Menstruasjon med store blødninger/menoragi

Kraftige menstruasjonsblødninger er sjelden tegn på alvorlig sykdom, men det kan være plagsomt. Det finnes flere behandlinger som kan hjelpe.

Oppsummering

Kraftige menstruasjonsblødninger (menoragi) kan føre til slapphet, jern- og blodmangel. Noen opplever også at det påvirker livskvaliteten, både sosialt og i arbeidslivet.

Symptombilde

Her er noen tegn som kan tyde på at du har unormalt store blødninger:

  • Du trenger ni eller flere tamponger eller bind på dagene med de kraftigste blødningene.
  • Du må bruke både tampong og bind for å unngå gjennomblødning.
  • Menstruasjonen varer mer enn seks dager.
  • Du må stå opp om natten for å skifte bind eller tampong.
  • Det kommer blodklumper.
  • Det kommer blod på sengetøyet selv om du bruker bind og tampong.
  • Du holder deg hjemme under menstruasjonen i frykt for uhell.
  • Du føler deg sliten, spesielt under menstruasjonen. Dette kan bety at du har jern- og blodmangel, også kalt jernmangelanemi. Anemi oppstår når kroppen ikke klarer å lage nok røde blodlegemer til å veie opp for tapet du får ved blødningene. Hvis du har anemi og jernmangel, kan du trenge tilskudd av jern. Det kan undersøkes med en blodprøve hos legen.

Menstruasjonsblødninger er ofte kraftigere i puberteten eller i overgangsalderen. Men noen har konstant store menstruasjonsblødninger. Er du i overgangsalderen og vet at menstruasjonen snart blir borte, kan du i samråd med lege se an situasjonen om du trenger behandling.

Årsaker

Hos mange kvinner finner man ingen spesiell årsak til kraftig menstruasjon. Likevel kan det være grunn til å sjekke seg hos legen, dersom blødningsmønsteret forandrer seg. Det være seg blødninger etter sex, mellomblødninger eller plutselig kraftigere blødninger under menstruasjonen.

Du bør fortelle legen om du har andre plager i tillegg, som for eksempel smerter, vekttap, vektøkning og slapphet.

Man kan ha unormal blødning tidlig i svangerskapet, og noen kan ha blødning i forbindelse med svangerskap utenfor livmoren. Da vil man normalt ha smerter og oppfylling på en side ved gynekologisk undersøkelse. Legen vil vurdere om det er grunn til å ta en graviditetstest.

Blodprøver kan avdekke hormonforstyrrelser og anemi. Ved behov kan man gjøre ultralydundersøkelser eller målrettede undersøkelser som vevsprøve eller livmorinspeksjon (hysteroskopi).

Eksempler på medisinske tilstander som kan forårsake kraftige menstruasjoner er:

  • Uregelmessig menstruasjon (dysfunksjonelle uterinblødninger): Uregelmessig menstruasjon er vanlig, særlig hos jenter i puberteten og kvinner i overgangsalderen. Det skyldes hormonsvingninger.
  • Muskelknuter i livmoren (myomer): Livmorknuter er vanlig hos kvinner fra 30-40 års alderen. De gir vanligvis ingen symptomer, men noen ganger gir de opphav til kraftige blødninger eller press mot blære eller endetarm. En ultralydundersøkelse kan fastslå om du har livmorknuter.
  • Spontanabort: De fleste spontanaborter skjer før det har gått 12 uker. Vanligvis gir det blødning med smerter og klumper, så de fleste skjønner selv at dette er en spontanabort. Hvis man er i tvil om man har abortert tidlig i svangerskapet, kan man måle HCG i blodet med to dagers mellomrom. Spontanabort med svært kraftig blødning kan føre til innleggelse på sykehus, men dette er sjelden. Ved blødning ut over tre dager bør man sjekke at aborten er komplett.
  • Livmorbetennelse (sjelden): Man kan få infeksjon inne i livmoren etter en fødsel, eller etter en spontanabort eller kirurgisk abort. Da blir man syk og får feber. Man kan i tillegg få underlivssmerter og blødninger. Ved mistanke om livmorbetennelse skal man søke legehjelp raskt.
  • Bekkeninfeksjon (sjelden): Bekkeninfeksjon er en annen infeksjon som vanligvis overføres gjennom sex. Det kan ramme både livmor, eggledere og eggstokker. Man føler seg syk og har underlivssmerter, unormal utflod og man kan også ha unormal blødning. Rask undersøkelse hos lege er nødvendig.
  • Andre sjeldne årsaker til kraftige blødninger kan være godartede svulster i slimhinnen (endometriepolypp) eller feil i levringsevnen i blodet. Sistnevnte kan være medfødt eller del av annen underliggende sykdom.

