Sniffing

Sniffing defineres som innånding av stoffer i dampform for å oppnå rus. Løsemidler, drivgasser og lystgasser kan misbrukes for å oppnå ruseffekt. Alvorlig forgiftning innebærer kvelning, hjertepåvirkning eller død.

Svart sprayboks på grå bakgrunn

Sniffing av drivgasser som propan og butan/isobutan fra sprayflasker forekommer, særlig hos tenåringer.

Sniffing og rus

Sniffing kan defineres som dyp innånding av flyktige stoffer (stoffer i damp form) for å oppnå rus. Løsemidler og drivgasser fra spraybokser er eksempler på stoffer som sniffes. Årsaken til at flyktige stoffer gir rus er enten at de fortrenger oksygen i luften man puster inn og gir en «kvelningsrus», eller at stoffene som pustes inn gir direkte påvirkning på sentralnervesystemet. Hjertepåvirkning sees ved alvorlig forgiftning, både ved sniffing av løsemidler og drivgasser, og hjertestans er vanligste årsaken til plutselig død ved denne typen misbruk.

Løsemidler

Tidligere ble i hovedsak organiske løsemidler (som for eksempel toluen, xylen, benzen) misbrukt til sniffing. Organiske løsemidler finnes i mange forskjellige produkter, eksempelvis løsemiddelbasert maling, lakk og lim. Hvilke symptomer inhalasjonen av løsemiddel gir er avhengig av hva slags løsemiddel som sniffes, konsentrasjonen på løsemiddelet og eksponeringstiden. 

Drivgasser

Sniffing av drivgasser som propan og butan/isobutan fra sprayflasker forekommer, særlig hos tenåringer. Propan og butan/isobutan er lite giftig i seg selv, men ungdommene utsetter seg for svært høye konsentrasjoner med gass, og får symptomer/rus fordi gassen fortrenger oksygen fra luften man puster inn («kvelningsrus»). For lite oksygen til kroppen vil kunne gi ulike symptomer, avhengig av hvilke organer som påvirkes. Rusen forsvinner kort tid etter avsluttet eksponering, og plutselig hjertestans er en risiko under rusen.

Lystgass

I enkelte miljø har misbruk av lystgass fått en viss utbredelse de siste årene. Misbruk av lystgass vil i mange tilfeller medføre at oksygentilgangen blir dårlig. Dette skyldes at høy konsentrasjon av lystgass fortrenger mye av oksygen i luften, og ved intens sniffing av lystgass vil oksygentilgangen bli for dårlig. Dette kan medføre raskt tap av bevissthet og død. Bruk av lystgass over tid kan også gi alvorlige skader på nervesystemet.

Symptomer etter sniffing

Felles for sniffing er at symptomene kommer raskt. Plutselig hjertestans kan forekomme. Det er derfor viktig å forholde seg rolig rundt påvirkede personer og ikke lage stressende situasjoner. Ved nedsatt oksygentilførsel kan viktige organer som hjerne og hjerte skades, noe som i verste fall kan føre til død.

Behandling etter sniffing

  • Hindre videre eksponering
  • Frisk luft, ro og hvile
  • Opptre rolig ovenfor en person i snifferus. Stress, sterke impulser og fysiske anstrengelser kan øke risikoen for plutselig hjertestans
  • Kontakt lege dersom symptomene ikke går raskt over
  • Ved alvorlige symptomer ring 113

Giftinformasjonen er tilgjengelig ved behov

22 59 13 00

Døgnåpen telefon

Innholdet er levert av Giftinformasjonen

Giftinformasjonen. Sniffing. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert tirsdag 7. desember 2021 [hentet lørdag 9. november 2024]. Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/giftinformasjon/rusmidler/sniffing/

Sist oppdatert tirsdag 7. desember 2021