Besvimelse – synkope

Oppsummering

​​​​​​​​​​​Når du besvimer, er det fordi blodtrykket blir så lavt at hjernen ikke får nok blod til å fungere normalt. 

Symptomer

Bevissthetstap fører som regel til at du faller sammen. Mens du er besvimt er du oftest helt livløs og blek. Det kan være små rykninger i armer og ben. Store og kraftige kramper, tungebitt og ufrivillig vannlating er uvanlig, og taler mer for at det ikke er en besvimelse, men epilepsi.

Symptomer som varierer ut fra årsak

Symptomene varierer ut fra årsaken til at du mistet bevisstheten. Det er viktig at den som observerer at noen besvimer, legger merke til hvordan besvimelsen skjer. Gode opplysninger om dette kan være til stor hjelp i utredningen.

Hvis du besvimer grunnet en lengre pause i hjerterytmen, faller du ofte helt brått sammen, og du føler deg som regel helt fin like etterpå.

Hvis årsaken er for rask hjerterytme, kan du av og til merke hjertebank like før du besvimer.

Hvis besvimelsen skyldes reflekssynkope, er det vanlig med kvalme, svette og uvelhetsfølelse både før eller etter.

Hvis årsaken til at du besvimer er for kraftig medikamentvirkning, kommer den vanligvis i forbindelse med at du reiser deg for brått opp. Da vil du føle deg uvel rett før du besvimer.

Det er vanlig å være litt «utenfor» de første minuttene etter besvimelsen, men mange minutters uklarhet eller forvirring er uvanlig.

Risikofaktorer og forebygging

​Det kan være mange grunner til at du besvimer. Noen årsaker har med hjertet å gjøre, andre ikke.

De mest alvorlige hjerteårsakene er:

• lengre pauser i hjerterytmen
• veldig rask hjerterytme 
• alvorlige feil med hjerteklaffer

For kraftig effekt av blodtrykksmidler eller hjertesviktmedisiner er en relativt vanlig årsak hos eldre. 

Hos yngre mennesker er feilen oftest et problem med reguleringssystemene som styrer puls og blodtrykk (reflekssynkope). Denne feilfunksjonen er ufarlig, så lenge ikke besvimelsene i seg selv fører til skader eller du besvimer svært ofte. Det finnes mange andre, mer sjeldne, årsaker til besvimelse. Det er svært sjelden hjerneslag gir besvimelse.  

​Epilepsi er en annen viktig årsak til bevissthetstap, men et epileptisk anfall er ikke det samme som besvimelse. Legen skiller som regel de to diagnosene ganske enkelt ved sykehistorien. ​​

Du finner informasjon om epilepsi her.

Utredning og diagnose

En god beskrivelse av hvordan du selv opplevde besvimelsen (sykehistorien) er svært viktig. Det er også viktig å høre hvordan det så ut for de som sto rundt (komparentopplysninger). Dette gir som regel en god pekepinn om årsaken og styrer utredningen videre. Ofte er alle undersøkelser i etterkant normale. Tilfeller av plutselig, uventet død i nær familie er en viktig opplysning.

Viktige undersøkelser er EKG og ekkokardiografi («ekko», ultralyd av hjertet). Genetisk undersøkelse kan være aktuelt ved mistanke om enkelte sykdommer.

Henvisning til nevrolog kan også være aktuelt.

Ved hjertesykdom

Hvis legen tror det kan dreie seg om hjertesykdom, forfølger man det sporet med andre undersøkelser som arbeids-EKG, døgnregistrering av hjerterytmen (24-timers-EKG, «Holter», «båndspiller») eller EKG-registering over lengre tid (R-test - over 7 døgn, Reveal - over ett år eller mer).

Hvis det er mistanke om alvorlig rytmeforstyrrelse som ved sykdommen ARVC (arytmogen høyre ventrikkel cardiomyopati), registrerer man høyoppløsnings-EKG for å lete etter senpotensialer.

Hvis du har besvimt og legene finner ut at du har betydelig skadet hjerte med dårlig pumpefunksjon, og det er mistanke om en alvorlig rytmeforstyrrelse, kan du bli lagt inn på sykehuset. Den vanligste behandlingen er hjertestarter.

Vippetest ved reflekssynkope

Dersom du er under 30-40 år og ekko-undersøkelsen viser et normalt hjerte, bør du undersøkes for reflekssynkope. Dette gjøres ved vippetest til 70 grader. Pulsen kan bli uforholdmessig høy (130-140 slag per minutt) før det kommer et brått fall i puls og blodtrykk.

Under slike undersøkelser har man også sett tilfeller av meget lav puls og pauser på opp til 13 sekunder mellom 2 hjerteslag. Noen pasienter med reflekssynkope har nytte av legemidler (betablokker), hos andre kan pacemakerbehandling være aktuelt.

Behandling

Det er svært mange årsaker til at man besvimer. Derfor er det vanskelig å si noe generelt om behandlingen.

• Besvimelse som skyldes hjertesykdom, behandles ved å behandle selve hjertesykdommen.
• Besvimelse som skyldes trang (aorta)hjerteklaff, kan behandles med operasjon.
• Besvimelse som skyldes pauser i hjerterytmen, behandles med pacemaker.
• Besvimelse som skyldes for kraftig medikamentvirkning, behandles ved å legge om medisineringen.

Prognose

Hvis du besvimer på grunn av hjertesykdom, vil forløpet avhenge av om hjertesykdommen kan behandles effektivt.

Hvis grunnen til at du besvimte var at hjertet ditt slo for langsomt i perioder, vil problemet i beste fall forsvinne helt når du får pacemaker. Også ved andre tilfeller hvor man besvimer på grunn av hjertesykdom kan problemet forsvinne helt, for eksempel etter hjerteoperasjon. Tilstanden kan også bli vesentlig bedre, for eksempel med god medisinering.

Hos yngre mennesker uten kjent eller mistenkt hjertesykdom er besvimelse stort sett ikke farlig. Mange får et forvarsel og kan sette seg ned. Tendensen til besvimelse kan komme og gå i perioder. Jo flere ganger man har besvimt og jo kortere det er siden sist, jo større er risikoen for en ny episode. Tilsvarende er risikoen for en ny episode lavere om det er lenge siden sist du besvimte. ​

Å leve med

Hvis undersøkelsene ikke tyder på alvorlig årsak til besvimelse, må du lære deg å leve best mulig med plagen.

Hvis du får forvarsler som uvelhet, svette eller krampefølelse, bør du sette eller legge deg ned og prøve å unngå situasjoner som tidligere har gjort at du har besvimt.

Hvis du har tendens til å besvime, bør du unngå situasjoner der det å miste bevisstheten kan ha alvorlige følger, for eksempel å klatre i høye stiger.

Vær oppmerksom på at hvis du besvimer uten at man finner en forklaring på det, er det ikke er lov å kjøre bil før du har vært anfallsfri i seks måneder (se Forskrift om førerkort vedlegg 1 Helsekrav §2 eller Førerkortveilederen kapittel 9.2).