Lungekreft

To hovedgrupper lungekreft

Det finne to hovedtyper av lungekreft: Småcellet lungekreft som utgjør ca. 15 % og ikke-småcellet lungekreft som utgjør 85 %.

Ikke-småcellet lungekreft er den hyppigste formen for lungekreft. Den deles i undergrupper hvor adenokarsinom og  plateepitelkarsinom er de vanligste. Sykdommen klassifiseres i stadier, fra stadium I (minst sykdom) til stadium IV (mest utbredt sykdom). Inndelingen gjøres ut fra størrelsen på svulsten, og om den har spredd seg til lymfeknuter eller andre organer.

Småcellet lungekreft har små celler som deler seg rask og er den mest aggressive typen lungekreft. Svulsten ligger ofte sentralt i lungen. Småcellet lungekreft deles inn i «begrenset » eller «utbredt» sykdom ettersom hvor stor svulsten er og om den har spredt seg til andre organer.

Symptomer ved lungekreft

• Hoste kan være et tidlig symptom på irritasjon i bronkiene. Røykere har ofte røykhoste og for denne gruppen skal man være oppmerksom på endringer i hostemønsteret. Du skal også merke deg nyoppstått hoste som vedvarer over 2-3 uker og som ikke relateres til forkjølelse.
• Kortpustethet er et vanlig symptom ved lungekreft. Opptil 60 prosent av pasientene har pustevansker samtidig med hoste, heshet og pipelyder.
• Blod i spyttet kan man få dersom kreftsvulsten har vokst gjennom bronkialslimhinnen. Det er sjelden store blødninger, men skal alltid tas alvorlig med mindre det foreligger andre sikre årsaker til dette.
• Gjentagende luftveisinfeksjoner kan være et resultat av at svulsten ligger som en hindring eller tilstoppelse i bronkiene.
• Smerter i brystet på grunn av at lungevevet er tomt for luft og har falt sammen kan også være et tidlig symptom. Dette kan i tillegg føre til infeksjoner og kan gi smerter.
• Smerter mellom skulderbladene er rapportert hos flere pasienter. Smertene er relatert til muskelsmerter og noen pasienter oppsøker fysioterapeut for plagene sine. Den fysikalske behandlingen gir imidlertid ikke ønsket resultat.
• Generelle symptomer som slapphet, nedsatt appetitt og vekttap er også vanlige plager hos pasienter med lungekreft.

Ofte oppdages sykdommen tilfeldig ved at man tar røntgenbilde av lungene, i forbindelse med en antatt lungebetennelse.

Symptomene over kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Vårt råd er at man bør ta kontakt med lege dersom symptomene varer i over tre uker.

Risikofaktorer og forebygging

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft. For den som får kreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler behandlingen bedre og har lavere risiko for senskader.

Slik kan risikoen for kreft minskes:

• Være røykfri. Risikoen for å utvikle lungekreft øker med antall sigaretter som røykes, antall år du røyker, røykestart i ung alder og mengde tjære og nikotininnhold i sigarettene. De som røyker er også ekstra utsatt når de i tillegg eksponeres for andre risikofaktorer.
• Måle radon (kreftforeningen.no) i inneluften i boliger og gjør tiltak dersom det er høye verdier. Risikoen for å få lungekreft som følge av radon er rundt 20–25 ganger høyere for røykere enn for dem som aldri har røykt.
• Følge regler ved håndtering av farlige stoffer på arbeidsplassen, for eksempel fra maling, trykkfarger, metallarbeid (nikkel, silisium, krom), maskinarbeid, røyk, stekeos, sveiserøyk, diesel- og trafikkforurensning.
• Være forsiktig om du kommer bort i asbest (kreftforeningen.no) det er mest aktuelt i yrkessammenheng og noen ganger ved privat oppussing av eldre hus.
• Unngå passiv røyking.
• Holde en sunn kroppsvekt, unngå overvekt og fedme. Begrens mengden rødt og bearbeidet kjøtt.
• Begrense alkoholbruket.

Andre faktorer som kan gi økt risiko for kreft:

• Strålebehandling på grunn av annen kreft, men det er sjelden

Lungekreft er sjelden arvelig betinget. Men noen gener eller genvarianter kan ha betydning for utvikling av lungekreft.

Utredning og diagnose

Klinisk undersøkelse omfatter sjekk av lungene, hjertet og grundig leting etter hovne lymfeknuter på halsen, i armhulen, ved kragebeinet og ved kragebeinet.

Røntgen av lungene er en vanlig undersøkelse, og gjerne den første undersøkelsen som blir utført. Denne undersøkelsen kan ikke med sikkerhet utelukke lungekreft. Mistenkes lungekreft, blir pasienten henvist til videre undersøkelser.

