Graviditet og ulike revmatiske sykdommer

De revmatiske sykdommene arter seg ulikt i et svangerskap. Den revmatiske sykdommen kan påvirke svangerskapet, og svangerskapet kan påvirke den revmatiske sykdommen i ulik grad. Det er derfor viktig å planlegge svangerskapet.

Har du en revmatisk sykdom og ønsker å bli gravid, bør du planlegge graviditeten mens sykdommen er i en rolig fase. Legen din skal alltid vurdere hvilken risiko et svangerskap har for deg, ut fra hvilken type revmatisk sykdom du har og hvor alvorlige plagene dine er.

Er revmatiske sykdommer arvelige?

Hvorfor noen får en revmatisk sykdom er fortsatt ikke fullt ut kjent. Revmatiske sykdommer skyldes et komplisert samspill mellom:

  • mange forskjellige gener, arvet fra begge foreldre
  • flere ulike miljøfaktorer.

Dersom en av foreldrene har en revmatisk sykdom, er det en viss økt risiko for at barnet kan utvikle en revmatisk sykdom. Hvor stor denne risikoen er varierer fra sykdom til sykdom. Det er ikke mulig å fastslå hvor stor denne risikoen er.

Bekymringer rundt arvelighet bør ikke gjøre at man velger bort å få barn. Spørsmål eller bekymringer rundt arvelighet kan gjerne diskuteres med din behandlende lege. 

Leddgikt og gravid

Dersom du har lav sykdomsaktivitet når du blir gravid er det gode sjanser for lav sykdomsaktivitet i svangerskapet.

Ved leddgikt er det sjelden med alvorlige svangerskapskomplikasjoner. Det er heller ikke økt risiko for misdannelser hos barnet. Derimot er det vist en sammenheng mellom vedvarende aktiv sykdom og risiko for at barnet blir mindre enn gjennomsnittet og fødes noe for tidlig.

Dersom du har hatt pause fra dine faste medisiner i svangerskapet kan det være viktig å komme fort i gang igjen med behandlingen etter fødsel, for å forebygge oppbluss.  Mange av medisinene brukt ved revmatisk sykdom, inkludert de fleste biologiske medisinene, kan brukes ved amming.

Selv om færre opplever sykdomsforverring etter fødsel enn tidligere, så kan belastningen av sykdommen likevel oppleves større i fasen med småbarn. For best mulig behandling av sykdommen anbefales det oppfølging hos revmatolog i året etter fødselen.

Det er viktig at du kommer i gang med sikker prevensjon etter graviditeten.

Sjøgrens syndrom og gravid

Sjøgrens syndrom er en autoimmun bindevevssykdom som fører til tørrhet i slimhinner i blant annet nese, munn, øyne og underliv. Noen få med Sjøgren syndrom vil utvikle sykdom med overgang mot lupus, med påvirkning av indre organer, og det er da spesielt viktig å planlegge svangerskapet i samråd med lege. Sykdomsaktiviteten bør være så lav som mulig i minst seks måneder før svangerskap - dette er det beste utgangspunktet for lav sykdomsaktivitet og minst mulig komplikasjoner i svangerskapet.

Du og din lege bør sammen lage en plan for hvilke medisiner du skal bruke mens du er gravid. Det er viktig at du ikke slutter med medisiner som holder sykdommen under kontroll i svangerskapet.  

De fleste med Sjøgren syndrom opplever stabil sykdom i svangerskapet.

En liten andel (1-3%) av foster der mor er positiv for anti-SSA og/eller anti-SSB antistoffer kan utvikle en medfødt ledningsforstyrrelse i hjertet til fosteret, også kalt hjerteblokk. Ved positiv anti-SSA og/eller anti-SSB antistoffer hos mor bør fosterhjertefrekvens registreres ukentlig i uke 16-24 hos fastlege eller jordmor. I de sjeldne tilfellene der mor har vedvarende høy grad av aktiv betennelse er det også noe økt risiko for redusert fostervekst, for tidlig fødsel og svangerskapsforgiftning.

