilbakefall og som lindrende behandling ved avansert sykdom.
Behandlende lege bestemmer hvor høy stråledose som skal gis og hvor stort område som skal bestråles. For å unngå skader, planlegger stråleterapeuter og medisinske fysikere strålebehandlingen av svulsten slik at det friske vevet får lavest mulig dose.
Ved å dele opp den totale stråledosen i små daglige doser forsterkes denne effekten og gir normalt vev tid til reparasjon mellom hver behandling.
Det er viktig å vite at pasienter som får strålebehandling ikke representerer noen strålefare og kan omgås voksne, barn og gravide som vanlig under hele behandlingsperioden.
Disse forberedelsene gjøres på stråleterapiavdelingen hvor behandlingen foregår, sammen med behandlende lege, medisinsk fysiker og stråleterapeut.
Fiksering – For at strålene skal treffe på nøyaktig samme sted ved hver behandling, er det viktig å ligge helt i ro og i samme stilling. For å sikre dette brukes for eksempel puter, armstøtter og former, avhengig av hvilket område man ønsker å behandle. Når hode/ halsområdet skal bestråles, lages en maske tilpasset hver enkelt pasient, som brukes under planlegging og ved hver behandling.
CT-doseplan – Det er ofte nødvendig å bruke CT (computertomografi) til å planlegge strålebehandlingen. Det tas snittrøntgenbilder av den delen av kroppen som skal behandles. CT-bildene benyttes til å lage et individuelt tilpasset behandlingsopplegg (doseplan). Dette krever nøye utregninger og kan derfor ta noe tid.
Simulator – Når alle nødvendige undersøkelser og forberedelser er gjort, kommer noen pasienter til simulator. Her stilles strålefeltene inn og tegnes på hud eller maske med en spesialtusj. Det er også vanlig å tatovere små punkter i huden. Disse strekene og tatoveringspunktene brukes til å sikre at behandlingen blir gitt på nøyaktig samme område ved hver behandling.
Tannlege – Alle pasienter som mottar strålebehandling mot hode/hals området skal til tannlege før oppstart av behandlingen. Strålebehandling reduserer spyttproduksjonen, noe som kan gi skade på tennene og nødvendig tannbehandling må derfor gjøres i forkant. Ved eventuell tanntrekking skal det gå 14 dager før strålebehandlingen starter.
Behandlingsmaskinen står i et rom som er skjermet fra omgivelsene med stråletette vegger. Behandlingen overvåkes av datamaskiner som kontrollerer at behandlingen blir gitt etter planen som er laget.
Pasienten må være alene i behandlingsrommet under selve behandlingen. Personalet følger med på pasienten på en skjerm. Via et høyttalersystem kan man snakke med personalet. Behandlingen tar bare noen få minutter hver dag. Som regel merker man ikke noe mens strålingen gis. Det blir tatt bildekontroller på behandlingsapparatet underveis i behandlingen. Dette er for å sikre at behandlingen gis på rett sted.
Antall behandlinger kan variere, alt etter hvilket behandlingsopplegg og dose som er bestemt av lege. Det vanligste å gi behandling fem dager i uken, med pause i helgene.
Om det er helbredende eller lindrende behandling er av betydning for dose per behandling og antall behandlinger. Andre faktorer som avgjør hvor ofte behandling skal gis kan være diagnose, alder og allmenntilstand.
Ved utvendig strålebehandling brukes to typer stråler. Forskjellen på disse er evnen til å trenge igjennom vevet. Valg av stråletype baseres på hva som passer best for den enkelte.
Strålingen kommer fra små stykker radioaktivt stoff (iridium) i tynne rør som plasseres direkte i kreftsvulsten. Fordelene ved innvendig strålebehandling er at man kan gi en mer konsentrert stråledose i det aktuelle området og det kan også i noen tilfeller gis en høyere stråledose.
Innvendig strålebehandling gjør at man unngår utfordringene med å strålebehandle det friske vevet rundt svulsten, særlig i områder der organene beveger seg som for eksempel ved blære og tarm. Det kan redusere stråleskader i friskt omkringliggende vev. Innvendig strålebehandling har også kortere behandlingstid. Man får bedøvelse i forbindelse med dette. Brachyterapi brukes blant annet ved kreft i underlivet hos kvinner, analkreft, prostatakreft og munnhulekreft.
Ved stereotaktisk strålebehandling får man én enkelt eller få konsentrerte behandlinger med høydose røntgenstråler fra mange vinkler inn mot et lite avgrenset område.
