Graviditet og ulike revmatiske sykdommer

De revmatiske sykdommene arter seg ulikt i et svangerskap. Den revmatiske sykdommen kan påvirke svangerskapet, og svangerskapet kan påvirke den revmatiske sykdommen i ulik grad. Det er derfor viktig å planlegge svangerskapet.

Kvinne sitter i lenestol og leser — Illustrasjon: synlig.no

Har du en revmatisk sykdom og ønsker å bli gravid, bør du planlegge graviditeten mens sykdommen er i en rolig fase. Legen din skal alltid vurdere hvilken risiko et svangerskap har for deg, ut fra hvilken type revmatisk sykdom du har og hvor alvorlige plagene dine er.

I forbindelse med planlegging av et svangerskap, har mange med revmatiske sykdommer spørsmål knyttet til arvelighet og muligheten for at de viderefører sykdommen til barna. Det er det liten grunn til å bekymre seg for.

Den generelle risikoen for å utvikle en revmatisk sykdom er i utgangspunktet så lav, at man ikke kan si at disse sykdommene er arvelige i vanlig forstand. Det finnes familier hvor flere har en revmatisk sykdom, men dette er sjeldent.

Leddgikt og gravid

Kvinner med leddgikt reagerer ulikt på graviditet. Mange opplever en bedring av symptomene under svangerskapet. Hos de fleste skjer bedringen i løpet av det første trimesteret, og varer hele svangerskapet. Hos omtrent 40 prosent vil sykdommen imidlertid forbli uforandret eller forverre seg. Det er ukjent hvorfor noen opplever bedring i sykdommen under graviditeten og andre ikke.

I løpet av det første året etter fødselen opplever inntil 60 prosent økt sykdomsaktivitet. Det skjer vanligvis 2-6 måneder etter fødselen. Forverringen vedvarer som regel ikke, og ett år etter fødselen er de fleste på samme nivå som de var før de ble gravide.

Dersom du har hatt pause fra dine faste medisiner i svangerskapet kan det være viktig å komme fort i gang igjen med behandlingen etter fødsel, for å forebygge oppbluss. Mange medisiner brukt ved revmatisk sykdom er trygge å bruke også ved amming. Det er viktig at du snakker med behandlende revmatolog om dette underveis i svangerskapet.

De aller fleste med leddgikt vil oppleve ukompliserte svangerskap, men enkelte studier har vist at høy sykdomsaktivitet kan gi noe økt risiko for for tidlig fødsel, samt lav fødselsvekt hos barnet.

Psoriasisleddgikt og gravid

Rundt 75 prosent av kvinner med psoriasisleddgikt opplever stabil lav sykdomsaktivitet eller remisjon under svangerskapet, og i året etter fødselen.

Cirka 25 prosent opplever imidlertid forverring i løpet av det første halvåret etter fødselen. Forverringen vedvarer som regel ikke, og ett år etter fødselen er de fleste på samme nivå som de var før de ble gravide.

Barneleddgikt og gravid

Omtrent halvparten av kvinner med barneleddgikt har ikke leddsymptomer i voksen alder. For disse kvinnene vil et svangerskap vanligvis ikke føre til økte leddplager.

Dersom du fikk diagnosen i tidlig barnealder bør du planlegge svangerskapet i samråd med revmatolog. Revmatologen skal vurdere om det er nødvendig med eventuelle forundersøkelser, som for eksempel røntgenbilder. Dette gjelder også kvinner med systemisk barneleddgikt.

Omtrent halvparten av kvinner med barneleddgikt har fortsatt aktiv leddsykdom i voksen alder. Rundt 80 prosent av disse kvinnene opplever lav sykdomsaktivitet eller remisjon under svangerskapet.

Mange opplever forverring etter fødselen, ofte allerede seks uker etter. Sykdommen roer seg deretter som oftest til samme nivå som før svangerskapet innen det første året etter fødselen.

Dersom du har hatt pause fra dine faste medisiner i svangerskapet kan det være viktig å komme fort i gang igjen med behandlingen etter fødsel, for å forebygge oppbluss. Mange medisiner brukt ved revmatisk sykdom er trygge å bruke også ved amming. Vi anbefaler at du snakker med behandlende revmatolog om dette underveis i svangerskapet.