Nyfødte av mødre positive for anti- SSA og/eller anti- SSB antistoffer bør for sikkerhets skyld screenes med EKG før hjemreise fra barselavdelingen. Når mor er positiv for anti-SSA og/eller anti-SSB antistoffer hender det også at barnet i løpet av de første månedene utvikler utslett og/eller forbigående forandringer i blodverdier. Tilstanden går som regel over av seg selv innen barnet er et år. I de sjeldne tilfellene der barnet trenger behandling styres dette av barnelege. Det er ikke behov for å ta rutinemessig kontrollblodprøver av barn med mødre positiv for anti-SSA og/eller anti-SSB antistoffer.

Det er viktig at du kommer i gang med sikker prevensjon etter graviditeten.

Systemisk Lupus Erythematosus (SLE)

Systemisk Lupus Erythematosus (SLE) er en autoimmun sykdom som påvirker ulike deler av kroppen. Les mer om SLE hos Norsk revmatikerforbund

Økt risiko for komplikasjoner i svangerskapet

Svangerskap ved SLE regnes i utgangspunktet som risikosvangerskap, men det er viktig å få frem at mange har mindre alvorlige former for SLE, og at det hos de aller fleste går bra. Det er en økt risiko for å

  • utvikle svangerskapsforgiftning
  • for tidlig fødsel
  • føde barn med lavere fødselsvekt enn gjennomsnittet

Denne risikoen er nært knyttet til sykdomsaktivitet i svangerskapet, høy sykdomsaktivitet øker risikoen. Sykdommen bør derfor være i en rolig fase i minimum 6 måneder før du prøver å bli gravid for å redusere risikoen for komplikasjoner. Nyrebetennelse som følge av SLE utgjør en risiko for mor og foster, og det er spesielt viktig at denne er i en rolig fase.

Snakk med legen før svangerskap

Hvis du tenker på svangerskap, bør du snakke med din revmatolog om det før du blir gravid. Legen bør vurdere din sykdomsaktivitet og sykehistorie, og det bør tas nye urin og blodprøver. Det er viktig med en grundig gjennomgang av medisiner.

Legen må vurdere medisinbruk

Enkelte medisiner må du slutte med i god tid før svangerskapet, og kanskje erstatte med andre medisiner. Det er viktig å fortsette med medisiner som vurderes som trygge i svangerskapet for å redusere risiko for forverring av sykdom og komplikasjoner. Dette gjelder blant annet medikamentet Plaquenil®, som anbefales brukt i svangerskap hos alle kvinner med SLE, så fremt man tåler det. Fra rundt svangerskapsuke 12 anbefales også alle kvinner med SLE å bruke Albyl-E® for å redusere risikoen for svangerskapsforgiftning.

Noen kvinner med SLE har fått påvist antistoffer i blodet som kalles antifosfolipider. Disse antistoffene øker risikoen for blodpropp og spontane aborter. Dersom du har fått påvist disse antistoffene, og tidligere har hatt blodpropp eller erfart spontane aborter, bør du ha forebyggende behandling med blodfortynnende medisin fra du planlegger svangerskap.

Noen kvinner med SLE har også antistoffer kalt anti-SSA og/eller anti-SSB. En liten andel (1-3%) av foster der mor er positiv for anti-SSA og/eller anti-SSB antistoffer kan utvikle en medfødt ledningsforstyrrelse i hjertet til fosteret, også kalt hjerteblokk. Ved positiv anti-SSA og/eller anti-SSB antistoffer hos mor bør fosterhjertefrekvens undersøkes ukentlig i svangerskapsuke 16-24 hos fastlege eller jordmor.

Sykdomsaktiviteten kan variere

Sykdomsaktiviteten under et svangerskap kan svinge på samme måte som når du ikke er gravid. De aller flest kvinner som går inn i et svangerskap i en rolig fase av sykdommen, vil oppleve lav eller ingen sykdomsaktivitet under graviditeten. For de som opplever en forverring av sykdommen i svangerskap er det som oftest i form av hudutslett, smerter og eventuelt hevelse i ledd og generell tretthet.

