Hva fysisk aktivitet gjør med kroppen

Kroppen svarer umiddelbart

Når du er aktiv, skjer det ting i kroppen som du legger merke til med én gang, som for eksempel at du blir litt andpusten, får høyere puls og blir varmere. Om du øker aktivitetsnivået over tid, vil du merke at du får bedre kondisjon, klarer mer i hverdagen og blir sterkere.

Andre prosesser i kroppen merker du ikke når du er fysisk aktiv eller etter aktivitet. De prosessene er likevel viktige for at kroppen skal fungere og for at du skal holde deg frisk. Dette gjelder blant annet reguleringen av blodsukker og blodfettet eller senket blodtrykk.
Når du er i bevegelse, øker energiforbruket med én gang. Allerede ved å stå, sammenlignet med det å sitte, aktiviseres flere muskler og forbrenningen øker.

I timene etter at du har vært aktiv, og opp mot et døgn etter aktivitet, synker blodtrykket markant sammenlignet med vanlig blodtrykk i hvile. Forbrenningen holder seg også høyere i timene etter aktivitet. Den økte forbrenningen er avhengig av hvor hard aktiviteten har vært, og kan merkes det nærmeste døgnet etter aktivitet. Regelmessig fysisk aktivitet har også en positiv effekt på fordøyelsen.

Fysisk aktivitet har også umiddelbare positive effekter på hjernen, som blant annet medfører økt oppmerksomhet, positiv effekt på følelsesregulering, bedret hukommelse, problemløsning, planlegging og organisering av hverdagen. I tillegg kan fysisk aktivitet bidra til reduksjon av lettere grader av depresjon og angst, og forbedre søvnkvalitet.

Anbefalinger om fysisk aktivitet for voksne og eldre

Det er ikke nødvendig å trene hardt for å få bedre helse, all fysisk aktivitet teller. Her kan du se hvor mye aktivitet som er anbefalt for voksne og eldre og hva du kan gjøre for å nå målet.

Illustrasjon: iStockphoto

Mer overskudd og bedre livskvalitet

Økt utskilling av hormoner kan gi en beroligende effekt, både under og etter aktivitet. Dette gjelder spesielt fysisk aktivitet eller trening med høyere intensitet. Fysisk aktivitet gir overskudd i hverdagen og kan også ha positiv innvirkning på humør og livskvalitet, og redusere stress. Mange som er fysisk aktive sammen med andre, opplever at det sosiale også bidrar til økt trivsel og godt humør.

Utendørsaktiviteter fører til frisk luft og sollys. Utendørsaktivitet er vist å kunne redusere spenning, øke energinivået og ha positiv påvirkning på humøret.

Psykisk helse og fysisk aktivitet

Regelmessig fysisk aktivitet forbedrer den fysiske formen og gjør oss mer rustet til å mestre hverdagens krav og utfordringer.

Illustrasjon: Johnér / Corbis

Blant barn og unge er det vist at fysisk aktivitet har en positiv effekt på læring og konsentrasjon. Barn og unges evne til å planlegge og organisere hverdagen bedres.

Fysisk aktivitet forbygger sykdom

Regelmessig fysisk aktivitet fører til at livskvaliteten blir bedre på grunn av økt psykisk velvære og bedre generell fysisk helse. Regelmessig fysisk aktivitet styrker også immunsystemet på sikt. Hardere treningsøkter kan føre til at immunsystemet svekkes timene etter aktivitet, men immunforsvaret stabiliseres gjennom hvile.

I et livsløpsperspektiv viser norske beregninger at en fysisk aktiv trettiåring kan få fem år med økt livskvalitet uten sykdom og med økt velvære, samt tre år ekstra leveår, sammenlignet med fysisk inaktive. Jo mer fysisk aktiv, desto flere leveår.

Personer som er fysisk aktive har omtrent halvparten så stor risiko for å dø av hjerte-/karsykdommer som sine stillesittende jevnaldrende. Fysisk aktivitet fremmer helse, gir overskudd og er et viktig og veldokumentert virkemiddel i forebygging og behandling av over 30 ulike diagnoser og tilstander. Blant annet depresjon, høyt blodtrykk, diabetes type 2 og visse typer kreft.

Styrketrening vil øke muskelstyrken og kan forbedre beinhelsen blant annet gjennom å øke beinmineraltettheten i knoklene.

Styrketrening sammen med balansetrening bidrar til å forhindre fall og fallrelaterte skader, som er spesielt viktig når man blir eldre.

Forslag til enkle styrketreningsøvelser

Her finner du noen gode øvelser som styrker de ulike muskelgruppene. De passer for de fleste og kan gjøres i eget tempo.

Illustrasjon: Helsedirektoratet/Rebecca Ravneberg

Aktivitet som medisin og behandling