De aller fleste med barneleddgikt vil oppleve ukompliserte svangerskap, men en studie har vist noe økt risiko for svangerskapsforgiftning og for tidlig fødsel.

Spondyloartritt og gravid

De fleste kvinner med spondyloartritt opplever stabil sykdomsaktivitet i svangerskapet og året etter fødselen. Mindre enn halvparten har aktiv sykdom i svangerskapet.

Mange opplever forbigående økt sykdomsaktivitet midt i svangerskapet, og dårligere fysisk funksjon, særlig sist i svangerskapet. Dette skyldes nok delvis selve svangerskapets påvirkning av nedre rygg og bekken, men bekkenløsning er ikke hyppigere hos kvinner med spondyloartritt enn hos friske kvinner.

Har du spondyloartritt er det spesielt viktig å være i fysisk aktivitet under svangerskapet. Du kan dra nytte av fysioterapi og et treningsprogram tilpasset sykdommen og graviditeten.

Så lenge sykdommen ikke har ført til betydelig redusert bevegelighet i rygg, hofte og bekkenområde anbefales kvinner med spondyloartritt å føde vaginalt.

Endel opplever bedring etter fødselen, men noen, gjerne de med plager fra andre ledd i tillegg til ryggen, blir verre etter fødselen. Sykdomsaktiviteten pleier å roe seg ned igjen i løpet av året etter fødsel.

De aller fleste med spondylartritt vil oppleve ukomplisert svangerskap, men en studie har vist noe økt risiko for svangerskapsforgiftning og for tidlig fødsel ved aktiv sykdom.

Du kan amme dersom eventuelle medisiner du bruker er trygge å bruke ved amming.

Systemisk Lupus Erythematosus (SLE)

Systemisk Lupus Erythematosus (SLE) er en autoimmun sykdom som påvirker ulike deler av kroppen. Autoimmune sykdommer oppstår når kroppens eget immunsystem går til angrep på egne celler eller organer. Det er flere kvinner enn menn som får SLE. Les mer om SLE hos Norsk revmatikerforbund

Kvinner med SLE kan ha normale svangerskap og føde friske barn. Det er imidlertid en økt risiko for komplikasjoner i svangerskapet, og det er viktig å være forberedt på at det kan oppstå problemer. Det er en økt risiko for å utvikle svangerskapsforgiftning, for tidlig fødsel og å føde barn med lavere fødselsvekt enn forventet. Denne risikoen er nært knyttet til sykdomsaktivitet i svangerskapet, der høy sykdomsaktivitet øker risikoen. Sykdommen bør derfor være i en rolig fase i minimum 6 måneder før man prøver å bli gravid for å redusere risikoen for komplikasjoner. Nyrebetennelse som følge av SLE utgjør en risiko for mor og foster, og det er spesielt viktig at denne er i en rolig fase.

Hvis du tenker på svangerskap, bør du snakke med din behandlende revmatolog om det før du blir gravid. Legen bør vurdere din sykdomsaktivitet og sykehistorie, og det bør tas nye urin og blodprøver. Det er viktig med en grundig medikamentell gjennomgang. Enkelte medisiner må avsluttes i god tid før svangerskapet, og kanskje erstattes med andre medisiner. Det er viktig å fortsette med medisiner som vurderes som trygge i svangerskapet for å redusere risiko for oppbluss og komplikasjoner. Dette gjelder blant annet medikamentet Plaquenil®, som anbefales brukt i svangerskap hos alle kvinner med SLE, så fremt man tåler det. Fra rundt svangerskapsuke 12 anbefales også alle kvinner med SLE å bruke Albyl-E® for å redusere risikoen for svangerskapsforgiftning.

Noen kvinner med SLE har fått påvist antistoffer i blodet som kalles antifosfolipider. Disse antistoffene øker risikoen for blodpropp og spontane aborter. Dersom du har fått påvist disse antistoffene, og tidligere har hatt blodpropp eller erfart spontane aborter, bør du ha forebyggende behandling med blodfortynnende middel fra du planlegger svangerskap.