Det er viktig at du følges opp av revmatolog, og gynekolog inkludert ekstra ultralydkontroller i svangerskapet. Du skal også ha ordinær svangerskapsoppfølging hos fastlege eller jordmor i kommunen. Les mer om oppfølging i svangerskapet.

Spondyloartritt og gravid

De fleste kvinner med spondyloartritt opplever stabil sykdomsaktivitet i svangerskapet og året etter fødselen.

Selv om man ikke har så stor grad av aktiv betennelse, kan man likevel oppleve slitenhet og mye smerter, særlig i bekkenet. Det kan være vanskelig å skille plager som skyldes sykdommen fra plager som skyldes svangerskapet. Uansett er fysisk aktivitet ofte det beste verktøyet for å forebygge smerter og slitenhet.

Selv om ikke så mange opplever forverring av sykdom etter fødselen, så kan belastningen av sykdommen likevel oppleves større i fasen med småbarn. Du kan amme dersom eventuelle medisiner du bruker er trygge å bruke ved amming.

Det er viktig at du kommer i gang med sikker prevensjon etter graviditeten.

Psoriasisleddgikt og gravid

Dersom du har lav sykdomsaktivitet når du blir gravid er det gode sjanser for lav sykdomsaktivitet i svangerskapet. Ved psoriasisleddgikt er det sånn at også kvinner med aktiv sykdom kan bli bedre i svangerskapet. Psoriasis i huden blir også ofte bedre. Selv om sykdommen er preget av lite aktiv betennelse kan du likevel være plaget av slitenhet og smerter i ledd og bekken.

Ved psoriasisleddgikt er det sjelden med alvorlige svangerskapskomplikasjoner. Det er heller ikke økt risiko for misdannelser hos barnet. Derimot er det vist en sammenheng mellom vedvarende aktiv sykdom og risiko for at barnet blir mindre enn gjennomsnittet. Tilleggstilstander som overvekt, kan påvirke den totale risikovurderingen.

En del kvinner med psoriasisleddgikt vil oppleve forverring av sykdommen i løpet av det første halvåret etter fødselen, men de fleste vil være tilbake i sin vanlige tilstand innen et år etter fødselen. Dersom du har hatt pause fra dine faste medisiner i svangerskapet kan det være viktig å komme fort i gang igjen med behandlingen etter fødsel, for å forebygge oppbluss. Mange medisiner brukt ved revmatisk sykdom er trygge å bruke også ved amming. Det er viktig at du snakker med lege om dette underveis i svangerskapet.

Selv om de færreste opplever forverring av sykdommen, så kan belastningen av sykdommen likevel oppleves større i fasen med småbarn. For best mulig behandling av sykdommen anbefales det oppfølging hos revmatolog i året etter fødselen.

Det er viktig at du kommer i gang med sikker prevensjon etter graviditeten.

Barneleddgikt og gravid

Omtrent halvparten av kvinner med barneleddgikt har ikke leddsymptomer i voksen alder. For disse kvinnene vil et svangerskap vanligvis ikke føre til økte leddplager.

Dersom du har aktiv sykdom i voksen alder bør du planlegge svangerskapet i samråd med lege. Legen vurderer om det er nødvendig med eventuelle forundersøkelser. Dette gjelder også kvinner med systemisk barneleddgikt.

Dersom du har lav sykdomsaktivitet når du blir gravid er det gode sjanser for lav sykdomsaktivitet i svangerskapet.  

Ved barneleddgikt er det sjelden med alvorlige svangerskapskomplikasjoner. Det er heller ikke økt risiko for misdannelser hos barnet. Derimot er det en sammenheng mellom vedvarende aktiv sykdom og risiko for at barnet blir mindre enn gjennomsnittet og fødes noe for tidlig.

En del kvinner med barneleddgikt vil oppleve forverring av sykdommen i løpet av de første månedene etter fødselen, men være tilbake i sin vanlige tilstand innen et år etter fødselen.

