Testing, symptomer og nærkontakter

Mann som snyter seg

Illustrasjon: Helsedirektoratet/Eline Korsnes Sundal

Symptomer på koronavirus

Symptomer på koronavirus kan være feber, hoste, tung pust, hodepine, slapphet, nedsatt lukt- eller smaksans og muskelverk. I noen tilfeller kan også sår hals, rennende eller tett nese og nysing være symptomer.

Er du usikker på om du har symptomer på koronavirus, bør du teste deg.

Covid-19, forkjølelse, influensa eller allergi?

Både covid-19 og influensa er luftveisinfeksjoner, forårsaket av virus. Symptomene på korona er veldig like symptomene på influensa og det kan være vanskelig å skille mellom hva som er hva. Derfor er hovedregelen nå, får du symptomer på luftveisinfeksjon, bør du teste deg for korona.

Dette gjelder også om du får en vanlig forkjølelse.

Symptomene på allergi, kan i noen tilfeller være ganske like symptomene på koronavirus, slik som tett eller rennende nese, nysing, rennende eller kløende øyne og hos noen astmatisk besvær. Pollenallergi gir derimot ikke vondt i halsen, kroppsverk eller feber slik som koronavirus kan.

Les mer om pollenallergi og symptomer.

FHI har laget en tabell med oversikt over typiske symptomer ved luftveisinfeksjon og allergi.

Hva gjør jeg hvis jeg har symptomer?

  • Hvis du er syk, hold deg hjemme.
  • Alle som har symptomer på korona bør teste seg.
  • Hvis du er syk og trenger legehjelp, eller har behov for individuell helserådgivning, kontakt fastlege på telefon eller elektronisk.
  • Har du behov for akutt helsehjelp og ikke kommer i kontakt med fastlegen, ring 116 117.
  • Ved livstruende sykdom eller skade, ring 113.

Testing

Hvor kan jeg testes?

Det er kommunene som har ansvar for testing og de har ulik organisering for testing. Les på hjemmesiden til kommunen du oppholder deg i om hvordan testingen er organisert der du er. 

Finn din kommunes nettside her. 

Hvem bør eller skal testes for koronavirus?

Når bør du teste deg?

Folkehelseinstituttet anbefaler at alle som selv mistenker at de er smittet av covid-19 får anledning til å teste seg. Følgende bør testes:

  • Alle med symptomer på covid-19, inkludert alle med nyoppstått luftveisinfeksjon.
  • Alle som er nærkontakt til en person som har covid-19. Testing bør gjøres både i starten av karantenetiden og etter minst syv døgn etter siste nærkontakt. 
  • Alle som får varsel i Smittestopp-appen.
  • Andre grupper etter vurdering av lege.
  • Alle som selv mistenker at de er smittet av koronavirus.
  • Husstandsmedlemmer til person i reisekarantene.

Også barn bør testes, dette i samråd med foreldre/foresatte. Barn med rennende nese som eneste symptom, som ellers er i god allmenntilstand uten andre tegn på nyoppstått luftveisinfeksjon, behøver ikke å holdes hjemme eller testes.

I situasjoner med store, uoversiktlige utbrudd anbefales det å også teste andre kontakter i miljøet enn de som er definert som nærkontakter. Dette kan for eksempel være arbeidsplasser eller klassetrinn på skoler.

Ved manglende testkapasitet bør grupper testes i prioritert rekkefølge etter kriterier satt av Folkehelseinstituttet, som vurderer og oppdaterer disse fortløpende.

Når skal du teste deg?

Det er i enkelte situasjoner lovfestet at du skal teste deg for koronavirus. Følgende skal derfor testes:

  • Alle som er i smittekarantene og får symptomer på covid-19.
  • Alle som ankommer til Norge og har vært i røde land eller områder de siste 10 dagene. 
  • Alle som er i reisekarantene og får symptomer på covid-19.
  • Alle som er i reisekarantene og som ikke oppholder seg på karantenehotell skal testes dag 7 med PCR-test.