Noen kvinner med SLE har også antistoffer kalt anti SSA og anti SSB. Disse antistoffene gir litt økt risiko (1-3%) for å få et barn med hjerteblokk (forstyrrelser i det elektriske ledningssystemet i hjertet). Kvinner som har disse antistoffene skal gå ukentlig til fastlege eller jordmor i kommunen for å kontrollere hjertefrekvens hos fosteret mellom svangerskapsuke 16 – 24. Ved eventuelle avvik vil du bli henvist til ekstra ultralyd på sykehuset.

Sykdomsaktiviteten under et svangerskap kan svinge på samme måte som når du ikke er gravid. De aller flest kvinner som går inn i et svangerskap i en rolig fase av sykdommen, vil oppleve lav eller ingen sykdomsaktivitet under graviditeten. For de som opplever en forverring av sykdommen i svangerskap er det som oftest i form av hudutslett, smerter og eventuelt hevelse i ledd og generell tretthet.

Det er viktig at du følges opp av revmatolog, og gynekolog inkludert ekstra ultralydkontroller i svangerskapet. Du skal også ha ordinær svangerskapsoppfølging hos fastlege eller jordmor i kommunen. Les mer om oppfølging før, under og etter svangerskapet.

Det første året etter fødsel opplever en del kvinner med SLE en forverring av sykdommen sin. Det er derfor viktig at man følger opp revmatologiske kontroller i denne perioden med kliniske undersøkelser samt blod- og urinprøver. Du kan amme barnet dersom du bruker medisiner som er ansett som trygge under amming. Det er viktig at du snakker med din behandlende revmatolog om dette underveis i svangerskapet.

Myositt og gravid

Myositt er en sjelden kronisk tilstand med betennelse i muskulatur. Svangerskap må planlegges i samråd med behandlende revmatolog. En plan for hvilke medisiner som skal brukes i svangerskap etableres sammen med behandlende revmatolog. Det er viktig at medisiner som holder sykdommen kontrollert ikke stoppes i svangerskapet.

Før et svangerskap er det viktig at muskelfunksjon, lungefunksjon og eventuelt andre organer som er involvert i sykdommen er vurdert og godt behandlet. Kvinner med myositt skal følges opp både på revmatologisk enhet og ved svangerskapspoliklinikk i svangerskapet, i tillegg til ordinær svangerskapsoppfølging hos fastlege eller jordmor i kommunen. Symptomer som kan oppstå i et svangerskap er muskelsvakhet og redusert lungefunksjon. Redusert svelgfunksjon kan også forekomme.

Det foreligger en økt risiko for for tidlig fødsel og nyfødte med lavere vekt enn forventet. Risikoen er høyest når sykdommen oppstår under svangerskap.

Takayasu arteritt og gravid

Takayasu arteritt er en sjelden kronisk sykdom som fører til betennelse i hovedpulsåren og de store blodåregrenene rundt denne. Svangerskap må planlegges i samråd med behandlende revmatolog. En plan for hvilke medisiner som skal brukes i svangerskap etableres sammen med behandlende revmatolog. Det er viktig at medisiner som holder sykdommen kontrollert ikke fjernes i svangerskapet.

Før svangerskapet er det viktig med en grundig vurdering av sykdomsaktivitet med kartlegging av hvilke blodårer og organer som er påvirket eller skadet. I et svangerskap er det viktig å følge med blodtrykk på begge hender, og eventuelt utvikling av sykdom fra hjerte eller nyrer.
Kvinner med Takayasu arteritt skal følges opp både på revmatologisk enhet og ved svangerskapspoliklinikk i svangerskapet, i tillegg til ordinær svangerskapsoppfølging hos fastlege eller jordmor i kommunen.

Det foreligger en økt risiko for for tidlig fødsel, nyfødte med lavere vekt enn forventet og utvikling av svangerskapsforgiftning. Det er også viktig å kontrollere blodtrykk i dagene etter fødsel.

Sjøgrens syndrom og gravid

Sjøgrens syndrom er en autoimmun bindevevssykdom som fører til tørrhet i slimhinner i blant annet nese, munn, øyne og underliv. Noen få med Sjøgren syndrom vil utvikle sykdom med overgang mot lupus, med påvirkning av indre organer, og det er da spesielt viktig å planlegge svangerskapet i samråd med behandlende revmatolog. En plan for hvilke medisiner som skal brukes i svangerskap etableres sammen med behandlende revmatolog. Det er viktig at medisiner som holder sykdommen under kontroll ikke fjernes i svangerskapet.

