Vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og poliomyelitt

Når barnet går på 2. klassetrinn (ca. 7 år) og 10. klassetrinn (ca. 15 år) får det tilbud om vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og poliomyelitt gjennom barnevaksinasjonsprogrammet.

Gutt får vaksine

Illustrasjon: Esbhan/Mostphotos

​Vaksinen mot difteri, stivkrampe, kikhoste og poliomyelitt gis som en såkalt firekomponentvaksine. Det betyr at vaksiner mot fire sykdommer blir gitt samtidig, slik at barnet kun får ett stikk i armen.

Om sykdommene vaksinen beskytter mot

​Difteri

Difteri blir kalt for «ekte krupp», og er en akutt infeksjon i øvre luftveier som skyldes difteri­bakterier. Bakteriene danner giftstoffer som gir stor hevelse i slimhinnene i halsen slik at det blir vanskelig å puste. Dessuten kan giftstoffene angripe hjerte- , nyre- og nervevev og skade funksjonen av disse.

Sykdommen kan være dødelig. Under og like etter 2. verdenskrig var det difteriepidemier i Norge. Etter at vaksinasjon ble innført i 1952, har det bare forekommet enkelte tilfeller av sykdommen etter smitte i utlandet. Fortsatt forekommer difteri i deler av Europa og i andre verdensdeler.

Stivkrampe (Tetanus)

Stivkrampe (Tetanus) skyldes en bakterie som kan finnes i jordsmonn. Stivkrampe kan forekomme hvis bakterien kommer i kontakt med sår. Sykdommen smitter ikke fra person til person.

Bakterien danner giftstoffer som angriper nervesystemet og gir muskelstivhet og smertefulle kramper. Sykdommen har høy dødelighet. Den er sjeldnere i Norden enn i varmere strøk.

Kikhoste (Pertussis)

Kikhoste (Pertussis) er en luftveisinfeksjon med langvarige (6–12 uker) og kraftige hosteanfall. Kik­hoste kan føre til pustestans hos spedbarn og små barn, hjernebetennelse med påfølgende hjerneskade, og i sjeldne tilfeller til død.

Kikhoste er spesielt farlig for spedbarn. Hos eldre barn og voksne kan sykdommen være langvarig og plagsom, men sjelden livstruende. Sykdommen er meget smittsom – nær 100 % fikk sykdommen før vi begynte å vaksinere.

Poliomyelitt

Poliomyelitt er en virussykdom som vanligvis gir forkjølelsessymptomer, smerter i kroppen eller magesyke. Den kan gi hjernehinnebetennelse (meningitt) og angripe nerveceller som kan føre til varige lammelser. Dødsfall forekommer.

Før vaksinen kom i 1956, var det årlige polioepidemier i Norge der flere hundre barn og ungdommer fikk varige lammelser. Opptil 10 % døde. Etter at vaksinasjon ble innført, er sykdommen under kontroll i Norge og en rekke andre land. Europa ble erklært poliofritt i 2002, men sykdommen fore­kommer fremdeles i noen land i Afrika og Asia. Uvaksinerte personer kan bli smittet under reiser og kan smitte andre uvaksinerte etter hjemkomst.

Vanlige bivirkninger

​Rødhet, hevelse og smerter på stikkstedet forekommer hos opptil 1 av 10 etter vaksinasjon, og kan vare i flere dager. Store, smertefulle reaksjoner forekommer sjelden.

Generelle bivirkninger som hodepine, tretthet, søvnighet, sykdomsfølelse eller feber er mindre vanlig. Ved høy feber må lege kontaktes, fordi feberen kan ha annen årsak som trenger behandling.

Hva inneholder vaksinen?

Vaksinen som brukes i 2. trinn heter Tetravac. Vaksinen som brukes i 10. trinn heter Boostrix polio. Mer informasjon om disse er tilgjengelig via legemiddelsøk på Statens legemiddelverk sine nettsider:

Vaksinene mot difteri og stivkrampe er basert på giftstoffer som bakteriene danner, men den giftige virkningen er fjernet. Kikhostevaksinen inneholder rensede deler av kikhostebakterien. Poliovaksinen inneholder drepte poliovirus av de tre typene som kan gi sykdom hos mennesker.

Ingen av vaksinekomponentene er levende.

Behov for oppfriskning

Oppfriskningsdoser mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio anbefales voksne hvert tiende år.