Da denne strålebehandlingen krever stor nøyaktighet, skal man ligge i et spesielt leie under behandlingen. Ved svulster i hjernen anvendes en hoderamme eller et stramt maskesystem, som fikseres omkring kraniet. Ved behandling på kroppen brukes en form som man ligger i.
Stereotaktisk strålebehandling anvendes til behandling av visse former for godartede svulster i hjernen, avhengig av type, størrelse og plassering. Stereotaktisk strålebehandling kan ved hjernesvulster være bedre enn operasjon. Ved godartede hjernesvulster kan man oppnå varig krymping av svulsten.
Stereotaktisk strålebehandling kan i visse tilfeller også brukes til behandling av kreft som har spredt seg til hjernen (hjernemetastaser). Det kan ikke være mer enn to-tre avgrensede, små metastaser, og eventuell sykdom utenfor hjernen bør være under kontroll. Behandlingen kan gi langvarig bedring.
Stereotaktisk strålebehandling brukes rutinemessig til utvalgte pasienter med levermetastaser, lungekreft (kurativ) og truende tverrsnittslesjoner.
Kreften skal være av en type hvor lokalbehandling kan forventes å ha effekt. Kreftformer med aggressiv spredning er ikke egnet til behandlingen, da kreften skal være lokalisert til ett organ, unntaksvis til to.
Protonterapi, som er en form for strålebehandling, er et etablert behandlingstilbud i mange land. Denne behandlingen er foreløpig ikke tilgjengelig i Norge, men i 2018 ble det vedtatt at det skal etableres to protonsentre, ett ved Oslo universitetssykehus og ett ved Haukeland universitetssykehus. De forventes å stå klare i 2023/24.
Protoner er ladede kjernepartikler som kan benyttes i strålebehandling, og som har samme effekt på celler som vanlig strålebehandling. Protoner gir imidlertid en mer avgrenset doseavsetning enn vanlig stråleterapi.
Protonterapi gir dermed lavere stråledoser til omliggende friskt vev og mulighet for å redusere bivirkninger som følge av strålebehandling. Samtidig kan strålebehandling med protoner gi høyere stråledoser til svulstvev enn det som er mulig å oppnå med tradisjonell strålebehandling.
Behandlingen er i første rekke aktuell hos pasienter hvor det ikke lar seg gjøre å tilføre tilstrekkelig store doser til svulsten med tradisjonell stråleterapi uten betydelig risiko for bivirkninger, eller hvor de stråledoser som gis i dag fører til betydelig grad av bivirkninger. 44 norske pasienter ble sendt til utlandet for protonstråling i 2018. Flere av disse er barn og unge.
Det er behandlende lege som kan svare på hvem denne behandlingen er aktuell for. Utenlandskontoret i helseregionen pasienten tilhører kan også svare på spørsmål.
Strålebehandling påvirker ikke bare kreftcellene, men også kroppens friske celler og dette kan gi bivirkninger. Vanlige akutte bivirkninger i forbindelse med behandling er irritasjon i hud og slimhinner i det bestrålte området, kvalme og diaré ved behandling i bekkenområdet og trøtthet.
Rødme og sårhet i huden i strålefeltet er en vanlig bivirkning som kommer gradvis under selve behandlingen og som kan vedvare og/eller øke 2-3 uker etter avsluttet behandling. Det er derfor viktig med godt og skånsomt stell av huden under behandling og de 4-6 første ukene etter avsluttet behandling for å unngå åpne sår og unødvendig forverring av sårheten.
Daglig vask av huden i strålefeltet anbefales og man kan dusje og vaske seg som vanlig, men for å irritere huden minst mulig kan det være lurt å tenke på følgende:
Stråleterapeuten vil også kunne gi god informasjon om hvordan man best kan ta vare på huden under behandlingen.
Bivirkninger som kvalme, oppkast, dårlig matlyst, diaré, mage-/luftsmerter, og tørre slimhinner er vanlig hvis man får behandling mot for eksempel mage, tarm eller bekken og hode eller hals. Det er individuelt hvor uttalt bivirkningene vil bli.
Strålebehandling mot hår og skjegg fører til hår- og skjeggavfall. Det kan oppstå varig skade på hårsekkene på grunn av høye stråledoser, slik at hår og skjegg ikke vokser ut igjen i det området som er bestrålt.
Strålebehandlingen kan føre til at du føler deg mer trøtt og slapp. Behandlingene er en fysisk påkjenning. Stress og en utrygg livssituasjon kan også føre til at man er mer sliten enn vanlig.
