Hva gjør stillesitting med kroppen

For mye stillesitting er negativt for helsen. Gjennom å være mer fysisk aktiv du kan veie opp for de negative helseeffektene som stillesittingen har.

Jente sitter og surfer på telefonen sin

Dette skjer i kroppen når du sitter mye

Når vi sitter mye går store deler av kroppen i hvilemodus. Både hjertet, lungene, muskler, sener, ledd og knokler belastes mindre. Hvis vi ikke belaster kroppen over tid vil vi bli svakere og få større risiko for ulike former for sykdom.

Personer som sitter mye i ro har høyere dødelighet. Inaktive personer har spesielt høy risiko for å dø av hjerte- og karsykdom og kreft. Personer som sitter mye i ro har også en høyere forekomst av hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2, sammenlignet med personer somer mer aktiv. Samtidig er det mye vi ikke vet når det gjelder effekten stillesitting har på for eksempel muskel- og skjelettapparatet og kognitiv funksjon.

Så fort vi begynner å bevege oss må hjertet, musklene og kroppen jobbe hardere. Ved aktivitet med høyere intensitet må hjertet jobbe enda hardere og forbrenningen øker. Er du regelmessig fysisk aktiv øker kondisjonen og det er mulig å kompensere for mye av de negative helseeffektene som stillesitting fører til.

Personer som er litt fysisk aktive har en redusert risiko for tidlig død uansett årsak, sammenlignet med personer som ikke beveger seg i hverdagen.

Husk at kondisjon og den fysiske formen er en ferskvare.

Vi sitter mer enn vi tror

Mange er ikke klar over hvor mye av dagen de tilbringer i ro. Målinger viser at voksne nordmenn bruker omrent 60 prosent av våken tid i ro eller stillesittende. De fleste har en stillesittende jobb og bruker mye tid i ro hjemme og ved transport. Mange av oss bruker også mye tid foran skjerm, både hjemme og på jobb. Følg med på skjermtiden din og vurder om den bør reduseres.

For de fleste vil mye stillesitting, det vil si 8-10 timer per dag, være farlig hvis vi i tillegg beveger oss lite.

Aktivitet veier opp for negative helseeffekter

Fysisk aktivitet kan i stor grad veie opp for mye stillesitting.

Å være aktiv i snitt 45 minutter om dagen kan kompensere for at du ellers tilbringer for mye tid i ro. Aktiviteten bør gjøre deg litt andpusten. Trener du effektivt med svært anstrengende aktivitet kan du i hvert fall halvere tiden.. Alternativet kan være en kombinasjon av aktiviteter som er litt anstrengende eller anstrengende. Dersom det passer din hverdag bedre å fordele aktiviteten utenover uken, så gjør det.

Det er også bra for helsen å ta regelmessige korte pauser hvor du reiser deg opp og har en form for muskelaktivitet i noen minutter. Dette vil ha positiv effekt på blodsukkerregulering, konsentrasjon og kognitiv funksjon. Personer som er regelmessig fysisk aktive er friskere og mindre syke.

Hva kan jeg gjøre for å sitte mindre?

Sett deg noen mål for hvordan du kan bruke en mindre del av dagen i ro. Lag faste rutiner og enkle huskeregler på arbeidsplassen eller hjemme, slik at du får tatt små avbrekk fra sittingen. For de fleste finnes det mange muligheter til å være litt mer aktiv i løpet av dagen.

Her er enkle tips til hvordan du kan gjøre det:

  • Gå eller sykle istedenfor å kjøre bil der det er mulig.
  • Ta en pause for åbryte opp lengre tids stillesitting i løpet av dagen og kvelden.
  • På hjemmekontor er det lett å sitte mye, kom deg ut og få litt luft en gang i løpet av dagen
  • Skal du møte noen? Start gjerne med en liten gåtur.
  • Bruk hev- og senkepulter på arbeid og møterom med ståbord.
  • Reduser tiden sittende foran skjerm som pc, nettbrett, tv og mobil.
  • Gå til butikken
  • Ta trappa i stedenfor heisen.
  • Stå og gå når du prater i telefonen eller har et digitalt møte.

Helsedirektoratet. Nasjonale faglige råd for fysisk aktivitet i forebygging og behandling [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 2022 [hentet 09.05.22]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/fysisk-aktivitet-i-forebygging-og-behandling

Innholdet er levert av Helsedirektoratet

Sist oppdatert mandag 9. mai 2022

Fant du det du lette etter?