Dersom du får mellomblødninger og dype smerter eller blødninger i forbindelse med sex, er det viktig at du oppsøker lege. Disse symptomene kan av og til tyde på mer alvorlige sykdommer.

Dersom du har polycystisk ovariesyndrom (PCOS) kan du ha en ubalanse i hormonproduksjonen som påvirker menstruasjonene dine. Dette kan gi uregelmessige blødninger eller bortfall av menstruasjon.

Behandling

Det finnes flere gode behandlingsalternativer ved store menstruasjonsblødninger. I samarbeid med legen kan du finne ut hva som passer best for deg. Dersom én behandling ikke fungerer, kan du forsøke en annen.

  • P-piller inneholder to hormoner, både østrogen og progesteron. Ved vanlig bruk vil man få en svakere mens ved opphold av pillebruken en uke. Alternativt kan man bruke hormonpillene kontinuerlig for å hoppe over mensen. Noen får lette bivirkninger som kvalme, hodepine og ømhet i brystene. Alvorlige bivirkninger som blodpropp er heldigvis sjelden.
  • Minipiller og andre progesteronholdige piller brukes vanligvis ikke ved store menstruasjonsblødninger, men kan brukes hvis du har en svært kraftig eller langvarig blødning. Mulige bivirkninger er hodepine, brystømhet, tretthet og oppblåsthet.
  • Traneksamsyre er et legemiddel som kan redusere blødningene. Rundt 6 av 10 kvinner får mindre blødninger. Studier har vist bedre livskvalitet ved bruk av dette middelet, men legemiddelet kan gi bivirkninger. Rundt en tredjedel blir kvalme og får leggkramper av traneksamsyre. Legemiddelet øker faren for blodpropp, og skal ikke gis til kvinner som fra før har økt blodpropprisiko.
  • Såkalte ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs) kan være det beste valget hvis du har menstruasjonssmerter i tillegg. Eksempler på NSAIDs er ibuprofen, diklofenak og naproksen. Omtrent halvparten sier de får mindre blødninger, og 7 av 10 oppgir mindre smerter. NSAIDs øker produksjonen av magesyre og kan irritere slimhinnen i magen, og bør derfor tas sammen med mat.
  • En hormonspiral frigjør hormonet progesteron i livmoren. Hormonspiralen er et prevensjonsmiddel, men den reduserer også blødninger hos de fleste. Hos noen kvinner opphører den fullstendig etter omtrent tolv måneder, men kan bli midlertidig kraftigere de første månedene etter innsetting. Spiralen kan også gi uregelmessige blødninger og mellomblødninger. Andre bivirkninger kan være oppblåsthet og ømme bryster.

Kirurgisk behandling av menoragi

Kirurgisk behandling er sjelden hvis blødningene ikke er forårsaket av en bakenforliggende tilstand. Men ved svært kraftige blødninger der andre behandlinger ikke har hatt effekt, kan disse metodene være en løsning:

  • Fjerning av slimhinnen i livmoren (endometriereduksjon) er en operasjon der man fjerner slimhinnen i livmoren (utskrapning). Det kan redusere blødningene, og noen mister menstruasjonen helt. Rundt 2 av 10 kvinner må opereres på nytt fordi blødningene kommer tilbake. Operasjonen gjøres gjennom skjeden og livmorhalsen, og gir ingen arrdannelse. Det er usannsynlig at du kan bli gravid etter denne operasjonen, men du bør for sikkerhets skyld fortsette å bruke prevensjon.
  • Dersom du har livmorknuter, kan gynekologen utføre en myomektomi, det vil si en fjerning av knutene. Denne operasjonen kan utføres både gjennom buken og gjennom skjeden.

Menstruasjon med store blødninger/menoragi. Helsebiblioteket.no, 2023

Heavy periods (PDF). Originalbrosjyre fra BMJ Best Practice, 2023

Innholdet er levert av Helsebiblioteket/BMJ

Helsebiblioteket/BMJ . Menstruasjon med store blødninger/menoragi. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert tirsdag 8. august 2023 [hentet fredag 19. april 2024]. Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/sykdom/underliv/kraftige-menstruasjonsblodninger-menoragi/

Sist oppdatert tirsdag 8. august 2023