Stikk, bitt og forgiftninger
Om sommeren er det tid for grilling, bading og gode opplevelser, men uhell kan skje. Her får du noen tips om hva du skal gjøre dersom du skulle være uheldig.
Illustrasjon: Petrkurgan / Mostphotos
Barn kan i et ubevoktet øyeblikk ta en slurk av tennvæske eller smake på fristende (velduftende eller fargerike) planter og bær. Insektene er på plass, huggormen er aktiv og mange får et ublidt møte med maneter i badesesongen.
Ta eventuelt kontakt med Giftinformasjonen for råd hvis uhellet er ute. Ring 113 ved alvorlige/livstruende symptomer.
Maneter
Forbrenninger med brennmaneter forekommer relativt ofte om sommeren. De ”norske” brennmanetartene gir sjelden alvorlige forbrenninger. Den vanlige gulrøde brennmaneten, Cyanea capillata, er å finne langs hele norskekysten.
- Se råd om hva du skal gjøre dersom du har vært i kontakt med brennmanet
Huggorm
Vi har en giftig slangeart i Norge, huggorm (Vipera berus). Huggorm trives i skog og mark og lever så langt nord som til Saltfjellet. Huggormgiften er en kompleks blanding av ulike stoffer som virker på kroppen på forskjellige måter.
- Se råd om hva du skal gjøre dersom du er bitt av huggorm
Fjesing
Fjesing (Trachinus draco) er en fisk som har giftpigger. Er du uheldig og stikker deg på den kan det blant annet føre til intens smerte. Fjesingen er 30-40 cm lang, grønnlig gylden og med brungrønne striper.
- Se råd om hva du skal gjøre dersom du er stukket av fjesing
Flått
Flåtten i seg selv er ikke giftig, men under blodsuging kan den overføre sykdomsfremkallende virus og bakterier til mennesker og dyr.
- Se informasjon fra Folkehelseinstituttet om hva du skal gjøre dersom du har fått et flåttbitt
Veps og bie
Vepsestikk og biestikk hører dessverre like mye til sommeren som jordbær og måkeskrik.
- Se råd for hvordan du skal forholde deg, og hva du kan gjøre, etter et ublidt møte med veps eller bie
Tennvæske
Tennvæske er et petroleumsdestillat. Å få i seg en slurk av dette produktet vil som oftest gå bra, men i verste fall kan selv en liten smak føre til en alvorlig lungepåvirkning.
- Se råd om hva du skal gjøre dersom du har fått i deg tennvæske
Planter
De fleste planter er ufarlige/lite farlige å smake på, men det finns planter som kan gi forgiftninger selv i små mengder.
- Finn informasjon om hva du skal gjøre hvis noen har fått i seg planter eller bær som ikke er ment å spises
En spesiell gruppe planter kan også gi kraftige hudreaksjoner ved håndtering. Denne typen planter kaller vi for fytofototoksiske planter. Eksempler på slike planter er bjørnekjeks og tromsøpalme.