Dersom du har hatt pause fra dine faste medisiner i svangerskapet kan det være viktig å komme fort i gang igjen etter fødsel, for å forebygge forverring av sykdommen. Mange medisiner brukt ved revmatisk sykdom er trygge å bruke også ved amming. Snakk med med legen din om dette underveis i svangerskapet.

Selv om de færreste opplever forverring av sykdommen, så kan belastningen av sykdommen likevel oppleves større i fasen med småbarn. For best mulig behandling av sykdommen anbefales det oppfølging i året etter fødselen.

Det er viktig at du kommer i gang med sikker prevensjon etter graviditeten.

Behçets sykdom

Behçets sykdom er en revmatisk vaskulittsykdom, som ofte gir sår i munn og underliv, og i enkelte tilfeller også kan påvirke øyne, ledd, hud, tarm og sentralnervesystemet. Det er også noe økt risiko for blodpropp, men dette er sjeldent.

Svangerskap ved Behçet regnes i utgangspunktet som risikosvangerskap. Risikoen er særlig knyttet til organpåvirkning, tidligere blodpropp og graden av aktiv betennelse.

Sykdomsaktiviteten bør være så lav som mulig i minst seks måneder før svangerskap. Dette er det beste utgangspunktet for lav sykdomsaktivitet og minst mulig komplikasjoner i svangerskapet. 

Du og din revmatolog bør sammen lage en plan for hvilke medisiner du skal bruke mens du er gravid. Det er viktig at du følger rådene fra legen om hvilke medisiner du bør ta, og fortsetter med de medisinene som er vurdert som trygge i svangerskapet.

Det er en noe økt risiko for tidlig fødsel ved Behçet. Høy grad av aktiv revmatisk betennelse også øker risikoen for redusert fødselsvekt og svangerskapsforgiftning. Blodfortynnende medisin reduserer risikoen for komplikasjoner og anbefales hos noen kvinner med Behçet. 

Kvinner med Behçet kan få forverring av sykdommen etter fødselen.. Du bør derfor ha kontroller hos revmatolog og eventuelt andre aktuelle spesialister i året etter fødselen.

Selv om sykdommen er fredelig er det ikke uvanlig å plages med utmattelse. Dette kan opplever ekstra belastende i fasen med små barn. Regelmessig fysisk aktivitet og praktisk hjelp fra familie og venner kan bidra til å forebygge dette.

Det er viktig at du kommer i gang med sikker prevensjon etter graviditeten.

MCTD og gravid

Om du har blandet bindevevssykdom (MCTD) bør du kontakte revmatolog når du ønsker å bli gravide. Sammen med revmatologen legger du en plan for behandling og oppfølging i svangerskapet. Ved påvirkning av nyrer, lunger eller andre indre organer bør også andre spesialister involveres. Ofte er det aktuelt med ny ultralyd av hjertet og pusteprøve i løpet av året før man blir gravid. 

Sykdomsaktiviteten bør være så lav som mulig i minst seks måneder før svangerskap - dette er det beste utgangspunktet for lav sykdomsaktivitet og minst mulig komplikasjoner i svangerskapet.

Svangerskap ved MCTD regnes i utgangspunktet som risikosvangerskap, men det er viktig å få frem at mange har mindre alvorlige former for MCTD, og at det hos de aller fleste går bra. Risiko er først og fremst knyttet til påvirkning av indre organer, høy grad av aktiv betennelse, og tilstedeværelsen av spesielle antistoffer i blodet (ANA med undergrupper, inkludert anti-SSA- og anti-SSB antistoffer, antifosfolipider).

Revmatologen din vil vurderer hvilke medisiner som kan brukes i svangerskapet og hvilke du må slutte med.  Kvinner som bruker Plaquenil® bør fortsette med dette i svangerskapet. Mange med MCTD bør ha blodfortynnende medisin i svangerskapet.

Det finnes ikke gode tall på hvor mange som opplever forverring av MCTD i svangerskapet. Sykdommen varierer mye fra person til person, og det kan være nyttig å se på om sykdommen hos den enkelte ligner mest på leddgikt, SLE, myositt eller systemisk sklerose.

