Schizofreni

Å ha schizofreni betyr at du i perioder har vrangforestillinger eller hallusinerer. Du kan miste kontakten med virkeligheten. Tilstanden kan være skremmende og vanskelig å leve med.

Bilde av en mann

Hva er schizofreni?

Schizofreni er vanligvis en langvarig psykisk lidelse. Sykdommen påvirker både tanker, følelser og måten du opplever verden på. Du kan i perioder oppleve at det er vanskelig å skille mellom hva som er virkelig og hva som er innbilning. Tilstanden kan være skremmende og vanskelig å leve med. Legemidler kan dempe symptomer og forebygge tilbakefall av psykoser.

Vi vet ikke hva som utløser schizofreni, men sykdommen skyldes trolig en kombinasjon av arvelig sårbarhet og ytre påkjenninger. Ytre påkjenninger kan være:

  • mye stress

  • bruk av rusmidler som cannabis, eller mye alkohol

  • sosial isolasjon

  • manglende nettverk

Symptomer på schizofreni

Typiske symptomer på schizofreni er vrangforestillinger, hallusinasjoner og tankeforstyrrelser. På fagspråket omtales disse symptomene som «positive» symptomer.

Vrangforestillinger

Under en psykotisk episode kan du ha oppfatninger som ikke stemmer overens med virkeligheten (vrangforestillinger). Du kan for eksempel tro at noen forsøker å forgifte deg, eller kontrollerer tankene dine. For at en feilaktig oppfatning skal bedømmes som en vrangforestilling, må den representere en nokså fast overbevisning som ikke lar seg korrigere.

Hallusinasjoner

Du kan også oppleve ting som ikke er reelle (hallusinasjoner). Du kan høre stemmer inne i hodet, eller lukte, se og føle ting som ikke er der. Slike opplevelser kan være veldig stressende. Du kan synes det er vanskelig å tro at erfaringene dine er del av en sykdom. Du føler kanskje at det ikke er noe galt med deg, men legen eller terapeuten din kan fortelle deg når du er syk.

Tankeforstyrrelser kan blant annet kjennetegnes av taleflom, som er vanskelig for andre å følge.

«Negative» perioder

Sykdommen kjennetegnes også av «negative» symptomer. I denne perioden kan du føle deg følelsesmessig flat, likegyldig, gledesløs, mangle ansiktsmimikk og streve med konsentrasjonen. Disse symptomene kan vedvare over lang tid.

Sykdommen kan også gjøre det vanskelig å tenke på en organisert måte og huske ting. Du kan ha vansker med å konsentrere deg når du leser eller skriver. Det du sier kan være utydelig og vanskelig for andre å følge. Du kan opptre veldig kaotisk og ha vansker med å ta vare på deg selv.

Schizofreni oppstår som oftest i alderen 16 til 35 år. Du kan få symptomene gradvis, over en periode på uker eller måneder, eller det kan oppstå akutt. Vanligvis vil man få gjentatte episoder med forverring av sykdommen. Dette kan utløses av forskjellige typer stress i livet. Periodevis kan du være fri for symptomer, i andre perioder kan du ha plagsomme symptomer som er mer vedvarende.

Viktig å søke hjelp

Symptomene på schizofreni kan gjøre livet vanskelig. Du kan erfare at hverdagslige oppgaver krever mye mer innsats enn tidligere. Det er vanlig å føle seg engstelig eller sint. Noen får tanker om døden eller selvmord. Dessverre har mennesker med schizofreni langt høyere risiko for å begå selvmord enn andre. Derfor er det så viktig å søke hjelp hos fastlegen eller terapeuten din i dårlige perioder.

Hvor kan jeg få mer hjelp?

​Organisasjonen Mental Helse kan hjelpe deg mer hvis du lurer på noe.

Mental Helse har også en 24-timers hjelpetelefon: 116 123.

Risikofaktorer

Vi vet ikke hva som utløser schizofreni, men sykdommen skyldes trolig en kombinasjon av arvelig sårbarhet og ytre påkjenninger. Ytre påkjenninger kan være:

  • mye stress

  • bruk av rusmidler som cannabis, eller mye alkohol

  • sosial isolasjon

  • manglende nettverk

Behandling

Som alle andre organer i kroppen kan også hjernen bli syk. Da er det viktig å få rask behandling. Behandlingen består ofte av en kombinasjon med legemidler og samtalebehandling. Et viktig mål er å forebygge forverringer. Et annet viktig mål er å fange opp forverringer slik at man kan intensivere behandlingen for å stoppe forverringen tidlig.

