Graviditet og ulike revmatiske sykdommer

De revmatiske sykdommene arter seg ulikt i et svangerskap. Den revmatiske sykdommen kan påvirke svangerskapet, og svangerskapet kan påvirke den revmatiske sykdommen i ulik grad. Det er derfor viktig å planlegge svangerskapet.

Kvinne sitter i lenestol og leser

Illustrasjon: synlig.no

Har du en revmatisk sykdom og ønsker å bli gravid, bør du planlegge graviditeten mens sykdommen er i en rolig fase. Legen din skal alltid vurdere hvilken risiko et svangerskap har for deg, ut fra hvilken type revmatisk sykdom du har og hvor alvorlige plagene dine er.

I forbindelse med planlegging av et svangerskap, har mange med revmatiske sykdommer spørsmål knyttet til arvelighet og muligheten for at de viderefører sykdommen til barna. Det er det liten grunn til å bekymre seg for.

Den generelle risikoen for å utvikle en revmatisk sykdom er i utgangspunktet så lav, at man ikke kan si at disse sykdommene er arvelige i vanlig forstand. Det finnes familier hvor flere har en revmatisk sykdom, men dette er sjeldent.

Leddgikt og gravid

Kvinner med leddgikt reagerer ulikt på graviditet. Mange opplever en bedring av symptomene under svangerskapet. Hos de fleste skjer bedringen i løpet av det første trimesteret, og varer hele svangerskapet. Hos omtrent 40 prosent vil sykdommen imidlertid forbli uforandret eller forverre seg. Det er ukjent hvorfor noen opplever bedring i sykdommen under graviditeten og andre ikke.

I løpet av det første året etter fødselen opplever inntil 60 prosent økt sykdomsaktivitet. Det skjer vanligvis 2-6 måneder etter fødselen. Forverringen vedvarer som regel ikke, og ett år etter fødselen er de fleste på samme nivå som de var før de ble gravide.

Dersom du har hatt pause fra dine faste medisiner i svangerskapet kan det være viktig å komme fort i gang igjen med behandlingen etter fødsel, for å forebygge oppbluss. Mange medisiner brukt ved revmatisk sykdom er trygge å bruke også ved amming. Det er viktig at du snakker med behandlende revmatolog om dette underveis i svangerskapet.

De aller fleste med leddgikt vil oppleve ukompliserte svangerskap, men enkelte studier har vist at høy sykdomsaktivitet kan gi noe økt risiko for for tidlig fødsel, samt lav fødselsvekt hos barnet.

Psoriasisleddgikt og gravid

Rundt 75 prosent av kvinner med psoriasisleddgikt opplever stabil lav sykdomsaktivitet eller remisjon under svangerskapet, og i året etter fødselen.

Cirka 25 prosent opplever imidlertid forverring i løpet av det første halvåret etter fødselen. Forverringen vedvarer som regel ikke, og ett år etter fødselen er de fleste på samme nivå som de var før de ble gravide.

Dersom du har hatt pause fra dine faste medisiner i svangerskapet kan det være viktig å komme fort i gang igjen med behandlingen etter fødsel, for å forebygge oppbluss. Mange medisiner brukt ved revmatisk sykdom er trygge å bruke også ved amming. Det er viktig at du snakker med behandlende revmatolog om dette underveis i svangerskapet.

Barneleddgikt og gravid

Omtrent halvparten av kvinner med barneleddgikt har ikke leddsymptomer i voksen alder. For disse kvinnene vil et svangerskap vanligvis ikke føre til økte leddplager.

Dersom du fikk diagnosen i tidlig barnealder bør du planlegge svangerskapet i samråd med revmatolog. Revmatologen skal vurdere om det er nødvendig med eventuelle forundersøkelser, som for eksempel røntgenbilder. Dette gjelder også kvinner med systemisk barneleddgikt.

Omtrent halvparten av kvinner med barneleddgikt har fortsatt aktiv leddsykdom i voksen alder. Rundt 80 prosent av disse kvinnene opplever lav sykdomsaktivitet eller remisjon under svangerskapet.

Mange opplever forverring etter fødselen, ofte allerede seks uker etter. Sykdommen roer seg deretter som oftest til samme nivå som før svangerskapet innen det første året etter fødselen.

Dersom du har hatt pause fra dine faste medisiner i svangerskapet kan det være viktig å komme fort i gang igjen med behandlingen etter fødsel, for å forebygge oppbluss. Mange medisiner brukt ved revmatisk sykdom er trygge å bruke også ved amming. Vi anbefaler at du snakker med behandlende revmatolog om dette underveis i svangerskapet.