Kvinner med MCTD kan ha økt risiko for

  • redusert fostervekst
  • for tidlig fødsel
  • svangerskapsforgiftning

Dette gjelder først og fremst ved høy grad av aktiv sykdom og ved kjent organpåvirkning. Blodfortynnende medisin reduserer risikoen for komplikasjoner. 

Kvinner med MCTD skal ha oppfølging hos revmatolog og gynekolog i svangerskapet. Det er viktig at det tas urinprøve og blodtrykk ved kontroller - dette er den beste måten å oppdage svangerskapsforgiftning.  

Dersom svangerskapet forløper uten komplikasjoner kan de fleste ha en vanlig fødsel.  

Noen kvinner med MCTD opplever forverring av sykdommen etter fødselen og kvinner med MCTD bør derfor ha kontroller hos revmatolog i året etter fødselen.

Selv om sykdommen er fredelig hos mange er det ikke uvanlig å plages med utmattelse. Dette kan oppleves ekstra belastende i fasen med små barn. Regelmessig fysisk aktivitet og praktisk hjelp fra familie og venner kan bidra til å forebygge dette.

Ved MCTD er det særlig viktig at du kommer i gang med sikker prevensjon etter graviditeten. 

Myositt og gravid

De vanligste formene for myositt er polymyositt og dermatomyositt. Om du har myositt bør du kontakte din revmatolog når du ønsker å bli gravid. Sammen med revmatologen legger du en plan for behandling og oppfølging i svangerskapet. Ved påvirkning av indre organer bør også andre spesialister involveres.

Svangerskap ved myositt regnes som risikosvangerskap. Dette gjelder først og fremst når om du har

  • forhøyet lungearterietrykk
  • sykdom i selve lungene
  • uttalt muskulær svakhet
  • høy grad av aktiv betennelse.

Det bør tas ultralyd av hjertet, pusteprøve (spirometri) og eventuelt bilde av lungene i løpet av det siste året før svangerskapet. 

Sykdomsaktiviteten bør være så lav som mulig i minst seks måneder før svangerskap - dette er det beste utgangspunktet for lav sykdomsaktivitet og minst mulig komplikasjoner i svangerskapet. 

Det er viktig å ikke slutte med medisiner og prevensjon før du har vært hos revmatolog. Medisiner som kan skade fosteret må erstattes av medisiner som kan brukes i svangerskapet i god tid før man blir gravid. Noen kvinner med myositt bør ha blodfortynnende medisin i svangerskapet.

Regelmessig fysisk aktivitet før og under svangerskap er viktig hos alle. Hos kvinner med myositt er det spesielt viktig å vedlikeholde muskelkraft. Du bør derfor tilbys henvisning til fysioterapeut for oppfølging og råd om trening tilpasset både sykdommen og graviditet.

Ved påvist forhøyet lungearterietrykk eller alvorlig påvirkning av selve lungene er risikoen så stor for mor og foster at svangerskap ofte frarådes.

Myositt er sjelden hos unge kvinner og det mangler gode tall på hvor mange som opplever forverring av sykdommen i svangerskapet. 

Kvinner med myositt kan ha økt risiko for redusert fostervekst, for tidlig fødsel og svangerskapsforgiftning. På generelt grunnlag sees disse komplikasjonene først og fremt ved vedvarende aktiv sykdom.

Noen kvinner med myositt opplever forverring etter fødselen og derfor bør du ha kontroller hos revmatolog i året etter fødselen. Selv om sykdommen er fredelig er det ikke uvanlig å plages med utmattelse. Dette kan opplever ekstra belastende i fasen med små barn. Regelmessig fysisk aktivitet og praktisk hjelp fra familie og venner kan bidra til å forebygge dette.

Det er viktig at du kommer i gang med sikker prevensjon etter graviditeten.

