Hundekjeks er en vanlig skjermplante i den norske floraen, og du finner den fra Lindesnes i sør til Nordkapp i nord. I følge artsdatabanken er den også beskrevet på Svalbard.
Vær oppmerksom på at hundekjeks er i slekt med og ligner på noen av de giftigste plantene i norsk natur som selsnepe og giftkjeks. Å skille de ulike skjermplante-artene fra hverandre er derfor svært viktig.
Ved uhell med skjermplanter bør du ved behov kontakte Giftinformasjonen (22 59 13 00) for råd om videre oppfølging.
Beskrivelse av hundekjeks
Illustrasjonsbilde av en skjermplante
Illustrasjon: Siri Skoglund
Hundekjeks kan skilles fra giftkjeks blant annet ved at den bare har småsvøp, mens giftkjeks har både storsvøp og småsvøp. Hundekjeks kan bli lett rødlig nederst på stilken, giftkjeks er karakteristisk rødflekket.
Hundekjeks kan skilles fra hundepersille ved hjelp av blant annet småsvøpene. Hundekjeks har korte småsvøp, mens hundepersille ofte har lange småsvøp. Lengden vil likevel kunne variere mellom underartene av hundepersille.
Svøp: Har småsvøp, mangler storsvøp
Blomst: Hvit, (gulgrønn)
Blad: Kan ligne nedre blad på giftkjeks
Stengel: Hul
Bladstilk og stengel: Kan være rødlig nederst på stengel, men aldri med flekker
Rot: Ingen spesielle kjennetegn
Høyde: 50–150 cm
Voksested: Eng, beitemark, skog på næringsrik grunn, ugress i vegkanter og på skrotemark
Forvekslingsarter: Giftkjeks og hundepersille
Blader fra en falmet og solbleket hundekjeks.
Illustrasjon: Giftinformasjonen
Førstehjelp ved forgiftning med hundekjeks
- Små inntak kan sees an hjemme uten videre tiltak. Gi gjerne litt drikke for å fjerne eventuell smak og planterester fra munnen.
- Vask gjerne hud med såpe og vann for å fjerne plantesaft. Plantesaften kan potensielt reagere med sollys på huden, men Giftinformasjonen har ikke erfaring med at dette er tilfelle.