Svangerskapsoppfølging og fødsel for kvinner med inflammatorisk revmatisk sykdom

Det er stor variasjon i alvorlighetsgrad og grad av risiko knyttet til de ulike diagnosene. Pasienter med antatt lavere risiko og pasienter med antatt høyere risiko vil derfor få ulik oppfølging.

Det er store individuelle variasjoner. To kvinner med samme diagnose kan også ha svært ulik risikoprofil, og derfor også få ulik oppfølging.

Felles for alle, uavhengig av diagnose, er at man skal ha normal oppfølging i primærhelsetjenesten hos fastlege og/eller jordmor i likhet med andre friske gravide. Kontrollene man har i spesialisthelsetjenesten kommer alltid i tillegg til, og ikke istedenfor denne oppfølgingen.

Oppfølging for kvinner med lav risiko

Kvinner med artrittsykdommer har som oftest lav risiko for komplikasjoner Det er anbefalt med kontroller av den revmatiske sykdommen i forbindelse med svangerskap. Du skal ha kontroll ved planlegging av svangerskapet, i svangerskapet og i det første året etter fødsel.

I tillegg skal du ha kontroller ved gynekologisk-/fødeavdeling:

Oppfølging for kvinner med høyere risiko

Kvinner med systemsykdommer (bindevev og vaskulittsykdommer) har høyere risiko, og skal derfor også ha tettere oppfølging. Du skal hal ha kontroller av den revmatiske sykdommen i forbindelse med svangerskap. Du skal ha kontroll ved planlegging av svangerskapet, i svangerskapet og i det første året etter fødsel. Hvor ofte du skal ha kontroller vil være individuelt, og vurderes av din behandler.

I tillegg skal du ha kontroller ved gynekologisk/fødeavdeling:

Forbered deg til timen

For å sikre best mulig oppfølging, og få mest mulig ut av dine timer hos helsepersonell, bør du komme godt forberedt.

Her finner du en nyttig sjekkliste, utarbeidet av Nasjonal kompetansetjeneste for svangerskap og revmatiske sykdommer, for å hjelpe deg med å huske aktuelle tema for diskusjon ved svangerskap og revmatisk sykdom.

Vil revmatismen påvirke fødselen? 

På lik linje med friske har gravide med en revmatisk sykdom mange spørsmål og tanker rundt fødsel. De fleste revmatiske sykdommer øker ikke risikoen for komplikasjoner under fødsel, og som regel anbefales vanlig fødsel.

Det er sjeldent at sykdommen i seg selv er til hinder for en vanlig fødsel. Dersom svangerskapet forløper problemfritt, kan du gå til termin og føde normalt.

Les mer om ulike fødesteder, hjemmefødsel og igangsetting av fødsel.

Tiden etter fødsel

Etter fødselen opplever mange med revmatiske sykdommer at sykdommen forverrer seg. Dette skjer uavhengig av når menstruasjonen begynner igjen, og om du ammer.

Når du har et barn å ta hånd om kan symptomer oppleves som mer belastende enn før. For de aller fleste er denne forverringen forbigående, og sykdommen vil etter hvert roe seg ned igjen til samme nivå som før graviditeten.

Behandling med medisiner

For å unngå at symptomene skal forverre seg i barseltiden, er det ofte behov for å starte antirevmatisk behandling like etter fødselen. Det er viktig at du diskuterer medikamentbruk og amming med din revmatolog. Dersom du venter for lenge etter fødselen med å starte opp medisinsk behandling, kan det bli vanskelig å kontrollere sykdomsaktiviteten.

Hjelp fra fysioterapeut og ergoterapeut

Tiden etter fødsel kan by på utfordringer når det gjelder småbarnsstell og ny belastning på kroppen med løfting og bæring. Det er også en periode der det kan være med utfordrende å få prioritert fysisk aktivitet og trening. Ergoterapeut og fysioterapeut kan hjelpe deg med gode råd og praktiske tips.