Generalisert angstlidelse
Generalisert angstlidelse (GAD) gjør at du bekymrer deg så mye at det går ut over hverdagen din. Bekymringene er ofte diffuse og kan handle om mange ulike ting. Det finnes god behandling.
Hva er generalisert angstlidelse?
Generalisert angstlidelse kjennetegnes av vedvarende og overdreven bekymring, uro og følelse av angst, uten at dette er knyttet til bestemte situasjoner. Bekymringene kan handle om det meste. Angsten tar mye plass og krever så mye energi at det påvirker hverdagen din. Mange med angst unngår situasjoner de vet kan gi mer angst. Det kan forsterke angsten på sikt.
Symptomer på generalisert angstlidelse
Det viktigste symptomet på generalisert angstlidelse er langvarig og sterk bekymring som er vanskelig å kontrollere. Bekymringene går ofte ut over hvordan du fungerer i hverdagen.
Vanlige kjennetegn:
- Du bekymrer deg mye hver dag, over minst seks måneder.
- Du klarer ikke stoppe eller begrense bekymringene.
- Bekymringene gjelder mange ting samtidig.
Fordi du bruker så mye energi og krefter på bekymringer, er det vanlig å få flere plager. Vanlige plager er
- problemer med hukommelse
- å føle seg sliten eller utmattet
- nervøsitet
- søvnvansker
- fysiske smerter som hodepine og muskelsmerter
Fysiske symptomer ved angst
Angst kan føre til ulike fysiske symptomer fordi kroppen aktiverer sin naturlige stressrespons. Denne reaksjonen er i utgangspunktet laget for å beskytte oss mot fare, men ved angst blir den utløst uten reell fare. Mange med angstlidelser blir redde for disse kroppslige reaksjonene, enten fordi de føles farlige, eller fordi de i seg selv utløser enda mer angst. Selv om symptomene kan være intense og ubehagelige, er de ikke farlige. Vanlige fysiske symptomer er
- kalde eller klamme hender
- svetting
- tørr munn
- hjertebank
- svimmelhet
- kvalme
- magesmerter eller diaré
- hodepine
- tung pust eller tungpustethet
- prikking og nummenhet
- skjelving
- muskelspenninger
Årsaker til generalisert angstlidelse
Det kan være flere årsaker til at noen utvikler generalisert angstlidelse. Arv, personlighet og belastninger over tid kan spille inn. Mange med generalisert angstlidelse har en eller flere psykiske lidelser. Vanligst er andre angstlidelser og depresjon.
Når bør du oppsøke hjelp?
Vurder å kontakte fastlegen hvis angsten er så sterk at det påvirker hverdagen din og har vart over seks måneder. Fastlegen kan hjelpe deg og eventuelt henvise deg til behandling.
Du som er ung
Er du ung kan du snakke med helsesykepleier på skolen eller ta kontakt med helsestasjon for ungdom (HFU).
Behandling av generalisert angstlidelse
Diagnosen blir vanligvis stilt av fastlegen, psykiater eller psykolog. De fleste med generalisert angstlidelse har god nytte av behandling.
Samtaleterapi har god dokumentert effekt ved angst. Mange får hjelp av kognitiv atferdsterapi. Her lærer du å bli mer bevisst på negative tankemønstre og øver på nye måter å håndtere angsten på. Det er viktig å være tålmodig og å gjennomføre behandlingen du får.
Mange med angst unngår situasjoner som vekker frykt. Terapi kan hjelpe deg med å bryte med unngåelsestaktikker slik at angsten får mindre makt over hverdagen din.
Noen kan ha nytte av eBehandling, som er veiledet behandling på nett basert på kognitiv atferdsterapi. Innholdet i eBehandling er derfor mye av det samme som du får ved annen tradisjonell behandling ansikt til ansikt. Forskning viser at denne behandlingen for mange har like god nytte som behandling hos psykolog.
Hvis andre tiltak ikke har ønsket effekt, kan medisiner brukes i behandling av angst. Noen antidepressiva kan brukes ved angstlidelse. Merk at det tar litt tid før medisinene virker, og også at du må snakke med legen din om du ønsker å slutte.
Benzodiazepiner anbefales ikke som anbefaling av angstlidelser.
Hva kan du gjøre selv hvis du har generalisert angstlidelse?
Du kan gjøre mye selv for å dempe angsten, både i situasjoner du har angst og over tid. Går du eller har gått i terapi kan øve på teknikkene du har lært der.
Dette kan også hjelpe:
- Fysisk aktivitet og trening
- Avspenning og meditasjon
- Gode søvnvaner
- Å være forsiktig med alkohol og koffein
Ventetider for behandling
Under finner du informasjon om forventet ventetid for behandling i spesialisthelsetjenesten.
Prognose
Med riktig behandling blir de fleste mye bedre eller helt bra.
Mental helse
116 123Mental helses telefon- og nettjeneste er for alle som trenger noen å snakke eller skrive med.
Døgnåpen tjeneste.
Angsttelefonen
21 95 21 00Angstforeningens telefon- og chattetjeneste er for alle som sliter med angst, samt for pårørende. Angsttelefonen tilbyr støtte, veiledning og et lyttende øre. Alle som besvarer telefonen og chatten har kjent på angst selv.
Helsedirektoratet. FinnKode – ICD-10. [hentet 13.04.2026]. Tilgjengelig fra: https://finnkode.helsedirektoratet.no
Helsedirektoratet. Angst og depresjon. [hentet 13.04.2026]. Tiilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/forebygging-diagnose-og-behandling/psykisk-helse-rus-og-avhengighet/angst-og-depresjon
National Institute for Health and Care Excellence, 2020. Recommendations. Generalised anxiety disorder and panic disorder in adults: management. [hentet 13.04.2026]. Tilgjengelig fra: https://www.nice.org.uk/guidance/cg113/chapter/Recommendations
World Health Organization (WHO), 2025. Anxiety disorders.[hentet 13.04.2026]. Tilgjengelig fra: https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/anxiety-disorders
Psykologforeningen. Angst og angstlidelser. [hentet 16.04.2026] Tilgjengelig fra: https://www.psykologforeningen.no/fag-og-politikk/psykisk-helse/psykiske-lidelser/angst-og-angstlidelser