Personlighetsforstyrrelser

Å leve med en personlighetsforstyrrelse betyr at dine opplevelser av deg selv, andre og omverden skaper mye indre smerte og gjør det vanskelig for deg å fungere i hverdagen. Det finnes god behandling, og mange blir kvitt symptomene i løpet av en tiårs periode.

Hva er en personlighetsforstyrrelse?

Personlighetsforstyrrelser handler om varierende grad av problemer med selvfølelse, identitet og regulering av følelser. Utfordringer med å fungere sammen med andre, knytte seg til andre mennesker og forstå andres situasjon er også vanlig.

De fleste personlighetsforstyrrelser kommer til uttrykk i ungdomsårene og fortsetter inn i voksen alder. Noen opplever også at personlighetsforstyrrelse oppstår etter at de har vært utsatt for svært belastende livshendelser i voksen alder.

Personlighetsforstyrrelser oppdages oftest ved tilbakevendende tilleggsproblemer som angst, depresjon, spiseforstyrrelser eller rusvansker.

Lidelsen kan endre seg over tid, både til forverring og bedring.

Symptomer på personlighetsforstyrrelse

Mange kan leve et godt liv med personlighetsforstyrrelse, mens for noen blir det vanskelig å leve et vanlig liv. Det finnes ulike typer personlighetsforstyrrelser, og ulike grader av alvorlighet - fra milde til moderate og alvorlige personlighetsforstyrrelser.

Enkelte symptomer er felles for alle typer personlighetsforstyrrelser:

  • Du har store vansker med å fungere i hverdagen som følge av hvordan du opplever deg selv, andre og omverden.
  • Vanskene med å fungere har negative konsekvenser på ulike områder av livet, for eksempel i skole/arbeid og fritid, sammen med familie og venner.
  • Disse vanskene har vart over flere år. Utfordringene starter oftest i tenårene.
  • Vanskene kan ikke kun forklares av andre psykiske lidelser, rusmisbruk eller en annen medisinsk tilstand.

Diagnosen gir innsikt i hvilke utfordringer du kan ha og er viktig for å få tilpasset behandling. Den sier ingenting om hvem du er som menneske.

Det er vanlig at de med personlighetsforstyrrelser også har andre psykiske lidelser, som for eksempel:

  • Tilbakevendende depresjoner
  • Angstlidelser
  • Spiseforstyrrelser
  • ADHD
  • Rusavhengighet

Utfordringer ved personlighetsforstyrrelse:

Utfordringer knyttet til deg selv:

  • Selvopplevelse: Din egen selvopplevelse påvirker deg negativt. Du kan være usikker på egen identitet, ha lavt, vekslende eller tilsynelatende forhøyet selvbilde. Du kan streve med å regulere følelser – slik at det blir for lite eller for mye følelser.
  • Målsetninger i livet: Det kan være vanskelig å sette deg personlige mål, eller å oppnå dem. Verdiene som styrer målene dine, kan være ustabile eller avvikende. Evnen til selvrefleksjon kan være begrenset.

Utfordringer knyttet til å fungere sammen med andre:

  • Innlevelse i andres perspektiver: Du kan ha vansker med å forstå og verdsette andres perspektiv eller motivasjon, spesielt når de er forskjellige fra dine egne. Du kan også streve med å forstå effekten av din egen oppførsel.
  • Nærhet til andre: Det er vanskelig for deg å etablere eller opprettholde nære, trygge, langvarige og gjensidige relasjoner til andre.

Mild personlighetsforstyrrelse

Ved mild personlighetsforstyrrelse vil du på enkelte områder streve med hvordan du opplever deg selv og forholdet til andre mennesker, slik at det gir deg utfordringer i hverdagen.

For eksempel kan du ha vansker med å finne retning på livet og streve i noen sosiale og mellommenneskelig situasjoner, mens andre relasjoner fungerer bra. Mild personlighetsforstyrrelse er sjelden forbundet med selvskading eller aggresjon mot andre.

Moderat personlighetsforstyrrelse

Ved moderat personlighetsforstyrrelse vil du ha problemer innen flere områder knyttet til din selvopplevelse og i relasjoner til andre. Du kan for eksempel streve med usikkerhet på egen identitet, i nære relasjoner, med impulskontroll og å regulere deg i sosiale situasjoner.

Men på noen områder kan du fungere relativt bra. Moderat personlighetsforstyrrelse er ofte forbundet med selvskading eller aggresjon mot andre. Du vil ha tydelige problemer innen flere viktige områder av livet. Det kan være i skole og arbeid, med venner og i familien, selv om du på noen få områder kan fungere bra.

Alvorlig personlighetsforstyrrelse

Ved alvorlig personlighetsforstyrrelse vil du ha betydelige problemer knyttet til din opplevelse av deg selv og i relasjoner til andre. Dette går på bekostning av din mulighet til å studere eller forbli i jobb. Eksempelvis kan selvfølelsen være så vag eller ustabil at du blir usikker på hvem du er.

Du kan oppleve en veksling mellom ekstrem selvforakt og følelsen av å være overlegen andre eller svært spesiell. Du vil ha problemer i alle mellommenneskelige situasjoner og streve alvorlig med å fungere i skole og arbeid, med venner og familie.