Takayasu arteritt og gravid

Takayasu arteritt er en sjelden tilstand med revmatisk betennelse i store blodkar, særlig hovedpulsåren (aorta) og grenene fra hovedpulsåren. Om du har Takayasu arteritt bør du kontakte revmatolog når du ønsker å bli gravid. Sammen med revmatologen legger dd en plan for behandling og oppfølging i svangerskapet. 

Svangerskap ved Takayasu arteritt regnes i utgangspunktet som risikosvangerskap. Risikoen er særlig knyttet til: 

  • hvilke blodkar som er påvirket
  • om det er pågående aktiv betennelse i blodkarene
  • om det er kronisk skade på blodkarene.

Det bør tas nye bilder for å kartlegge utbredelsen av betennelse i blodkar (ofte CT eller MR angiografi). Påvirkning av nyrekarene kan føre til høyt blodtrykk, som er en egen risikofaktor i svangerskapet. Kvinner med Takayasu arteritt med høyt blodtrykk bør vurderes av nyrelege for optimalisering av blodtrykket før, under og etter svangerskapet.  

Sykdomsaktiviteten bør være så lav som mulig i minst seks måneder før svangerskap - dette er det beste utgangspunktet for lav sykdomsaktivitet og minst mulig komplikasjoner i svangerskapet.

Det er viktig å ikke slutte med medisiner og prevensjon før du har vært hos revmatolog. I god tid før man blir gravid må medisiner som kan skade fosteret erstattes av medisiner som kan brukes i svangerskapet. De fleste kvinner med Takayasu arteritt bør ha blodfortynnende medisin i svangerskapet for å forebyggesvangerskapsforgiftning.

Kvinner med Takayasu arteritt kan oppleve forverring i svangerskapet, men det er ikke vist noen klar sammenheng mellom svangerskap og forverring av sykdomsaktivitet.

Det mangler gode tall på hvor mange som opplever svangerskapskomplikasjoner. Ved Takayasu arteritt er det først og fremst risikoen for svangerskapsforgiftning legene vil være oppmerksomme på.

For å redusere risikoen for svangerskapsforgiftning mest mulig er det viktig med:

  • god blodtrykksbehandling 
  • blodfortynnende behandling

Vedvarende aktiv betennelse øker risikoen for redusert fostervekst og for tidlig fødsel, slik at det er viktig å fortsette med medisiner som kan brukes ved graviditet.

Det er viktig at det tas urinprøve og blodtrykk ved kontroller - dette er den beste måten å oppdage svangerskapsforgiftning.  

Det er særlig viktig med blodtrykkskontroll under og rett etter fødselen. Revmatolog bør gjøre både gynekolog og anestesilege oppmerksom på dette, slik at anestesilege kan vurdere kvinnen i god tid før fødselen.

Noen kvinner med Takayasu arteritt opplever forverring etter fødselen og kvinner med denne tilstanden bør derfor ha faste kontroller hos revmatolog i året etter fødselen.

Selv om sykdommen er fredelig er det ikke uvanlig å plages med utmattelse. Dette kan opplever ekstra belastende i fasen med små barn. Regelmessig fysisk aktivitet og praktisk hjelp fra familie og venner kan bidra til å forebygge dette.

Det er viktig at du kommer i gang med sikker prevensjon etter graviditeten.

Granulomatose med polyangiitt (GPA)og gravid

Kvinner med GPA bør kontakte revmatolog når de ønsker å bli gravide. Sammen med revmatologen legger du en plan for behandling og oppfølging i svangerskapet. Ved påvirkning av nyrer, lunger, hjerte eller andre indre organer bør også andre spesialister involveres. Aktuelle organundersøkelser, som pusteprøve (spirometri), bør gjennomføres i løpet av året før man blir gravid.  

Svangerskap ved GPA regnes i utgangspunktet som risikosvangerskap. Risikoen er særlig knyttet til påvirkning av indre organer, som nyrer og lunger. Uttalt påvirkning av øvre luftveier, som subglottis stenose, tas også med i vurderingen. I tillegg er risikoen avhengig av graden av aktiv betennelse.