CT-undersøkelse gjøres ved mistanke om lungekreft. CT vil kunne vise svulstens størrelse og om den eventuelt har spredt seg til den andre lungen og til lymfeknuter i området.

PET/CT (kreftforeningen.no) er nyttig for vurdering av utbredelse av sykdommen og for vurdering av mistenkelige lymfeknuter, og skal alltid tas ved vurdering av eventuell helbredende behandling.

Bronkoskopi er en mye brukt og viktig undersøkelse ved mistanke om lungekreft. Et kikkertrør inspiserer slimhinnene i luftveiene og man kan ta celleprøve eller vevsprøve fra svulsten eller det mistenkelige området.

Biopsi (vevsprøve) forteller hvilke celletyper svulsten inneholder og gir en presis diagnose. Man gjør diverse undersøkelser av vevsprøven for å kunne skreddersy behandlingen best mulig. Biopsi kan tas i forbindelse med bronkoskopi eller under en CT-undersøkelse.

Endobronkial ultralydundersøkelse (EBUS) brukes ofte som et alternativ til mediastinoskopi for å få oversikt over og ta prøver av eventuelle lymfeknuter i mediastinum.

Møte m​ed legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

• ​Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
• Skriv ned på forhånd det du lurer på.
• Ta med deg noen - det er kan være lett å glemme det som blir sagt.
• Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan evt misforståelser korrigeres.
• Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for lungekreft

Pakkeforløp for lungekreft (helsedirektoratet.no) har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid. Utredningsprosessen skal være mest mulig forutsigbar og minst mulig belastende for deg. Pakkeforløpet beskriver hvor mange dager de enkelte delene av utredningen bør ta og er et nasjonalt standardisert forløp som er faglig basert.

Pakkeforløp for kreft

Om legen din mistenker at du har kreft, vil du bli henvist til pakkeforløp for kreft, som skal gi deg og dine pårørende forutsigbarhet og trygghet.

Pakkeforløp heim for pasientar med kreft

Hvis du får ein kreftdiagnose, blir du inkludert i Pakkeforløp heim for pasientar med kreft, som skal avdekke dei individuelle behova dine for tenester og oppfølging utover sjølve kreftbehandlinga.

Illustrasjon: Mostphotos / Wavebreakmedia

Behandling

Hovedformene for behandling er kirurgi, strålebehandling og medikamentell behandling. Medikamentell behandling kan være cellegift, immunterapi eller målrettet behandling. Ofte er det aktuelt med en kombinasjon av ulike typer behandling. Det som avgjør behandlingsform er sykdomsutbredelse (hvilket stadium sykdommen er i), vevstype (småcellet eller ikke-småcellet) samt  pasientens allmenntilstand og eventuelle andre sykdommer.

Å slutte å røyke før behandlingen starter gir flere fordeler. Det øker blant annet sjansen for god effekt av kirurgi, strålebehandling og cellegift.

Behandling av ikke-småcellet lungekreft

Kirurgi

Ved operasjon av lungekreft fjernes lungelappen svulsten sitter i. Ved store kreftsvulster kan det bli nødvendig å fjerne hele lungen. Hvis det er dårlig lungefunksjon, vil man prøve å fjerne bare svulsten i stedet for hele lungelappen. Det kan bare gjøres når svulsten er liten og begrenset til lungen.

Rundt 25 prosent av pasientene med ikke-småcellet lungekreft blir operert. Etter operasjonen gis ofte cellegift. Hvis sykdommen har spredt seg til andre organer kan den ikke opereres. Da er behandlingen medikamentell behandling, strålebehandling eller en kombinasjon av disse.

Strålebehandling

Mange lungekreftpasienter vil i løpet av sin sykdom ha nytte av strålebehandling. Strålebehandling er aktuelt både som helbredende behandling, for å begrense sykdommen og for å lindre symptomer.

Ved små svulster i lungen, uten tegn til spredning, kan stereotaktisk strålebehandling være et godt alternativ til kirurgi. Ved stereotaktisk strålebehandling (kreftforeningen.no) får man noen få behandlinger med høydose røntgenstråling fra mange vinkler inn mot et lite lokalisert område. Strålene fokuseres direkte inn mot svulsten slik at effekten blir sterkere og omkringliggende vev og organer ikke blir skadet.

Cellegiftbehandling

Cellegift er en sentral behandlingsmetode. Cellegift brukes for å drepe kreftceller. Ved ikke-småcellet lungekreft er behandling med cellegift alene aktuelt ved sykdom som har spredt seg. Cellegift gis da som livsforlengende behandling. Ved sykdom som ikke har spredt seg til andre organer, gis cellegift ofte som tilleggsbehandling etter operasjonen, eller i kombinasjon med strålebehandling.