Alvorlig personlighetsforstyrrelse er forbundet med alvorlig selvskading og/ eller aggresjon mot andre.

Ved moderat eller alvorlig personlighetsforstyrrelse har du vanligvis lav livskvalitet, opplever sterk indre smerte og ustabil selvfølelse. Du kan ofte være plaget med angst, depresjon og rus, og ha økt selvmordsrisiko.

Du vil ha store problemer med å fungere i skole og yrkesliv, med venner, i familien og som omsorgsperson.

Årsaker til personlighetsforstyrrelse

Hvorfor noen utvikler en personlighetsforstyrrelse er sammensatt. Samspillet mellom gener og negative opplevelser i barndommen kan gjøre deg mer sårbar for å utvikle en personlighetsforstyrrelse. Sammenhengene er svært komplekse og lite forstått.

For noen kan arven ha størst betydning, for andre kan negative erfaringer i oppveksten bety mest. Vi har også ulik sårbarhet for hva som kan regnes som negative opplevelser.

Gode samspill med tilknytningspersoner, nære venner og viktige voksne er avgjørende for å utvikle en robust identitet, god reguleringsevne av følelser og impulsivitet, samt evne til å forstå andre og seg selv i sosiale situasjoner.

Det følelsesmessige samspillet hvor barn og ungdom kan oppleve å bli godtatt som en er, bli respektert og lyttet til og føle seg forstått, er viktig for å bli trygg både på seg selv og andre.

Samspill kan imidlertid være traumatiske, i form av overgrep og/ eller vold, men også i form av manglende følelsesmessig respekt, støtte og forståelse. I samspill med andre kan sårbarheten komme til uttrykk som misforståelser.

For eksempel kan små hverdagslige hendelser med gode intensjoner oppleves som avvisning, kritikk og bekreftelse av eget negativt selvbilde. Hendelsene kan oppleves svært forskjellig for de som strever og deres pårørende.

Utredning og diagnose

Det kan være aktuelt med utredning av personlighetsforstyrrelse hvis du:

  • Kjenner deg igjen i tegnene til personlighetsforstyrrelse
  • Har gjennomført behandling med medisiner eller kortvarig samtalebehandling for depresjon, angst, rusproblemer eller spiseforstyrrelser uten å oppleve varig bedring.

Ønsker du utredning for personlighetsforstyrrelse kan fastlegen henvise deg til psykiatrisk poliklinikk, ruspoliklinikk eller avtalespesialist.

Går du allerede til utredning eller behandling ved en poliklinikk, kan du også spørre psykologen din om dette.

Behandling

Behandling for personlighetsforstyrrelser består av ulike former for samtaleterapi over lengre tid. En kombinasjon av individuelle samtaler og gruppebehandling kan være aktuelt.

Behandlingen bør legges til rette for den typen personlighetsvansker du strever med. Ved moderat til alvorlig personlighetsforstyrrelse er det ofte behov for spesialiserte behandlingsprogrammer.

Også andre hjelpetiltak kan være aktuelle, som for eksempel hjelp med økonomi og bolig. Av og til må slike tiltak komme tidlig for å kunne konsentrere seg om samtalebehandlingen. Hjelp til arbeid kan også være aktuelt.

Legemidler

Legemidler har liten betydning for behandling av selve personlighetsforstyrrelsen. Dersom du har psykiske tilleggsvansker som for eksempel mye angst, depresjon, ADHD eller psykose, kan legemidler av og til være nyttig i kombinasjon med samtalebehandlingen.

Oppfølging etter behandling

Dersom du har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har du rett til å få utarbeidet en individuell plan og en kriseplan.

Råd som kan hjelpe deg å håndtere lidelsen bedre

Råd som kan hjelpe deg å håndtere lidelsen bedre

  • Skaff deg informasjon om diagnosen og behandlingstilbudet
  • Bli kjent med symptomene dine og hvordan de påvirker livet ditt
  • Bruk informasjonen til å lære om deg selv
  • Oppsøk hjelp hvis du merker fortvilelse eller forverring. Tidlig hjelp bedrer prognosen
  • Få den søvnen du skal ha! For lite søvn kan bidra til å utløse kriser
  • Forsøk å unngå stressende situasjoner så langt du kan
  • En rolig livsstil, stabil døgnrytme, fysisk aktivitet og et riktig og regelmessig kosthold kan hjelpe deg
  • Unngå rusmidler, særlig i faser der du kjenner deg dårlig
  • Husk på at du ikke er diagnosen. Du er deg!

Prognose

Langtidsundersøkelser viser at omtrent ni av ti blir kvitt diagnosen etter 10 år.
Tidlig diagnose, oppdatert kunnskap og tilrettelagt behandling gir raskere bedring. Spesielt gjelder dette ferdigheter til å regulere følelser og forståelsen av deg selv og andre.

Zanarini MC. Reasons for change in borderline personality disorder (and other axis II disorders). Psychiatric Clinics of North America [Elektronisk artikkel]. 2008 Sep [hentet 2022-10-20];31(3):505-15. Tilgjengelig fra: https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0193953X08000403

Content provided by Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NAPP)

Last updated Thursday, October 20, 2022