Gevinster ved røykeslutt
Quitting smoking is good for you and brings a whole host of health benefits, some of which you will notice after only 20 minutes.
Illustration: Hinda Fahre / Helsedirektoratet
Det finst ingen regel som seier at du må gå opp i vekt når du har slutta å røyke eller snuse, men det er ikkje uvanleg å gå opp 4–5 kilo etter at du har slutta. Snusing er det ikkje laga så mange studiar på, men ein har funne vektauke også hos dei som har slutta å snuse.
Dersom du allereie før snus- eller røykeslutt veg meir enn du ønsker, kan det vere lurt å starte endring av mat- og treningsvanar før du sluttar.
Grunnar til at du legg på deg etter snus- og røykeslutt
Nikotin aukar energiomsetninga og påverkar mange ulike hormon i kroppen. Det kan gi kunstig høg kaloriforbrenning og dempe appetitten. Mange opplever auka appetitt når dei sluttar.
I dei første månadene etter snus- og røykeslutt går forbrenninga tilbake til normalen. Det kan føre til at vekta aukar sjølv om du ikkje et meir. Legemiddel for røykeslutt kan bidra til å dempe vektauken den første tida. Mange opplever vektauke når dei sluttar å ta legemiddel.
Betre smaks- og luktesans etter røykeslutt
Når du sluttar å røyke vaknar smaksløkane til liv, og du får ei betre oppleving av smak og lukt. Det kan gi større matlyst.
Følg med på det du et og drikk
- Drikk mykje vatn. Vatn kan gjere at du kjenner deg mett og dermed minske suget etter søtsaker. Vatn medverkar også til å regulere blodtrykket og kan hjelpe dersom du lett kjenner deg svimmel.
- Kontroller næringsinnhaldet i matvarene som du finn i innhaldsdeklarasjonen og sjå etter Nøkkelholet. Kor mykje feitt og sukker du et, påverkar vekta. Har du god balanse mellom kor mykje energi du får i deg gjennom mat og drikke, og kor mykje energi du brukar gjennom aktivitet, held du vekta stabil.
- Helsedirektoratet tilrår eit variert kosthald med mykje grønsaker, frukt og bær, grove kornprodukt og fisk, og små mengder tilverka kjøtprodukt, raudt kjøt, salt og sukker.
- Det er lurt å fordele frukost, lunsj, middag og to mellommåltid jamt utover dagen. Regelmessige og små måltid er med på å halde blodsukkeret stabilt, slik at det er enklare å ikkje småete utanom måltida.
Tenk gjennom kvifor og korleis du et
- Ver merksam på kva type mat du et. Tenk gjennom kva, kor mykje og korleis du et. Mange har ein tendens til å bruke mat på same måte som røyk og snus, for å takle stress, som påskjøning dersom ein keiar seg, eller for å vere sosial. Opplevinga av sug kan forvekslast med svelt. Difor et du sjølv om du ikkje er svolten.
- Et sakte og nyt maten. Unngå uro ved å legge bort mobilen og skru av TV-en. Då legg du lettare merke til når du er mett.
- Vanen med å føre handa til munnen kan halde seg sterk også etter røykeslutt. Denne refleksen får deg ofte til å putte noko i munnen, sjølv om du eigentleg ikkje er svolten. Dersom du har trong til å putte noko i munnen, kan du skjere opp frukt og grønsaker som du har tilgjengeleg når du vil ha noko å knaske på, eller ha ei flaske med vatn nært deg.
- Sukkerfri tyggegummi eller pastillar fungerer også for mange. Dei nøytraliserer spyttet, inneheld ikkje sukker og held munnen frisk.
Ver aktiv
- Fysisk aktivitet påverkar vekta. Ein rask gåtur på 45–60 minutt kvar dag set fart i feittforbrenninga. Du kan auke aktiviteten i kvardagen ved å for eksempel gå trapper, reise deg opp og stå litt, eller gå/sykle i staden for å ta fleire små køyreturar.
- Dersom du byrjar å trene, aukar du muskelmassen medan feittet minkar. Sidan musklar er tyngre enn feitt, bli vekta kanskje ikkje redusert så mykje som du hadde rekna med. Å måle seg med eit målband rundt magen eller rumpe/lår kan være eit betre alternativ enn å vege seg.
Gå ned i vekt og hold vekta
Å gå ned i vekt handler ikke bare om å spise færre kalorier enn du forbrenner.
Illustration: Mostphotos / Sirijit Jongcharoenkulchai