Pyridoksinavhengig epilepsi (PDE)

Hva er pyridoksinavhengig epilepsi (PDE)?

Pyridoksinavhengig epilepsi forkortes gjerne til PDE. Epilepsien behandles med vitamin B6 (også kalt pyridoksin) Den kalles også vitamin B6-responsiv epilepsi.

Mellom 1 av 65 000 og 1 av 250 000 levendefødte barn har diagnosen.

Symptomer på Pyridoksinavhengig epilepsi (PDE)

De fleste med PDE får sitt første anfall i nyfødtperioden, men anfallene kan også starte før fødselen, i spedbarnsalder, tidlig barnealder eller helt frem til slutten av tenårene. Enkelte får de første anfallene i forbindelse med feber. Noen har også andre typer ufrivillige bevegelser som ikke er epileptiske. Dette kan væregrimasering og unormale øyebevegelser.

Personer med PDE kan ha både fokale og generaliserte anfall. Les mer om forskjellige anfallstyper ved epliepsi under. 

Mange har langvarige anfall og gjentatte tilfeller med vedvarende epileptiske anfall (kalt status epileptikus). For noen er de langvarige anfallene svært alvorlige og kan resultere i koma.

Omkring 75% av de som har PDE får ulik grad av utviklingshemming. Språkvansker er vanlig. Det er også rapportert om tilleggsdiagnoser som ADHD, autistiske trekk, angst og depresjon. En del sliter med søvn- og/eller ernæringsvansker.

Årsaker

PDE kan ha flere genetiske årsaker. Den vanligste er mutasjoner i genet ALDH7A1. Barnet arver en sykdomsfremkallende mutasjon fra hver av foreldrene, som begge er friske bærere (Dette kalles autosomal recessiv arvegang).

Genet ALDH7A1 koder for enzymet α-AASADH (antiquitin, alpha-aminoadipic semialdehyd dehydrogenase). Enzymet har mange funksjoner, men er særlig delaktig i omsetningen av aminosyren lysin. Enzymdefekten fører til opphopning av skadelige stoffskifteprodukter i kroppens celler.

Utredning og diagnose

Om barnet ditt har epilepsi med ukjent årsak, vil legene vurdere om det kan dreie seg om diagnosen PDE. Dette gjelder særlig ved

• tidlig debuterende anfall
• mangelfull respons på epilepsimedisiner

Diagnosen stilles på bakgrunn av en eller flere metoder:

• genetisk testing
• måling av metabolitter (stoffskifteprodukter) i blod og urin
• god effekt av pyridoksinbehandling på epileptiske anfall (med tiden brukes denne metoden i mindre grad)

Det er utarbeidet internasjonale retningslinjer for utredning, diagnostisering og behandling av PDE (onlinelibrary.wiley.com). 

Universitetssykehusene tilbyr genetisk veiledning til personer med PDE og deres familier.

Behandling

Effektiv behandling av epileptiske anfall ved PDE krever livslang oppfølging med tilskudd av pyridoksin eller pyridoksalfosfat. For best mulig prognose, bør behandlingen starte så tidlig som mulig. Vanligvis er det rask effekt av behandlingen, men noen ganger kan det ta flere dager før man ser bedring.

Ved status epileptikus gis pyridoksin intravenøst, under nøye overvåking av respirasjon- og hjerterytme.

Langvarig bruk av pyridoksin i høye doser kan gi bivirkninger i form av perifer nevropati (skader på nervene lengst ute i kroppen) særlig ved høy dosering. Dette kan føre til nedsatt følsomhet, ubehagelige sensasjoner i føtter og hender og ustøhet.  

Ved mutasjon i genet ALDH7A1 anbefales diettbehandling i form av redusert inntak av lysin (en aminosyre) og tilskudd av arginin. Det anbefales å gi spebarn brystmelk, siden det inneholder mindre lysin enn melkeerstatninger. 

Prognose

Med pyridoksinbehandling oppnår de fleste med PDE full anfallskontroll.
Riktig behandling vil påvirke prognosen positivt, og det er et håp om at den psykomotoriske utviklingen kan bli bedre hvis behandling settes i gang raskt og ved ALDH7A1-mutasjon inkluderer både lysinredusert kost, pyridoksin og arginin.

Det er behov for mer kunnskap om prognose ved PDE og hvordan sykdommen arter seg i voksen alder.

Å leve med

Hva slags medisinsk oppfølging som blir gitt avhenger av sykdomsbildet. For mange vil ansvarsgruppe og individuell plan (IP) være gode verktøy for organisering av nettverket rundt den enkelte og som et grunnlag for samarbeid.

Samarbeid med kommunal pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) er viktig for å tilrettelegge barnehage og skolegang best mulig.

Nettverk og ressurser

I 2024 ble Norsk forening for PDE stiftet.

Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, enhet hjernesykdommer (oslo-universitetssykehus.no) kan formidle kontakt med en likeperson med liknende diagnose. 

Epilepsiforbundet Sjeldne (epilepsi.no) er et nettverk for sjeldne epilepsidiagnoser og sjelden epilepsi.