Behandling av schizofreni med legemidler (antipsykotika)

Legemidler (antipsykotika) kan bidra til at symptomene holdes under kontroll og forhindre tilbakefall.

Det finnes to grupper av antipsykotika:

  • Førstegenerasjons antipsykotika som klorpromazin, haloperidol og flupentixol.
  • Annengenerasjons antipsykotika som for eksempel olanzapin, risperidon og quetiapin.

De to gruppene virker omtrent like godt, men annengenerasjons antipsykotika er trolig best til å forhindre tilbakefall. Dersom du nylig har fått diagnosen schizofreni vil du trolig bli tilbudt et nyere antipsykotika først. Annengenerasjons antipsykotika samlet sett gir også mindre bivirkninger enn de tradisjonelle.

De fleste antipsykotika tas som tabletter, men noen kan tas som langtidsvirkende sprøyter (injeksjoner). Injeksjoner kan være nyttige hvis du synes det er vanskelig å huske å ta legemidler. Dersom du fortsetter å ta legemidler etter at symptomene er under kontroll, reduserer du risikoen for å få tilbakefall med psykose. De fleste må ta antipsykotika over lang tid.

Bivirkninger

Antipsykotika kan gi bivirkninger. Noen ganger er bivirkningene forbigående. Ved plagsomme langvarige bivirkninger kan du samarbeide med legen din om å endre behandlingen. Det kan ta tid å finne riktig legemiddel og dosering. Ved akutte psykoser gir man høyere dosering enn ved vedlikeholdsbehandling. Da blir man midlertidig trøtt og utslått av behandlingen, men det er helt nødvendig for å dempe psykosen.

Vanlige bivirkninger for antipsykotika er:

  • tørr munn

  • forstoppelse

  • vektøkning

Omlag en av fire personer som tar olanzapin går opp i vekt. Aripiprazol og ziprasidon gir mindre risiko for vektøkning enn mange andre antipsykotika.

Nyere antipsykotika kan også gi:

  • høyt kolesterol

  • lavt blodtrykk (som kan forårsake svimmelhet)

  • nedsatt seksuell lyst (mest sannsynlig med risperidon)

De kan også gi litt økt risiko for å få diabetes II.

Bevegelsesforstyrrelser

Den største ulempen med førstegenerasjons antipsykotika er problemer med å koordinere fysiske bevegelser. Du kan oppleve uvanlige bevegelser, muskelstivhet og/eller rykninger, men dette avhenger ofte av dosen.

Du kan også oppleve indre uro og skjelvinger. Disse problemene kalles bevegelsesforstyrrelser. 20 av 100 personer som tar tradisjonelle antipsykotika får bevegelsesforstyrrelser. Bevegelsesforstyrrelsene kan dempes ved å legge til et annet legemiddel av typen antikolinergika.

Klozapin

Et nyere antipsykotisk middel som kalles klozapin brukes noen ganger når andre midler ikke har virket. Legemiddelet virker bra for de fleste, men i sjeldne tilfeller kan klozapin skade de hvite blodlegemene. Hvite blodlegemer er en viktig del av immunforsvaret, og hjelper deg med å bekjempe infeksjoner. Derfor må du ta regelmessige blodprøver når du tar klozapin. Dersom du får treg mage, bør du si ifra til legen. Noen ganger må man endre medisineringen.

Andre legemidler

Det finnes legemidler som har effekt på «negative symptomer», som for eksempel noen antidepressiva.

  • Legemidler som virker stemningsstabiliserende kan hjelpe mot humørsvingninger og impulsiv oppførsel. Valproat kan ikke brukes dersom du planlegger å bli gravid.
  • Anksiolytika brukes noen ganger i behandlingen mot angst, og er en fellesbetegnelse for legemidler som har effekt på denne lidelsen.
  • Mange personer med diagnosen schizofreni behandles ofte med antidepressiva mot depresjon.

Behandlingsteam

Hvis du har fått diagnosen schizofreni, bør du lage en individuell plan sammen med et behandlingsteam. Et behandlingsteam består av helsearbeidere med spesialkompetanse om psykiske lidelser. Sammen med deg vil de bestemme hva slags pleie og oppfølging du trenger.