Testing av barn

Dersom barn får nyoppståtte symptomer på luftveisinfeksjon (det siste døgnet), bør barnet holdes hjemme og bli testet for covid-19. Dette gjelder særlig dersom barnet har flere symptomer samtidig eller har nedsatt allmenntilstand.

Har barnet rennende nese som eneste symptom, men ellers i god allmenntilstand, behøver det ikke holdes hjemme eller bli testet. Se Folkehelseinstituttets flytskjema for når barn skal holdes hjemme.

Testing av helsepersonell

Helsepersonell som pendler fra Sverige og Finland har unntak fra karantene dersom de testes minst hver syvende dag. Les mer om testregimet.

Testing kan forkorte karantene

Personer i karantene kan korte ned karantenen dersom de tester negativt på en koronatest som er tatt tidligst syv døgn etter kontakt med smittet person eller ankomst til Norge.

Testen må være en PCR-test, og du er i karantene frem til du får det negative prøvesvaret.

Jevnlig testing og massetesting

I områder med mye smitte kan jevnlig testing av definerte grupper, uavhengig av symptomer og kjent smitteeksponering, være aktuelt. Eksempler er skoler, arbeidsplasser, universiteter/høyskoler.

Da kan alternative testmetoder og prøvematerialer benyttes, for eksempel antigen hurtigtester som man tar selv, testing av spyttprøver eller sammenslåing (pooling) av prøver.

Det er også mulig å masseteste store deler av befolkningen i løpet av et kort og definert tidsrom. Eksempel på dette er testing av en hel region, bydel eller nabolag som en enkeltstående hendelse.  

Les mer om jevnlig testing og massetesting  (FHI)

Når du venter på prøvesvar

Som hovedregel må du som venter på prøvesvar holde deg hjemme til negativt prøvesvar foreligger. Ikke gå på jobb eller skole. Ikke ta offentlig transport eller oppsøk offentlige steder. Hold god avstand til andre, også hustandsmedlemmer.

Mens du venter på prøvesvar, trenger ikke dine nærmeste å være i karantene, men de oppfordres til å følge med på egne symptomer.

Dersom du har testet deg fordi du er i smittekarantene og har utviklet symptomer, skal du i isolasjon frem til du får svar på prøven.

Dersom du tester deg uten at covid-19 sykdom mistenkes (det vil si at du ikke har symptomer, ikke har vært nærkontakt, ikke vært i et rødt land), behøver du ikke å holde deg hjemme til prøvesvar foreligger. Dette kan for eksempel gjelde de som får krav om å teste seg før de får reise inn i andre land eller besøke institusjoner. Denne type testing dekkes ikke av det offentlige.

Prøvesvar

Dersom du har mulighet å logge deg inn på Helsenorge, får du prøvesvar på din koronatest her så snart testprøven er analysert og besvart (normalt en til to dager etter at du har tatt test).

Har du ikke mulighet å logge deg inn på Helsenorge, får du kun prøvesvar dersom du tester positivt. Det kan være at enkelte laboratorier har egne løsninger for å se prøvesvaret på andre måter enn på helsenorge.no, det vil du da få beskjed om.

Ved negativt prøvesvar kan du gå på jobb eller skole når du føler deg frisk og ikke har feber. Dette gjelder selv om du har enkelte symptomer etter du har hatt luftveisinfeksjon. 

Dersom du er i karantene, må du fullføre denne selv om du tester negativt.

Dersom du tester positivt, blir du oppringt av kommunen og du blir satt i isolasjon. Kommunen setter i gang smittesporing, og blir bedt om å opplyse om hvem som er dine nærkontakter de siste 48 timene. Kommunen gir beskjed til nærkontaktene dine om at de må i karantene.

Se svar på koronatesten

Hvis du har blitt testet for covid-19 kan du logge deg inn og se dine prøvesvar her.

