Strålebehandling ved kreft

Målet med strålebehandling er å gi en stråledose som rammer kreftcellene uten å skade friskt vev. Ved å gi behandlingen over flere ganger (fraksjoner), får de normale cellene tid til å reparere seg selv. Normale celler er mer robuste og har større evne til å reparere seg selv enn kreftcellene. Derfor kommer de fleste normale cellene seg etter bestrålingen.

Strålene virker kun på området de treffer og virkningen økes med økt dose. Stråledose måles i Gray (Gy) og er uttrykk for energien som absorberes i vevet. 1Gy = 1 joule/kg.

De fleste kreftpasienter får utvendig strålebehandling, men ved noen tilstander kan innvendig stråling, stereotaktisk eller protonterapi være mest egnet.

 

Når brukes strålebehandling?

Mange kreftpasienter vil i løpet av sykdomsforløpet få strålebehandling. Behandling med stråler gis noen ganger som eneste behandling, andre ganger som supplement til operasjon, enten før eller etter. Strålebehandling kan kombineres med annen behandling som for eksempel cellegift.  Strålebehandling brukes også ved tilbakefall og som lindrende behandling ved avansert sykdom.

 

Strålebehandling er aktuelt ved:

• Kurativ behandling – målet er å gjøre pasienten frisk av sin kreftsykdom. Strålebehandling brukes her ved kreftsykdommer som primært vokser lokalt, for eksempel kreft i hode- og halsområdet og livmorhalskreft. Det kan ta opp til syv uker å gjennomføre en slik behandling.
• Supplerende (adjuvant) behandling – Strålebehandling kan også gis som supplerende behandling etter operasjon for å minske risiko for tilbakefall av sykdommen. Dette er aktuelt blant annet ved brystkreft, hvor strålebehandling er standardbehandling etter brystbevarende operasjoner.
• Lindrende (palliativ) behandling – Strålebehandling kan lindre plager og symptomer, som for eksempel smerter. Ved lindrende strålebehandling gis kun få behandlinger.

Behandlende lege bestemmer hvor høy stråledose som skal gis og hvor stort område som skal bestråles. For å unngå skader, planlegger stråleterapeuter og medisinske fysikere strålebehandlingen av svulsten slik at det friske vevet får lavest mulig dose.

Ved å dele opp den totale stråledosen i små daglige doser forsterkes denne effekten og gir normalt vev tid til reparasjon mellom hver behandling.

Det er viktig å vite at pasienter som får strålebehandling ikke representerer noen strålefare og kan omgås voksne, barn og gravide som vanlig under hele behandlingsperioden.

Forberedelser før oppstart av strålebehandling

Disse forberedelsene gjøres på stråleterapiavdelingen hvor behandlingen foregår, sammen med behandlende lege, medisinsk fysiker og stråleterapeut.

Fiksering – For at strålene skal treffe på nøyaktig samme sted ved hver behandling, er det viktig å ligge helt i ro og i samme stilling. For å sikre dette brukes for eksempel puter, armstøtter og former, avhengig av hvilket område man ønsker å behandle. Når hode/ halsområdet skal bestråles, lages en maske tilpasset hver enkelt pasient, som brukes under planlegging og ved hver behandling.

CT-doseplan – Det er ofte nødvendig å bruke CT (computertomografi) til å planlegge strålebehandlingen. Det tas snittrøntgenbilder av den delen av kroppen som skal behandles. CT-bildene benyttes til å lage et individuelt tilpasset behandlingsopplegg (doseplan). Dette krever nøye utregninger og kan derfor ta noe tid.

Simulator – Når alle nødvendige undersøkelser og forberedelser er gjort, kommer noen pasienter til simulator. Her stilles strålefeltene inn og tegnes på hud eller maske med en spesialtusj. Det er også vanlig å tatovere små punkter i huden. Disse strekene og tatoveringspunktene brukes til å sikre at behandlingen blir gitt på nøyaktig samme område ved hver behandling.

Tannlege – Alle pasienter som mottar strålebehandling mot hode/hals området skal til tannlege før oppstart av behandlingen. Strålebehandling reduserer spyttproduksjonen, noe som kan gi skade på tennene og nødvendig tannbehandling må derfor gjøres i forkant. Ved eventuell tanntrekking skal det gå 14 dager før strålebehandlingen starter.

Slik utføres strålebehandlingen

Behandlingsmaskinen står i et rom som er skjermet fra omgivelsene med stråletette vegger. Behandlingen overvåkes av datamaskiner som kontrollerer at behandlingen blir gitt etter planen som er laget.