Den individuelle planen kan inneholde en beskrivelse av hvor ofte du trenger oppfølging, og hvem du skal kontakte dersom du kjenner at symptomene kommer tilbake. Hvis du ikke allerede har en individuell plan bør du spørre legen din om dere kan lage en. På den måten vil du vite hva slags oppfølging du kan forvente deg.

Behandling av schizofreni med samtaleterapi

Når tilstanden har stabilisert seg kan samtalebehandling (psykoterapi) bidra til å forhindre tilbakefall, men de fleste vil fortsatt være nødt til å ta antipsykotika.

Forskning viser at familieterapi kan forebygge tilbakefall opptil fire år frem i tid. I familieterapi vil du og familien din treffe en terapeut jevnlig. Her vil dere blant annet lære mer om schizofreni og hvordan dere kan løse problemer på en god måte.

Opplæringsprogram

Opplæring om sykdommen fra fagpersonell (psykoedukativ metode) kan hjelpe deg å holde deg frisk. Du kan delta i et opplæringsprogram, enten på egen hånd eller sammen med andre. Her vil du lære mer om schizofreni og hvordan du best kan mestre tilstanden. Du vil blant annet lære hvordan du selv kan oppdage tegn på tilbakefall og hvordan du kan håndtere dette best mulig.

Vanligvis består opplæringsprogrammet av ti møter. Forskning viser at personer som deltar i slike programmer har lavere risiko for tilbakefall og mindre risiko for å måtte innlegges på sykehus i løpet av de neste fem årene. Spør legen din om det finnes slike schizofrenikurs i ditt nærområde.

Kognitiv terapi/sosial ferdighetstrening

Andre typer samtalebehandling, som kognitiv terapi og sosial ferdighetstrening, kan også ha effekt.

  • Kognitiv terapi hjelper deg med å finne måter å mestre schizofrenisymptomer på.
  • Sosial ferdighetstrening lærer deg måter å komme overens med andre mennesker på. Mange blir sosialt isolert på grunn av sykdommen, og da kan ferdighetstrening være til god nytte.

God fysisk helse

I dårlige perioder er det vanskelig å opprettholde en sunn livsstil. Derfor er det viktig å fokusere på å leve sunt når man er i en stabil fase. Du kan få hjelp til å slutte å røyke hvis du bruker tobakk. Jevnlig mosjon er sunt for både kropp og sinn, og noen har glede av å møte andre når man trener. Noen benytter seg av tilbud man finner på «Aktiv på dagtid».

Prøv å spise regelmessig og sunt. Da er det lettere å kontrollere vekten.

Prognose

Dersom du har fått diagnosen schizofreni er det lett å bekymre seg. Men det er viktig å huske at selv om schizofreni kan ha stor innvirkning på livet ditt, er alle forskjellige. Noen har lange perioder der de er symptomfrie eller bare har få symptomer. Andre igjen trenger mer tid på sykehus, og har lange sykdomsperioder.

Ved schizofreni viser studier at om lag 25 av 100 har én sykdomsepisode, mens 25 av 100 får et kronisk, livslangt forløp. De resterende 50 av 100 har et forløp mellom disse to ytterpunktene.

Noen ganger kan folks oppfatning av schizofreni gjøre livet vanskeligere enn det trenger å være. Det finnes noen mennesker som er usikre og redde for at personer med schizofreni kan være farlige. Selv om noen kan handle på en voldelig måte når de er i psykose, er dette svært sjelden.

Det viktigste du kan gjøre for å skape et så bra liv som mulig, er å følge den behandlingen du er blitt enig om med legen din om.

NAV og kommunen vil også være viktige samarbeidspartnere når det gjelder tilpasset arbeidsplass, bolig og oppfølging fra psykiatrisk sykepleier.

Mental helse

116 123

Mental helses telefon- og nettjeneste er for alle som trenger noen å snakke eller skrive med.

Døgnåpen tjeneste.

Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse

22 49 19 22

Hverdager kl. 10:00 - 15:00

Tirsdag kl. 10:00 - 19:00

Rådgivningstelefon for pårørende.

Innholdet er levert av Helsebiblioteket/BMJ

Sist oppdatert torsdag 22. desember 2022