Oppfølging før, under og etter svangerskapet for kvinner med inflammatorisk revmatisk sykdom

Det er stor variasjon i alvorlighetsgrad og grad av risiko knyttet til de ulike diagnosene, og man skiller derfor mellom oppfølging av pasienter med antatt lav risiko og pasienter med antatt høyere risiko. Generelt sier man at kvinner med artrittsykdommer antas å ha lav risiko for komplikasjoner, mens kvinner med systemsykdommer (bindevev og vaskulittsykdommer) har høyere risiko, og skal derfor også ha tettere oppfølging.

I denne sammenhengen er det imidlertid også viktig å påpeke at det vil være store individuelle variasjoner, og to kvinner med samme diagnose kan ha svært ulik risikoprofil, og derfor også få ulik oppfølging.

Anbefalingene om oppfølging som er beskrevet her bygger på norsk gynekologisk forening sin veileder i fødselshjelp, samt nasjonal kompetansetjeneste i svangerskap og revmatiske sykdommer sin veileder i svangerskap og revmatiske sykdommer. Kontrollene som er beskrevet her er minimum anbefalt antall kontroller.

Felles for alle, uavhengig av diagnose, er at man skal ha normal oppfølging i primærhelsetjenesten hos fastlege og/eller jordmor i likhet med andre friske gravide. Kontrollene man har i spesialisthelsetjenesten kommer alltid i tillegg til, og ikke istedenfor denne oppfølgingen.

Anbefalte tidspunkter for oppfølging - lav risiko (artrittsykdommer)

Anbefalte tidspunkter for oppfølging - høy risiko (bindevev og vaskulittsykdommer).

Forbered deg til timen

Et godt tips for å sikre best mulig oppfølging, og få mest mulig ut av dine timer hos helsepersonell før, under og etter svangerskapet er å stille godt forberedt.

Her finner du en nyttig sjekkliste, utarbeidet av Nasjonal kompetansetjeneste for svangerskap og revmatiske sykdommer, for å hjelpe deg med å huske aktuelle tema for diskusjon ved svangerskap og revmatisk sykdom.