Pasienten må være alene i behandlingsrommet under selve behandlingen. Personalet følger med på pasienten på en skjerm. Via et høyttalersystem kan man snakke med personalet. Behandlingen tar bare noen få minutter hver dag. Som regel merker man ikke noe mens strålingen gis. Det blir tatt bildekontroller på behandlingsapparatet underveis i behandlingen. Dette er for å sikre at behandlingen gis på rett sted.

Å slutte å røyke før behandlingen starter øker sjansene for god effekt av kirurgi, strålebehandling og cellegift.

Hvor ofte blir behandlingen gitt?

Antall behandlinger kan variere, alt etter hvilket behandlingsopplegg og dose som er bestemt av lege. Det vanligste å gi behandling fem dager i uken, med pause i helgene.

Om det er helbredende eller lindrende behandling er av betydning for dose per behandling og antall behandlinger. Andre faktorer som avgjør hvor ofte behandling skal gis kan være diagnose, alder og allmenntilstand.

Forskjellige typer strålebehandling

Protonterapi

Protonterapi, som er en form for strålebehandling, er et etablert behandlingstilbud i mange land. Denne behandlingen er foreløpig ikke tilgjengelig i Norge, men i 2018 ble det vedtatt at det skal etableres to protonsentre, ett ved Oslo universitetssykehus og ett ved Haukeland universitetssykehus. De forventes å stå klare i 2023/24.

Protoner er ladede kjernepartikler som kan benyttes i strålebehandling, og som har samme effekt på celler som vanlig strålebehandling. Protoner gir imidlertid en mer avgrenset doseavsetning enn vanlig stråleterapi.

Protonterapi gir dermed lavere stråledoser til omliggende friskt vev og mulighet for å redusere bivirkninger som følge av strålebehandling. Samtidig kan strålebehandling med protoner gi høyere stråledoser til svulstvev enn det som er mulig å oppnå med tradisjonell strålebehandling.

Behandlingen er i første rekke aktuell hos pasienter hvor det ikke lar seg gjøre å tilføre tilstrekkelig store doser til svulsten med tradisjonell stråleterapi uten betydelig risiko for bivirkninger, eller hvor de stråledoser som gis i dag fører til betydelig grad av bivirkninger. 44 norske pasienter ble sendt til utlandet for protonstråling i 2018. Flere av disse er barn og unge.

Det er behandlende lege som kan svare på hvem denne behandlingen er aktuell for. Utenlandskontoret i helseregionen pasienten tilhører kan også svare på spørsmål.

Bivirkninger ved strålebehandling

Strålebehandling påvirker ikke bare kreftcellene, men også kroppens friske celler og dette kan gi bivirkninger. Vanlige akutte bivirkninger i forbindelse med behandling er irritasjon i hud og slimhinner i det bestrålte området, kvalme og diaré ved behandling i bekkenområdet og trøtthet.

Sår og irritert hud

Rødme og sårhet i huden i strålefeltet er en vanlig bivirkning som kommer gradvis under selve behandlingen og som kan vedvare og/eller øke 2-3 uker etter avsluttet behandling. Det er derfor viktig med godt og skånsomt stell av huden under behandling og de 4-6 første ukene etter avsluttet behandling for å unngå åpne sår og unødvendig forverring av sårheten.

Daglig vask av huden i strålefeltet anbefales og man kan dusje og vaske seg som vanlig, men for å irritere huden minst mulig kan det være lurt å tenke på følgende:

• Bruk lunkent vann da veldig varmt vann tørker ut huden ytterligere.
• Bruk lavt trykk på dusjen. Ikke skrubbe eller gni.
• Bruk uparfymert såpe med nøytral ph-verdi hvis det er ønskelig å bruke såpe. Hvis strålefeltet er mot hodet brukes en mild sjampo.
• Klapp huden tørr eller lufttørk.
• Unngå deodorant dersom armhulen er med i strålefeltet.

Stråleterapeuten vil også kunne gi god informasjon om hvordan man best kan ta vare på huden under behandlingen.

Kvalme, oppkast og dårlig matlyst

Bivirkninger som kvalme, oppkast, dårlig matlyst, diaré, mage-/luftsmerter, og tørre slimhinner er vanlig hvis man får behandling mot for eksempel mage, tarm eller bekken og hode eller hals. Det er individuelt hvor uttalt bivirkningene vil bli.

Håravfall

Strålebehandling mot hår og skjegg fører til hår- og skjeggavfall. Det kan oppstå varig skade på hårsekkene på grunn av høye stråledoser, slik at hår og skjegg ikke vokser ut igjen i det området som er bestrålt.

Trøtthet

Strålebehandlingen kan føre til at du føler deg mer trøtt og slapp. Behandlingene er en fysisk påkjenning. Stress og en utrygg livssituasjon kan også føre til at man er mer sliten enn vanlig.