Sykdomsaktiviteten bør være så lav som mulig i minst seks måneder før svangerskap - dette er det beste utgangspunktet for lav sykdomsaktivitet og minst mulig komplikasjoner i svangerskapet. Blodtrykk bør være velregulert før og under svangerskap - dette er særlig viktig ved nyrepåvirkning.

Det er viktig å ikke slutte med medisiner og prevensjon før du har vært hos revmatolog. Medisiner som kan skade fosteret må erstattes av medisiner som kan brukes i svangerskapet i god tid før man blir gravid. Hos dem som bruker rituksimab er det viktig å planlegge tidspunkt for medisin best mulig før og etter svangerskapet. Noen kvinner med GPA bør ha blodfortynnende medisin i svangerskapet..

GPA er sjelden hos unge kvinner og det mangler gode tall på hvor mange som opplever forverring av sykdommen i svangerskapet. Aktiv sykdom på det tidspunktet du blir gravid er en risikofaktor for fortsatt aktiv sykdom i svangerskapet.

Det er noe økt risiko for redusert fostervekst, for tidlig fødsel og svangerskapsforgiftning ved GPA. Det er særlig ved kjent nyrepåvirkning at legene vil være oppmerksomme på risikoen for svangerskapsforgiftning. Vedvarende aktiv betennelse øker risikoen for alle nevnte komplikasjoner. For å redusere risikoen mest mulig er det viktig med 

  • lavest mulig sykdomsaktivitet
  • god blodtrykkskontroll
  • blodfortynnende medisin hos dem som kan ha nytte av dette. 

Det er ofte gynekolog som vurderer dose og tidspunkt for å slutte med eventuell blodfortynnende før fødselen.  Ved subglottis stenose, lunge- eller hjertepåvirkning bør kvinnen vurderes av anestesilege i god tid før fødselen. 

Noen kvinner med GPA opplever forverring etter fødselen og kvinner med GPA bør derfor ha faste kontroller hos revmatolog i året etter fødselen. Selv om sykdommen er fredelig er det ikke uvanlig å plages med utmattelse. Dette kan opplever ekstra belastende i fasen med små barn. Regelmessig fysisk aktivitet og praktisk hjelp fra familie og venner kan bidra til å forebygge dette.

Det er viktig med oppstart av sikker prevensjon etter graviditeten.

Nasjonalt kvalitets- og kompetansenettverk for svangerskap og revmatiske sykdommer (NKSR)

Hverdager kl. 08:00 - 15:00

Hjelp til både pasienter og helsepersonell.

Norsk revmatikerforbund

22 54 76 00

Tirsdag kl. 10:00 - 15:00

Onsdag kl. 10:00 - 15:00

Torsdag kl. 10:00 - 15:00

Du kan ringe for å snakke med andre med revmatiske sykdommer, som kan gi deg råd og veiledning.

Podcast: Revmamas

En podkast for deg som har en revmatisk sykdom og planlegger svangerskap eller er gravid. 

Du finner den der du vanligvis lytter til podkast, for eksempel Spotify eller Podkaster. 

Trygg mammamedisin

Få råd frå fagfolk om trygg medisinbruk ved graviditet og amming. Tenesta er gratis. 

Nasjonal kompetansetjeneste for svangerskap og revmatiske sykdommer. Veileder i svangerskap og revmatiske sykdommer.[Internett].Trondheim: St. Olavs hospital [hentet 2021-01-04]. Tilgjengelig fra: https://www.stolav.no/nksr

Innholdet er levert av Nasjonalt kvalitets- og kompetansenettverk for svangerskap og revmatiske sykdommer (NKSR)

Nasjonalt kvalitets- og kompetansenettverk for svangerskap og revmatiske sykdommer (NKSR). Graviditet og ulike revmatiske sykdommer. [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; oppdatert tirsdag 10. oktober 2023 [hentet søndag 21. april 2024]. Tilgjengelig fra: https://www.helsenorge.no/gravid/svangerskap-og-revmatiske-sykdommer/svangerskap-og-ulike-revmatiske-sykdommer/

Sist oppdatert tirsdag 10. oktober 2023