Nedsatt matlyst, kvalme, diaré og smerter øker tretthetsfølelsen. Man bør hvile minimum en halv til én time i løpet av dagen. Frisk luft er bra. En spasertur hver dag kan gjøre godt, og den behøver ikke å være så lang.
Under strålebehandling mot nedre del av bekkenet/maveregionen, blir ofte slimhinnene i skjeden tynnere og tørrere og det kan oppstå mindre blødninger ved vaginalt samleie. Dette er ufarlig og normalt.
Det kan også blø litt om man bruker dilator som er en stav laget av plast eller silikon. Etter stråling mot bekkenområde kan man begynne å bruke en vaginal dilator rundt to uker etter avsluttet strålebehandling. Dilatoren er kostnadsfri og lege søker NAV om refusjon. Dilator brukes vanligvis omtrent tre ganger i uken.
Menn som får bestrålt prostata, tarm, testikler eller urinveier kan foruten sårhet også få potensproblemer, forbigående eller varige. Ved flere sykehus kan man få tilbud om en samtale med sexolog. Snakk med sykepleier eller stråleterapeut om dette.
Strålebehandling kan virke inn på beinmargen som produserer blodceller, hvis denne ligger i eller ved behandlingsområdet. Det tas derfor vanligvis blodprøver en gang per uke. Det er ikke uvanlig at blodprosenten synker og immunforsvaret svekkes. Legen vil vurdere om en eventuell blodoverføring er nødvendig.
Kreftpasienter kan være utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene og vite hva man skal gjøre ved mistanke om sepsis.
Det er individuelt hvordan man opplever hverdagen under og etter strålebehandling. Det er forskjellig hvordan man tolererer behandlingen og hvilke bivirkninger som oppstår (avhengig av dose og område som blir bestrålt). Hva slags form man var i forut for behandlingen har også betydning.
Alle pasienter som får strålebehandling bør drikke rikelig med væske, en- to liter daglig avhengig av kroppsvekten.
Strålene er avhengig av surstoff for å virke effektivt. Røyking vil føre til at svulsten får mindre surstoff og vil dermed redusere effekten av behandlingen. Det er derfor viktig at du unngår å røyke i de ukene du får stråling.
Hvis du er ute i sola bør det bestrålte området tildekkes. Klær er bra som beskyttelse. Lyse farger slipper gjennom mer stråler enn mørke farger, så jo mer fargerike og tettvevde klær, desto bedre beskytter de. Klærnes evne til å beskytte halveres når de er våte.
Huden i strålefeltet vil alltid være sårbar og kan lettere bli brent. I minst ett år etter avsluttet strålebehandling bør du unngå å få sol direkte på området som er bestrålt. Hvis noe av det bestrålte området ikke kan skjermes for solen, bruk høy solfaktor (faktor 25 eller høyere). Ved sterk soleksponering bør solkrem også brukes under klærne.
Bruk av badekar og svømmehall frarådes under behandlingsperioden og så lenge det er reaksjon i huden. Vann fra badekar blir raskt forurenset. Klor kan irritere og tørke ut huden. Smøring med uparfymert fuktighetskrem kan redusere tørrhet og kløe. Huden skal være ren og tørr før behandlingen.
Der det eventuelt blir hudløse områder skal det ikke smøres med krem, da det kan irritere ytterligere.
Hvis det er tydelig at huden er tørr, bør det være mer fettinnhold i kremen. Følg anbefalinger gitt av personalet på stråleterapiavdelingen.
Klær av bomull eller silke anbefales for å redusere irritasjon i huden. Gnissing kan øke sårhet i strålefeltet. Unngå bruk av tape/plaster i strålefeltet da det kan irritere og rive med hud så det blir sår.
Er det behov for barbering i strålefeltet skal det brukes barbermaskin, ikke barberhøvel.
Dersom du er seksuelt aktiv, kan du gjenoppta seksuallivet når det føles naturlig for deg. Det er ikke uvanlig at en under behandling kan ha nedsatt seksuell lyst. Det betyr ikke at det vil vedvare etter avsluttet behandling.
Hverdager kl. 09:00 - 15:45
På KreftTegn finner du en rekke filmer med informasjon om kreft rettet mot døve.
Kreftlex illustrerer organer, kroppsfunksjoner og sykdomsutvikling ved hjelp av 3D-graf, foto, tegninger og video.
Mange sykdommer kan forebygges og behandles med fysisk aktivitet. Ofte kan fysisk aktivitet erstatte legemidler eller redusere behovet.
Strålebehandling. Kreftforeningen, 2023.
Innholdet er levert av Kreftforeningen
Sist oppdatert torsdag 8. september 2022