Mange med Sjøgren syndrom har antistoffer kalt anti SSA og anti SSB. Disse antistoffene gir litt økt risiko (1-3%) for å få et barn med hjerteblokk (forstyrrelse i det elektriske ledningssystemet i hjertet). Kvinner som er positive på disse antistoffene skal gå ukentlig til fastlege eller jordmor i kommunen for å kontrollere hjertefrekvens hos fosteret mellom svangerskapsuke 16 – 24.

Det er ikke vist økt risiko for for tidlig fødsel eller utvikling av svangerskapsforgiftning hos kvinner med Sjøgrens syndrom.

Granulomatose med polyangitt (tidligere kalt Wegeners Granulomatose) og gravid

Granulomatose med polyangitt (GPA) er en revmatisk blodårebetennelse (vaskulitt) i små- eller mellomstore blodårer. Sykdommen påvirker ofte luftveier og nyrer. Svangerskap må planlegges i samråd med behandlende revmatolog. En plan for hvilke medisiner som skal brukes i svangerskap etableres sammen med behandlende revmatolog. Pasienter med GPA bør fortsette med alle medisiner som er trygge i svangerskap for å redusere risikoen for at sykdommen blir aktiv.

De organene som er påvirket av sykdommen må vurderes før et svangerskap. Sykdommen bør være under god kontroll når man blir gravid. Kvinner med GPA skal følges opp både på revmatologisk enhet og ved svangerskapspoliklinikk i svangerskapet, i tillegg til ordinær svangerskapsoppfølging hos fastlege eller jordmor i kommunen. Mellom 10 – 40 % av kvinner med GPA, opplever en forverring av sykdommen i svangerskapet.

Kvinner som har hatt påvirkning av nyrene som følge av sykdommen sin, har en økt risiko for for tidlig fødsel og utvikling av svangerskapsforgiftning.

MCTD og gravid

MCTD er en systemisk bindevevssykdom som har trekk fra flere andre sykdommer. Svangerskap må planlegges i samråd med behandlende revmatolog. En plan for hvilke medisiner som skal brukes i svangerskap etableres sammen med behandlende revmatolog. Det er viktig at medisiner som holder sykdommen under god kontroll ikke fjernes i svangerskapet.
Sykdommen bør være velkontrollert i det man blir gravid. For kvinner med påvirkning av indre organer som følge av sin MCTD, bør disse vurderes før et svangerskap. Kvinner med MCTD skal følges opp både på revmatologisk enhet og ved svangerskapspoliklinikk i svangerskapet, i tillegg til ordinær svangerskapsoppfølging hos fastlege eller jordmor i kommunen.

Ca 40 – 60 % vil oppleve for tidlig fødsel og få barn med lavere fødselsvekt enn forventet.

Behçets sykdom

Behçets sykdom er en revmatisk vaskulittsykdom, som ofte gir sår i munn og underliv, og i enkelte tilfeller også kan påvirke øyne, ledd, hud, tarm og sentralnervesystemet. Det er også noe økt risiko for blodpropp, men dette er sjeldent.

Svangerskap hos kvinner med Behçets sykdom må planlegges i samråd med behandlende revmatolog. Sykdommen bør være i en rolig, helst inaktiv, fase i minimum seks måneder før svangerskapet. En plan for hvilke medisiner som skal brukes i svangerskap etableres sammen med behandlende revmatolog. Det er viktig at man følger medikamentelle råd, og fortsetter med de medisinene som er vurdert som trygg i svangerskapet.

Det er begrenset kunnskap om Behçets sykdom og svangerskap, men det er rapportert noe økt risiko for prematur fødsel. Det er rapportert om lavere sykdomsaktivitet av Behçets sykdom i svangerskapet, men endel opplever likevel aktiv sykdom. Det vanligste er sår i munn og underliv, utslett og leddhevelser.

Kvinner med Behçets sykdom skal følges opp både på revmatologisk enhet og ved svangerskapspoliklinikk i svangerskapet, i tillegg til ordinær svangerskapsoppfølging hos fastlege eller jordmor i kommunen.