De aller fleste med barneleddgikt vil oppleve ukompliserte svangerskap, men en studie har vist noe økt risiko for svangerskapsforgiftning og for tidlig fødsel.

Spondyloartritt og gravid

De fleste kvinner med spondyloartritt opplever stabil sykdomsaktivitet i svangerskapet og året etter fødselen. Mindre enn halvparten har aktiv sykdom i svangerskapet.

Mange opplever forbigående økt sykdomsaktivitet midt i svangerskapet, og dårligere fysisk funksjon, særlig sist i svangerskapet. Dette skyldes nok delvis selve svangerskapets påvirkning av nedre rygg og bekken, men bekkenløsning er ikke hyppigere hos kvinner med spondyloartritt enn hos friske kvinner.

Har du spondyloartritt er det spesielt viktig å være i fysisk aktivitet under svangerskapet. Du kan dra nytte av fysioterapi og et treningsprogram tilpasset sykdommen og graviditeten.

Så lenge sykdommen ikke har ført til betydelig redusert bevegelighet i rygg, hofte og bekkenområde anbefales kvinner med spondyloartritt å føde vaginalt.

Endel opplever bedring etter fødselen, men noen, gjerne de med plager fra andre ledd i tillegg til ryggen, blir verre etter fødselen. Sykdomsaktiviteten pleier å roe seg ned igjen i løpet av året etter fødsel.

De aller fleste med spondylartritt vil oppleve ukomplisert svangerskap, men en studie har vist noe økt risiko for svangerskapsforgiftning og for tidlig fødsel ved aktiv sykdom.

Du kan amme dersom eventuelle medisiner du bruker er trygge å bruke ved amming.

Gravid ved Systemisk Lupus Erythematosus (SLE) og andre bindevevssykdommer

Svangerskap hos kvinner med SLE er ikke på langt nær så risikofylt som man antok for bare få år siden. Godt planlagte svangerskap øker sjansen for et vellykket svangerskap for både mor og barn.

Til tross for at mange kvinner med SLE og andre bindevevssykdommer har normale svangerskap, er det viktig at du er forberedt på at det kan oppstå problemer. Sykdommen bør ha vært i en god fase i minst seks måneder før du prøver å bli gravid. Siden aktiv lupusnefritt (nyrebetennelse) utgjør en helserisiko for både mor og foster, er det spesielt viktig at denne tilstanden er i en god fase.

Ved aktiv SLE bør du gå til kontroll hos spesialist – revmatolog, gynekolog og eventuelt indremedisiner – før du planlegger svangerskapet.

I løpet av svangerskapet må sykdommen følges nøye av revmatolog, med månedlige kontroller i første og andre trimester. Mot slutten og ved tegn til forverring, er det viktig med hyppigere kontroller.

For å hindre at sykdommen blusser opp, anbefales det at du bruker legemiddelet Plaquenil i svangerskapet hvis du tåler det. Dette utgjør ingen risiko for barnet. Fra svangerskapsuke 10-12 anbefales også alle SLE-pasienter å bruke Albyl E for å redusere risikoen for svangerskapsforgiftning.

Hvordan påvirker svangerskapet sykdommen?

Sykdomsaktiviteten ved SLE svinger under et svangerskap på samme måte som når du ikke er gravid. Omkring halvparten kan regne med akutt forverring som trenger behandling. Symptomene er ofte hevelse og smerter i ledd, hudutslett og generell tretthet.

Plager du får under svangerskapet trenger ikke skyldes sykdommen. Også friske gravide kan få væskeansamling, leddhevelse, rødhet i ansiktet og håravfall.

Omkring en femtedel vil ha proteiner i urinen, som i noen tilfeller kan være første tegn på nyrebetennelse. Forhøyet blodtrykk kombinert med proteiner i urinen kan være tegn på svangerskapsforgiftning.

Noen kvinner får påvist ved blodprøve at de har antistoffer - såkalte antifosfolipidantistoffer - i blodet, som øker risikoen for blodpropp og spontane aborter. Dersom du tidligere har hatt blodpropp eller spontane aborter, trenger du forebyggende behandling med blodfortynnende middel.

Etter svangerskapet

Det er viktig med oppfølging også etter fødselen, da en del kvinner med SLE opplever en forverring av sykdommen i løpet av det første året etter fødselen. Du kan amme barnet dersom legemidlene du bruker er ansett trygge ved amming.