Hurtigtester

Hurtigtester er et verktøy som bidrar til å begrense spredning av koronavirus. Testen blir tatt med en bomullspinne i nesen.

Prøvesvar på hurtigtest
Prøvesvaret fra en hurtigtest blir registrert på samme måte som ved en PCR-test.

Det tar opp til 20 minutter før hurtigtesten viser prøvesvaret. Det er den enkelte kommune som bestemmer om du får prøvesvaret ditt på teststasjonen eller om du kan dra hjem og de kontakter deg. Det kan også være at du må vente til prøvesvaret blir publisert på Helsenorge.no.

Er prøvesvaret ditt positivt vil du raskt bli kontaktet av smitteoppsporingteamet i kommunen og satt i isolasjon.

Informasjonstelefonen har ikke tilgang på prøvesvar.

Nærkontakter og smittesporing

Sannsynlig covid-19

Med «sannsynlig covid-19» menes nærkontakt til en person med bekreftet tilfelle av covid-19 som også fyller kliniske kriterier for mistenkt covid-19 (se under) i påvente av testsvar. Et sannsynlig tilfelle må i isolasjon på samme måte som et bekreftet tilfelle. De som bor i samme husstand bør være i karantene i påvente av prøvesvar.

Mistenkt tilfelle av covid-19

Med «mistenkt tilfelle av covid-19» menes en person som fyller følgende kliniske kriterier: akutt luftveisinfeksjon med ett eller flere av følgende symptomer; feber, hoste, tung pust, tap av smak- eller luktesans, eller vurdert av lege som mistenkt covid-19.

Nærkontakter

Alle nærkontakter til en bekreftet smittet person skal i karantene og bør testes. Dersom du er nærkontakt, blir du kontaktet av smittesporingsteam og får beskjed om hva som gjelder for deg.

Du blir definert som nærkontakt hvis du, innen 48 timer før personen med bekreftet smitte fikk de første symptomene, har hatt:

  • mindre enn 2 meters avstand i mer enn 15 minutter,
    eller
  • direkte fysisk kontakt,
    eller
  • direkte kontakt med sekreter (for eksempel spytt, snørr og tårer)

Dersom personen med bekreftet smitte ikke har symptomer, gjelder det innen 48 timer før den positive testen ble tatt.

Dersom du får symptomer når du er i smittekarantene

Dersom du er i smittekarantene og får symptomer, skal du behandles som sannsynlig covid-19. Det betyr at du testes og må i isolasjon frem til prøvesvar foreligger.

Smittesporing

Smittesporing er en omfattende jobb for kommunene. Det er derfor anbefalt å begrense og ha oversikt over hvem som er nærkontaktene dine.

Sykdomsforløp

Sykdomsforløpet kan variere mye fra person til person. 

  • Mildt forløp: Symptomene går over i løpet av én til to uker, og det er sjelden behov for behandling i helsetjenesten.
  • Moderat forløp: Etter fire til sju dager med milde symptomer får noen lungebetennelse med tung pust, forverring av hoste og stigende feber. Dersom du opplever tung pust, bør du kontakte lege. En del vil ha behov for innleggelse i sykehus.
  • Alvorlig forløp: Som ved moderat forløp, men disse personene har i tillegg behov for intensivbehandling. Disse personene kan ha symptomer i tre til seks uker. Dødsfall forekommer hos noen av dem som blir alvorlig syke.

Vi får stadig oppdatert informasjon og kunnskap om risikofaktorer for alvorlig sykdomsforløp av covid-19. Innleggelse på sykehus, intensivbehandling og dødsfall er vanligere hos eldre og personer med underliggende sykdommer.

Det er særlig alder og underliggende sykdom som øker risikoen for alvorlig sykdomsforløp. Unge personer uten kjente risikofaktorer kan også få et alvorlig forløp, men sannsynligheten for det er større dersom de har underliggende sykdommer.