Nedsatt matlyst, kvalme, diaré og smerter øker tretthetsfølelsen. Man bør hvile minimum en halv til én time i løpet av dagen. Frisk luft er bra. En spasertur hver dag kan gjøre godt, og den behøver ikke å være så lang.

Tørre slimhinner i skjeden

Under strålebehandling mot nedre del av bekkenet/maveregionen, blir ofte slimhinnene i skjeden tynnere og tørrere og det kan oppstå mindre blødninger ved vaginalt samleie. Dette er ufarlig og normalt.

Det kan også blø litt om man bruker dilator som er en stav laget av plast eller silikon. Etter stråling mot bekkenområde kan man begynne å bruke en vaginal dilator rundt to uker etter avsluttet strålebehandling. Dilatoren er kostnadsfri og lege søker NAV om refusjon. Dilator brukes vanligvis omtrent tre ganger i uken.

Potensproblemer

Menn som får bestrålt prostata, tarm, testikler eller urinveier kan foruten sårhet også få potensproblemer, forbigående eller varige. Ved flere sykehus kan man få tilbud om en samtale med sexolog. Snakk med sykepleier eller stråleterapeut om dette.

 

Strålebehandling kan virke inn på beinmargen som produserer blodceller, hvis denne ligger i eller ved behandlingsområdet. Det tas derfor vanligvis blodprøver en gang per uke. Det er ikke uvanlig at blodprosenten synker og immunforsvaret svekkes. Legen vil vurdere om en eventuell blodoverføring er nødvendig.

 

Viktig å vite om sepsis (blodforgiftning)

Kreftpasienter kan være utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene og vite hva man skal gjøre ved mistanke om sepsis.

 

Livet under og etter behandling

Det er individuelt hvordan man opplever hverdagen under og etter strålebehandling. Det er forskjellig hvordan man tolererer behandlingen og hvilke bivirkninger som oppstår (avhengig av dose og område som blir bestrålt). Hva slags form man var i forut for behandlingen har også betydning.

Drikk mye væske

Alle pasienter som får strålebehandling bør drikke rikelig med væske, en- to liter daglig avhengig av kroppsvekten.

Unngå å røyke

Strålene er avhengig av surstoff for å virke effektivt. Røyking vil føre til at svulsten får mindre surstoff og vil dermed redusere effekten av behandlingen. Det er derfor viktig at du unngår å røyke i de ukene du får stråling.

Bruk klær til å beskytte deg mot sol

Hvis du er ute i sola bør det bestrålte området tildekkes. Klær er bra som beskyttelse. Lyse farger slipper gjennom mer stråler enn mørke farger, så jo mer fargerike og tettvevde klær, desto bedre beskytter de. Klærnes evne til å beskytte halveres når de er våte.

Unngå sol og solfaktor i strålefeltet i behandlingsperioden

Huden i strålefeltet vil alltid være sårbar og kan lettere bli brent. I minst ett år etter avsluttet strålebehandling bør du unngå å få sol direkte på området som er bestrålt. Hvis noe av det bestrålte området ikke kan skjermes for solen, bruk høy solfaktor (faktor 25 eller høyere). Ved sterk soleksponering bør solkrem også brukes under klærne.

Unngå badekar og svømmehall

Bruk av badekar og svømmehall frarådes under behandlingsperioden og så lenge det er reaksjon i huden. Vann fra badekar blir raskt forurenset. Klor kan irritere og tørke ut huden. Smøring med uparfymert fuktighetskrem kan redusere tørrhet og kløe. Huden skal være ren og tørr før behandlingen.

Beskytt hudløse områder

Der det eventuelt blir hudløse områder skal det ikke smøres med krem, da det kan irritere ytterligere.

Bruk fet krem mot tørr hud

Hvis det er tydelig at huden er tørr, bør det være mer fettinnhold i kremen. Følg anbefalinger gitt av personalet på stråleterapiavdelingen.

Ikke bruk klær som gnisser

Klær av bomull eller silke anbefales for å redusere irritasjon i huden. Gnissing kan øke sårhet i strålefeltet. Unngå bruk av tape/plaster i strålefeltet da det kan irritere og rive med hud så det blir sår.

Bruk barbermaskin ved barbering

Er det behov for barbering i strålefeltet skal det brukes barbermaskin, ikke barberhøvel.

Seksuallivet

Dersom du er seksuelt aktiv, kan du gjenoppta seksuallivet når det føles naturlig for deg. Det er ikke uvanlig at en under behandling kan ha nedsatt seksuell lyst. Det betyr ikke at det vil vedvare etter avsluttet behandling.