Viktig å vite om sepsis (blodforgiftning)

Kreftpasienter er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene og vite hva man skal gjøre ved mistanke om sepsis.

Immunterapi

Immunterapi (kreftforeningen.no) aktiverer kroppens eget immunforsvar til å gå til angrep på kreftcellene. Immunterapi har de senere årene vært med på å forlenge livet til mange lungekreftpasienter, men ikke alle har effekt av behandlingen. En analyse av vevsprøven kan si noe om sannsynligheten for at immunterapien vil ha effekt.

Målrettet behandling

Ved spredning av lungekreft kan målrettet behandling (kreftforeningen.no) være aktuelt. Hos noen pasienter finner man genforandringer i svulsten som vi kan rette behandlingen mot.

Behandling av småcellet lungekreft

Småcellet lungekreft blir som regel behandlet med cellegift, eventuelt i kombinasjon med strålebehandling. Det er sjelden at operasjon er aktuelt ved denne type lungekreft da sykdommen ofte har spredt seg utenfor lungene. Småcellet lungekreft er svært følsom for cellegift, men sykdommen kommer ofte tilbake etter noe tid.

Dersom sykdommen er begrenset til en mindre del av lungen gis cellegift i kombinasjon med strålebehandling. Dersom sykdommen har spredt seg utenfor lungen gis først og fremst cellegift alene, da som livsforlengende behandling.

Siden småcellet lungekreft ofte sprer seg til hjernen vurderes forebyggende strålebehandling mot hjernen.

Kliniske studier

​​Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkningen av nye medisiner og behandlingsmetoder.

Spredning av lungekreft

Ubehandlet vil begge typer lungekreft nesten uten unntak spre seg til andre organer. Kreftsvulsten vokser inn i lymfe- eller blodkar, og sprer seg videre gjennom blod- eller lymfebaner. De vanligste stedene lungekreften sprer seg til er lymfeknuter, videre i lungene, skjelett, lever, binyrer og hjerne.

Å leve med kreft

Psykiske reaksjoner

Livet endrer seg når kreft blir en del av det. Mange opplever uvisshet og bekymring. Kreftforeningen har samlet noen råd og forslag til teknikker som kanskje kan hjelpe.

Å være pårørende er utfordrende, og det er mange måter å reagere på. Her er noen råd fra Kreftforeningen spesielt til pårørende.

Hjelp, støtte og møteplasser

Kreftkoordinator i kommunen (kreftforeningen.no) har oversikt over tilbud i nærheten og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp, blant annet gratis rådgivning og rettshjelp, mulighet for økonomisk støtte samt møteplasser, arrangementer og kurs.

Rehabilitering

Rehabilitering skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Spør legen om råd.

Senskader

Flere opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert, og noen får senskader. De fleste vil ikke få alvorlige senskader, men mange vil oppleve noen plager.

Lungekreftbehandling gir bivirkninger som:

• tretthet
• reaksjoner i huden
• sårhet i svelg og spiserør
• kvalme og nedsatt matlyst
• hårtap
• hodepine

Disse bivirkningene er stort sett forbigående og forsvinner gradvis etter avsluttet behandling. Dersom strålebehandlingen er gitt mot lungen kan dette medføre nedsatt elastisitet i lungen slik at lungekapasiteten blir nedsatt.

Dersom spyttkjertler har vært innenfor strålefeltet, kan man få utfordringer med tannhelsen i form av nedsatt spyttsekresjon og tørrhet i munn og slimhinner. Dette er stort sett en varig skade. Her finner du råd om dine rettigheter (kreftforeningen.no) ved eventuelle tannlegeutgifter.

Prognose

I 2022 fikk 3534 mennesker lungekreft i Norge, 1804 menn og 1730 kvinner.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen er det nå 26,5 prosent av mennene og 33,7 prosent av kvinnene som fortsatt lever. Dersom sykdommen oppdages før den har spredd seg (Stadium I), er det 62,6 prosent av mennene og 72 prosent av kvinnene som lever etter fem år.

Hvis sykdommen har spredd seg til andre organer (Stadium IV), er det 6,5 prosent av mennene og 8 prosent av kvinnene som lever etter fem år. Vi vil bare understreke at det er veldig individuelt i forhold til hvordan sykdommen responderer på behandling.

Overlevelsen som ble registrert i 2021 er den høyeste noen gang i Norge – for begge kjønn. I løpet av de siste 20 årene har overlevelsen nærmest doblet seg. At immunterapi har blitt en effektiv behandling for lungekreft har bidratt til økt overlevelse, og det forventes at dette blir enda bedre i fremtiden.

Tallene er hentet fra Kreftregisteret.